Vurdering av rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus er en fremmed ferskvannsfisk innen solabborfamilien. Den hører opprinnelig hjemme i den nordøstlige delen av Nord-Amerika. Den ble innført til Europa på 1800-tallet og videre til Norge. Arten lever naturlig i små innsjøer og dammer, og foretrekker stille eller sakteflytende vann hvor de kan skjule seg i vegetasjonen. Den ble trolig satt ut i norsk natur en gang på midten/slutten av 1990-tallet. Den ble mest sannsynlig importert til landet som akvariefisk (tidspunktet er ukjent). Hannen er størst, og i gytedrakt har den de flotteste fargene, mens hunnene er lysere. Den blir sjelden over 15 cm og eldre en ti år. Rødgjellet solabbor gyter seint på våren eller tidlig om sommeren ved vanntemperaturer på 15 til 25 grader. Hannene lager små, runde reir på sand- eller grusbunn. Etter gyting vokter de eggene mot eggtyver. Rødgjellet solabbor har en variert diett, fra virvelløse dyr, rester av planter, dyreplankton, snegler og krepsdyr. Større individ kan spise små fisk, bløtdyr og amfibier.
Utbredelse i Norge
Rødgjellet solabbor ble trolig innført til norsk natur en gang på midten/slutten av 1990-tallet. Den ble første gang oppdaget i Einedammen i Asker i 2004 (Sterud & Jørgensen 2006). Bestanden bestod da av flere årsklasser, og det må følgelig ha vært vellykket gyting. Arten døde trolig ut noen år seinere, for den ble ikke påvist ved en ny undersøkelse i 2011 (Lindholm & Myhre 2012). Det ble seinere påvist rødgjellet solabbor i flere dammer og vann i Askerområdet. I 2008 ble den påvist i Spiredammen på Kongslundhalvøya, men nye undersøkelser i 2010, 2011 og 2013 ga imidlertid negativt resultat (Lindholm & Myhre 2012, Holmen & Flydal 2013). I Øvre Drengsrudvann ble det i 2011 dokumentert gyting hos rødgjellet solabbor. Men også denne bestanden har trolig gått tapt, den ble iallfall ikke påvist her to år seinere (Holmen & Flydal 2013). I Østenstaddammen ble det fanget ett individ i 2010, mens en undersøkelse i 2013 ga negativt resultat. I 2011 ble det også påvist rødgjellet solabbor i Nedre Bårdsruddammen i Røyken kommune, Buskerud (Lindholm & Myhre 2012). I 2013 ble den også registrert i Øvre Bårdsruddammen (Holmen & Flydal 2013). Våren 2011 ble det observert rødgjellet solabbor i Molbekktjern litt nord for Moss i Østfold. Ved et prøvefiske året etter ble den imidlertid ikke påvist (Fylkesmannen i Østfold.). Bestanden var likevel ikke utdødd, for det ble tatt en rekke individ her både i 2014 og 2015 (Ole Håkon Heier, NJFF, pers. med.). Det har altså vært satt ut rødgjellet solabbor i flere lokaliteter på Østlandet i seinere år. Mange av bestandene har dødd ut, og pr. 2016 var det kun tre kjente forekomster (Hesthagen & Sandlund 2016a). I de siste åra har imidlertid tallet på bestander av rødgjellet solabbor økt, og pr. 2021 er det antatt at den fantes i rundt 15 lokaliteter (Hesthagen & Sandlund 2022).
Spredningsmåter
Den første introduksjoen i Einedammen var trolig at akvariefisk ble dumpet der. De andre forekomstene kan enten skyldes ytterligere dumpinger eller at individer fra allredere tilstedeværende bestander i naturen ble fanget og flyttet over til nye lokaliteter.
Rødgjellet solabbor ble først dokumentert fra Einedammen i Asker i 2004 (Sterud & Jørgensen 2006). Trolig hadde noen holdt den i akvarium og dumpet fisken i denne dammen. Seinere har den blitt satt ut i flere dammer og tjern i Askerområdet (også Røyken kommune i tidligere Buskerud fylke). Nye introduksjoner kan både være et resultat av nye dumpinger fra akvarier eller flytting av individer fra lokaliteter hvor den allerede har etablert seg.
