Vurdering av blåleddved Lonicera caerulea L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Blåleddved Lonicera caerulea er en middels stor, tettvokst busk fra Mellom- og Nordøst-Europa og Sibir. Den har seksuell frøformering og produserer saftige bærfrukter som fortæres av fugl, og frøene kan spres over lengre avstander. Arten er innført som prydplante og er sannsynligvis blitt plantet siden andre halvdel av 1800-tallet, men med svært sterk økning i bruk de siste 20-30 årene.Arten er mangformig og er beskrevet med flere underarter, til dels i innbyrdes uforenlige systemer, sammenlign f.eks. Browicz (1976, Flora Europaea) med russiske forfattere (Gladkova 1976, Kurbatskij 1996, Nedolushko 1987). En god sammenfatning av den russiske inndelingen finnes hos Skvortsov (1987). Av spesiell interesse er at en av underartene, subsp. edulis, har spiselige bær som gir god saft og syltetøy, og denne kan være dyrket i Norge uten at vi kjenner til det (den dyrkes i Finland). Trolig er det stort behov for revisjon av norsk materiale av blåleddved, også for å finne ut om det kommer fra Mellom-Europa, Russland eller Sibir, eller fra flere av disse stedene.
Utbredelse i Norge
Første belegg av blåleddved er fra 1874 Ak Bærum: Lysaker, dernest fra 1881 No Bodø og Flakstad. Siden blåleddved første gang med sikkerhet ble meldt forvillet i Øf Rakkestad i 1935, har den spredt seg fra plantninger i hager og grøntanlegg i fylkene på Østlandet, i Midt- og Nord-Norge. Antall kjente forekomster har økt voldsomt de siste 20 årene. Økningen i kjente forekomster kan delvis skyldes at samlere er blitt mer oppmerksomme på forvillede planter, men gjenspeiler nok også at blåleddved er i rask spredning. Mørketallet for arten er betydelig. Blåleddved er hardfør, og den blir mye plantet i store deler av landet. Den kan forventes å spres hyppig i fremtiden, og i store deler av landet, til og med nordboreal sone. Da blåleddved først ble funnet i Østfold, ble det spekulert i om den kunne være hjemlig i Norge (Holmboe 1941, Andreassen 1944). Vi antar nå at det som ble funnet i Østfold, var forvillet. Men det er en mer problematisk angivelse fra Alletnjarga i Fi Tana, fra ei skogli. Det finnes herbariebelegg, men vi har ikke vært i stand til å lokalisere det; det ligger kanskje i et finsk herbarium. Avstanden fra de nærmeste sikkert hjemlige forekomstene, i Karelen (Finland/Russland), er imidlertid stor.
Fram til 1970-tallet var planten nesten ikke å se i hager i innlandet og nordpå; den vanlige leddveden i hagene var tatarleddved L. tatarica. Bruken av blåleddved har vært nesten eksponensiell de siste tiårene, og den er nå den vanligste hagebusken i innlandet og nordpå, ved siden av buskmure Dasiphora fruticosa og langt foran andre problemplanter som rynkerose Rosa rugosa og mispler Cotoneaster spp.
Spredningsmåter
Arten er en hageplante. Den er svært hardfør (H7) og er vanlig handelsvare.
Blåleddved har spredt seg fra dyrkning i hager og trolig også noe med tømmertransport. Hoveddelen av spredningen er med fugl.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Spredningen har særlig skutt fart etter 1980, og i løpet av de siste 30 årene har antallet kjente lokaliteter blitt mangedoblet. Blåleddved er registrert i alle fylker med unntak for Hordaland. Med tiden vil den bli utbredt fra boreonemoral helt til nordboreal sone.
Økologisk effekt
Arten vurderes å ha moderat store økologiske effekter. Arten kan etablere seg i en lang rekke naturtyper: rik og fattig bar- og løvskog og blandingsskog, på tørr og fuktig mark, på grunnlendt mark, på steder som er preget av inngrep (ulike typer skrotemark). Den er meget ekspansiv i furuskog og skrinn bjørkeskog f.eks. i Østerdalen, Gudbrandsdalen, Ottadalen, Oppdal og Røros, i skogtyper som mangler busksjikt naturlig, og som spesielt mangler bærproduserende busker. Den tilfører dermed disse naturtypene et helt nytt element. Den antas å fortrenge stedegne arter i økende grad, også potensielt truete/sårbare arter, spesielt i lågurtskog.
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som oftehar gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.