Dette krever i stor grad en aktiv handling fra mennesker.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet til rødgjellet solabbor vurderes som moderat. I dagens klima er det nok noe begrensa, men forventes økt med pågående klimaendringer. I Europa har arten etablert seg i en rekke ulike vannforekomster, både innsjøer, reservoar, elvesletter og dammer. Flere steder evner den også å etablere tette bestander (Jonsson & Jonsson 2011). Per i dag ligger Norge i nordgrensen for mulig utbredelse på grunn av klima og her har rødgjellet solabbor et lite forekomstareal og finnes i få lokaliteter. Dette vil imidlertid endre seg med pågående klimaendringer.
Økologisk effekt
Den økologisk effekt av rødgjellet solabbor er vurdert til stor, sett i et 50 års perspektiv. I Europa er arten listet blant de ti innførte fiskeartene som har størst skadelig økologisk effekt. I mange land har den etablert seg i en rekke ulike vannforekomster, både innsjøer, reservoar, elvesletter og dammer. Flere steder evner den også å etablere tette bestander (Jonsson & Jonsson 2011). Den spiser mest virvelløse dyr som flatormer, igler, fåbørstemark, fjærmygglarver og øyenstikkerlarver (se Jonsson & Jonsson 2011). I Nederland var tallrikheten av disse næringsgruppene 83 % lavere i dammer med solabbor enn i dammer uten arten (van Kleef et al. 2008). Rødgjellet solabbor kan også beite ned store arter av vannlopper (Daphnia), hvilket kan gi en eutrofieringseffekt. Rødgjellet solabbor spiser omtrent de samme næringsdyrene som noen av våre naturlig forekommende karpefisker, som f.eks. mort. Den kan følgelig føre til konkurranse med slike arter (Copp et al. 2017). Rødgjellet solabbor kan også forårsake at bestander av salamander, fisk- og snegl har gått tilbake i dammer der den blir satt ut. Blant fiskene har abbor og trepigget stingsild gått tilbake i lokaliteter etter innførsel av rødgjellet solabbor. På grunn av ørretens sterke status som sportsfisk, regnes derfor rødgjellet solabbor som skadefisk. Solabbor er vert for mange parasitter fra ulike grupper blant annet protozoer, trematoder, bendelorm, nematoder, igler, bløtdyr og krepsdyr. Undersøkelse av rødgjellet solabbor fra Asker viste at arten var sterkt infisert i gjellene av to parasitter i klassen haptormarker. Den ene av disse har blitt identifisert som Onchocleidus dispar, mens den andre er ukjent (Sterud & Jørgensen 2006). Dette antas å være nye arter for vår fauna. I hvilken grad disse parasittene kan være skadelig for andre fiskearter, er ikke kjent. I England er det vist at rødgjellet solabbor har en negativ effekt på ørret (Copp mfl. 2010). Også i spanske elver konkurrerer solabboren om føde med ørret.
Konklusjon
Rødgjellet solabbor er vurdert til svært høy risiko i et 50-årsperspektiv. I løpet av de siste åra har arten dukket opp i noen mindre vannforekomster på Østlandet. Den ser imidlertid ut til at den har store problemer med å etablere seg i norsk natur under dagens klima. Flere steder har den nemlig dødd ut etter få år. Dette har trolig sammenheng med ugunstige habitat - og temperaturforhold da den trives best i små varme dammer. Arten kan ha flere negative økologiske effekter, feks. gjennom predasjon på virvelløse dyr, som næringskonkurrent til ymse karpefisker, eller ved spredning av parasitter. Kunnskapen om økologiske effekter ved rødgjellet solabbor i Norge er svært mangelfull. Basert på erfaringer fra resten av Europa kan vi anta at både invasjonspotensiale og økologiske effekter raskt bli større pågående klimaendringer.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (48 km²) og om 50 år (180 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2010 Kjent forekomstareal (km2): 12 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 12År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 24 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 24Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2010 til 2022 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 67 m/år. med usikkerhet 0 m/år (mørketall på 0) – 95 m/år (mørketall på 2).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
mort
Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
mort
Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
storsalamander
Triturus cristatus (Laurenti, 1768)NT - Nær truet ja fortrengning begrenset predasjon - annet
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: mort Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: mort Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: storsalamander Triturus cristatus (Laurenti, 1768) Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er veldig lite kunnskap om effekter på stedegne arter i Norge. Det foreligger heller ikke kunnskap om hvilke andre arter som finnes i lokaliteter med rødgjellet solabbor. I en del tilfeller dreier det seg trolig om karuss, og denne velges derfor som eksempel på stedegen art som kan påvirkes. Ørret kan også være en annen stedegen art som påvirkes. Rødgjellet solabbor er listet blant de 10 innførte fiskeartene som har størst skadelige økologisk effekt i Europa. I Europa har arten etablert seg i en rekke ulike vannforekomster, både innsjøer, reservoar, elvesletter og dammer. Flere steder evner de å etablere tette bestander (Jonsson & Jonsson 2011). Den spiser mest virvelløse dyr som flatormer, igler, fåbørstemark, fjærmygglarver og øyenstikkerlarver (Jonsson & Jonsson 2011). I Nederland var tallrikheten av disse gruppene 83 % lavere i dammer med solabbor enn i dammer uten arten. Den kan også beite ned store arter av vannlopper (Daphnia), hvilket kan gi en eutrofieringseffekt i ferskvann. Rødgjellet solabbor spiser omtrent de samme næringsdyrene som noen av våre naturlig forekommende karpefisker, som f.eks. mort. Den kan følgelig føre til konkurranse med slike arter. Rødgjellet solabbor kan også forårsake at salamander, fiske- og sneglebestander har gått tilbake i dammer der den har blitt satt ut. Blant fiskene har abbor og trepigigget stingsild gått tilbake i lokaliteter etter innførselen av rødgjellet solabbor. I spanske elver konkurrerer solabboren med ørret om føden. På grunn av ørretens sterke status som sportsfisk, regnes derfor rødgjellet solabbor som skadefisk. Solabbor er vert for mange parasitter fra ulike grupper blant annet protozoer, trematoder, bendelorm, nematoder, igler, bløtdyr og krepsdyr. Undersøkelse av rødgjellet solabbor fra Asker viste at arten var sterkt infisert i gjellene av to parasitter i klassen haptormarker. Den ene av disse har blitt identifisert som Onchocleidus dispar, den andre er fortsatt ukjent (Sterud & Jørgensen 2006). Dette antas å være nye arter for vår fauna. I hvilken grad disse parasittene kan være skadelig for andre fiskearter, er ikke kjent. Undersøkelser fra England tyder på at rødgjellet solabbor kan ha en negativ effekt på ørret (Copp mfl. 2010).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:humøse grunne innsjøer tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagtrepigget stingsild
Gasterosteus aculeatus Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
trepigget stingsild
Gasterosteus aculeatus Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
Stedegen art: trepigget stingsild Gasterosteus aculeatus Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: trepigget stingsild Gasterosteus aculeatus Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er veldig lite kunnskap om effekter på stedegne arter i Norge. Det foreligger heller ikke kunnskap om hvilke andre arter som finnes i lokaliteter med rødgjellet solabbor. I en del tilfeller dreier det seg trolig om karuss, og denne velges derfor som eksempel på stedegen art som kan påvirkes. Ørret kan også være en annen stedegen art som påvirkes. Rødgjellet solabbor er listet blant de 10 innførte fiskeartene som har størst skadelige økologisk effekt i Europa. I Europa har arten etablert seg i en rekke ulike vannforekomster, både innsjøer, reservoar, elvesletter og dammer. Flere steder evner de å etablere tette bestander (Jonsson & Jonsson 2011). Den spiser mest virvelløse dyr som flatormer, igler, fåbørstemark, fjærmygglarver og øyenstikkerlarver (Jonsson & Jonsson 2011). I Nederland var tallrikheten av disse gruppene 83 % lavere i dammer med solabbor enn i dammer uten arten. Den kan også beite ned store arter av vannlopper (Daphnia), hvilket kan gi en eutrofieringseffekt i ferskvann. Rødgjellet solabbor spiser omtrent de samme næringsdyrene som noen av våre naturlig forekommende karpefisker, som f.eks. mort. Den kan følgelig føre til konkurranse med slike arter. Rødgjellet solabbor kan også forårsake at salamander, fiske- og sneglebestander har gått tilbake i dammer der den har blitt satt ut. Blant fiskene har abbor og trepigigget stingsild gått tilbake i lokaliteter etter innførselen av rødgjellet solabbor. I spanske elver konkurrerer solabboren med ørret om føden. På grunn av ørretens sterke status som sportsfisk, regnes derfor rødgjellet solabbor som skadefisk. Solabbor er vert for mange parasitter fra ulike grupper blant annet protozoer, trematoder, bendelorm, nematoder, igler, bløtdyr og krepsdyr. Undersøkelse av rødgjellet solabbor fra Asker viste at arten var sterkt infisert i gjellene av to parasitter i klassen haptormarker. Den ene av disse har blitt identifisert som Onchocleidus dispar, den andre er fortsatt ukjent (Sterud & Jørgensen 2006). Dette antas å være nye arter for vår fauna. I hvilken grad disse parasittene kan være skadelig for andre fiskearter, er ikke kjent. Undersøkelser fra England tyder på at rødgjellet solabbor kan ha en negativ effekt på ørret (Copp mfl. 2010).