Blåleddved kan også fortrenge hjemlige arter, særlig der den danner kratt og endrer vegetasjonstypens struktur. Den er en av relativt få fremmede karplanter som særlig slår til boreale soner og i innlandsstrøk med et kontinentalt klima.Konklusjon
Blåleddved vurderes til svært høy risiko i norsk natur. Dette skyldes en kombinasjon mellom et stort invasjonspotensial og middels store økologiske effekter knyttet til tilstandsendring i naturtyper gjennom innføring av et busksjikt og fordi arten kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (11 392 km²) og om 50 år (27 500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 4-12 modell oppdagbarhet endres én gang lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 687 lavt anslag 498 høyt anslag 817
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlaglågurtskog ja svak storskala andre - ikke valgt
lågurtskog ja svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som oftehar gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:boreal hei Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:blåbærskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:bærlyngskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:lyngskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:svak bærlyng-lågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:bærlyng-lågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:svak lyng-lågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:lyng-lågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:lågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang (med usikkerhet ned mot svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagblåbærskog nei moderat storskala andre - ikke valgt
lyngskog nei moderat storskala andre - ikke valgt
lyng-lågurtskog nei moderat storskala andre - ikke valgt
bærlyngskog nei moderat storskala andre - ikke valgt
svak bærlyng-lågurtskog nei moderat storskala andre - ikke valgt
bærlyng-lågurtskog nei moderat storskala andre - ikke valgt
svak lyng-lågurtskog nei moderat storskala andre - ikke valgt
lågurtskog ja svak storskala andre - ikke valgt
blåbærskog nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
bærlyngskog nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
lyngskog nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
svak bærlyng-lågurtskog nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
bærlyng-lågurtskog nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
svak lyng-lågurtskog nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
lyng-lågurtskog nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
lågurtskog ja svak storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): blåbærskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lyngskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lyng-lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): bærlyngskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): svak bærlyng-lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): bærlyng-lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): svak lyng-lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): blåbærskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): bærlyngskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lyngskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): svak bærlyng-lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): bærlyng-lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): svak lyng-lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lyng-lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som oftehar gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagboreal hei fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagblåbærskog fremtidig - artsgruppesammensetning
5-10 - ikke valgt
bærlyngskog fremtidig - artsgruppesammensetning
5-10 - ikke valgt
lyngskog fremtidig - artsgruppesammensetning
5-10 - ikke valgt
svak bærlyng-lågurtskog fremtidig - artsgruppesammensetning
5-10 - ikke valgt
bærlyng-lågurtskog fremtidig - artsgruppesammensetning
5-10 - ikke valgt
svak lyng-lågurtskog fremtidig - artsgruppesammensetning
5-10 - ikke valgt
lyng-lågurtskog fremtidig - artsgruppesammensetning
5-10 - ikke valgt
lågurtskog fremtidig - artsgruppesammensetning
5-10 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1424 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 5696 km2 | Fremtidig (50 år): 18000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 11392 km2 | Fremtidig (50 år):27500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 17052 km2 | Fremtidig (50 år):36000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Arten er dokumentert fra alle fylker til og med Finnmark, med unntak av Hordaland. Vi antar at arten også finnes i Hordaland i dag (det er allerede en noe omdiskutert angivelse fra Fi Tana). Forekomstarealet om 50 år er beregnet ut fra beste estimat for ekspansjonshastighet og anslag for forekomstareal.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:boreal hei | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:blåbærskog | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:bærlyngskog | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:lyngskog | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:svak bærlyng-lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:bærlyng-lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:svak lyng-lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:lyng-lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ på artens eget produksjonsareal | Årstall for første observasjon:1874 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:1900 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1935 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført som prydbusk, uvisst hvorfra materialet kommer.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Mellom og Nordøst-Europa, Sibir og Russisk fjerne østen.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Lonicera caerulea 2021.xlsx | Funn tom 2021 | Last ned |
Referanser
- Andreassen, K. (1944). Er Lonicera coerulea viltvoksende i Norge?. Blyttia 2: 25-26.
- Aslan, C. og Rejmánek, M. (2012). Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants. NeoBiota 12: 1-24.
- Browicz, K. (1976). Lonicera L. – In: Tutin, T.G. et al. (eds.), Flora Europaea. 4. Plantaginaceae to Compositae (and Rubiaceae): 46–48.
- Drummond, B.A. (2005). The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine. Northeastern Naturalist 12(1): 33-44.
- Gladkova, V.N. (1987). Lonicera L. – In: Yurtsev, B.A. (ed.), Flora Arctica URSS. X. Rubiaceae–Compositae: 25–29.
- Holmboe, J. (1941). Spredte bidrag til Norges flora. V. Norsk botanisk forening. Meddelelser 1940: 9-44.
- Kurbatskij, V.I. (1996). Caprifoliaceae. – In: Polozhij, A.V. and Peschkova, G.A. (eds.), Flora Sibiri. 12. Solanaceae–Lobeliaceae: 139–147.
- Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. (2013). Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region?. Plant Ecology 214: 49-59.
- Nedolushko, V.A. (1987). Caprifoliaceae Juss. – In: Kharkevicz, S.S. (ed.), Plantae vasculares Orientis Extremi Sovietici, 2: 277–300.
- Skvortsov, A.K. (1987). Blue honeysuckles (Lonicera Subsect. Caeruleae) of Eurasia: distribution, taxonomy, chromosome numbers, domestication. Acta Univ. Uppsala Symb. Bot. 27(2): 165-217.
- Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. (2012). Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia. Biol. Invasions 15(10): 2147-2156.
- Vila, M. & D'Antonio, C.M. (1998). Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California. Ecology 79(3): 1053-1060.
Sitering
Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av blåleddved Lonicera caerulea for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2526
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no