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 36 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (50 år): 32 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 48 km2 | Fremtidig (50 år):180 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 72 km2 | Fremtidig (50 år):200 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark.
Rødgjellet solabbor har i løpet av de siste 10 årene blitt satt ut flere steder i Østfold, Akershus og nedre deler av Buskerud (nå Akershus). Nye spredningsområder vil kunne omfatte Vestfold og nedre deler av Telemark. Klimatiske begrensninger gjør imidlertid at denne karpefisken ikke får noe stort forekomstareal under dagens klima. Den er trolig også konkurransesvak og sårbar for predasjon, og vil ikke oppnå høye tettheter i lokaliteter med mange andre fiskearter. Potensielle lokaliteter vil derfor være mindre tjern og dammer med få andre fiskearter eller tynne bestander. Flere steder har rødgjellet solabbor dødd ut kort tid etter utsetting. Det forventes at imidlertid at potensielt forekomstareal vil kunne øke med pågående klimaendringer.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:humøse grunne innsjøer | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Rødgjellet solabbor har vært holdt som akvariefisk her i landet, men det er ukjent nåe den ble innført. Det må ha vært akvariefisk som ble satt ut i Einedammen en gang kring år 2000. Det er ukjent om de andre forekomstene av rødgjellet solabbor her i landet har sin opprinnelse i denne bestanden, eller om disse bestandene stammer fra annen akvariefisk.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Rødgjellet solabbor var opprinnelig utbredt i østlige og sentrale deler av Nord-Amerika, i Great Lakes, St. Lawrence og øvre deler av Mississippi og det Atlantiske bassenget.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Rødgjellet solabbor ble innført til Europa fra Nord-Amerika i 1880-årene som akvarie-, sports- og damfisk. Den er nå utbredt over store deler av Europa, fra Portugal til sørlige deler av Ukraina, og østover til Dniepr.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Copp GH, Britton JR, Gou Z, Edmonds-Brown VR, Pegg J, Vilizzi L og Davison PI (2017). Trophic consequences of non-native pumpkinseed Lepomis gibbosus for native pond fishes. Biological Invasions 19: 25–41. DOI 10.1007/s10530-016-1261-8
- Copp, G, Stakenas, S. & Cucherousset, J. (2010). Aliens versus natives: interactions between introduced pumpkinseed and indigenous brown trout in small streams of Southern England. Am. Fish. Soc. Symp. 73: 347-370.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2007). Non-native freshwater fishes in Norway: history, consequences and prospects. Journal of Fish Biology 71 (Supplement D):: 173-183.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2022). Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. Norsk institutt for naturforskning . Rapport 2099.
- Holmen, J. & Flydal, K. (2013). Rødgjellet solabbor i Aske rog Røyken kommuner - En statusrapport om forekomst og vurdering av ytrydningstiltak. Fylkesmannnen i Oslo og Akershus, Rapport 6-2013. 28 s.
- Jonsson, N. og Jonsson, B. (2011). Rødgjellet solabbor: ny art i norsk fauna. Naturen 5: s. 203.
- Lindholm, M. & Myhre, L.C. (2012). Rødgjellet solabbor (Lepomis gibbosus) i Asker – status og mulige tiltak. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, Rapport nr. 5/2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, Rapport nr. 5/2012 22s.
- Sterud, E. and Jørgensen, A. (2006). Pumpkinseed Lepomis gibbosus (Linneaus, 1758) (Centrarchidae) and associated parasites introduced to Norway. Aquatic Invations 1, 14: 278-280.
- van Kleef H, van der Velde G, Leuven RSEW og Esselink H (2008). Pumpkinseed sunfish (Lepomis gibbosus) invasions facilitated by introductions and nature management strongly reduce macroinvertebrate abundance in isolated water bodies. Biological Invasions 10: 1481–1490. DOI 10.1007/s10530-008-9220-7
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2519. Nedlastet 08.11.2024
