Vurdering av mandarinand Aix galericulata (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Mandarinanda er en andefugl som er hjemmehørende i Øst-Asia, men som har en stor, forvillet bestand i Europa. Denne bestanden utgjør omtrent 50% av den totale verdensbestanden (Marchant 2016). Arten ble innført til Storbritannia allerede på 1700-tallet. Den forvillede bestanden der vokste fra vel 500 individer på 1960-tallet til 2300 par i 2014 (Holling 2017) og fortsetter å vokse kraftig (Harris m. fl. 2022). Arten hekker og har økt i antall også i flere andre europeiske land, og har sitt kjerneområde i Vest-Europa. Det finnes for eksempel 430-600 par i Tyskland, 200-260 par i Nederland og 80-95 par i Belgia (Gedeon et al. 2014). Arten har videre spredd seg til Nord-Italia, Baltikum og Finland (Keller m.fl. 2020). I 2005 ble den anslåtte hekkebestanden i Europa estimert til ca. 3900 par. Arten er huleruger, og er knyttet til ferskvann omgitt av løvskog. Habitatendringer og jakt i artens opprinnelige leveområder har medført en dramatisk reduksjon i bestanden i øst. Den europeiske bestanden kan derfor være viktig mht bevaring av arten globalt (Anonym 2017).
Utbredelse i Norge
Mandarinand er observert i Norge fra begynnelsen av forrige århundre. De har blitt holdt som parkfugler enkelte steder i Norge, for eksempel i Breiavatnet i Stavanger på 1930-tallet, på Ekeberg i Oslo på 1960-tallet og på Tjøme på slutten av 1960-tallet. Det er få hekkefunn til tross for mange funn pr år. Et par hadde mislykket hekking ved Røros i 1970 og 1971. Det dreide seg trolig om rømte parkfugler (Sollien 1979). Et par med fem unger ble sett i Breiavatnet i juni 1992. Det er med andre ord kun gjort et fåtall hekkefunn i Norge, og arten har ikke fast hekkebestand i Norge. Arten har en klart økende funnfrekvens i Norge, og i perioden 2011-2020 er det i snitt registrert 42 individer pr år i Norge mot for eksempel 23 ind. i perioden 2001-2010 (Winnem 2021). Det er et økende antall observasjoner og individer pr år i nordlige deler av landet.
Spredningsmåter
Arten er populær innen fugleoppdrett, og holdes også i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa (zootierliste.de). Omfang av import til Norge, både med hensyn til antall individer og hyppighet, er ukjent.
Det er en økende funnfrekvens av mandarinand i Norge (Winnem 2021). I perioden 2011-2020 er det i snitt registrert 42 ind. i Norge sammenlignet med 23 ind. i perioden 2001-2010 (Winnem 2021). Det antas at individene som er registrert i Norge har kommet fra hekkebestandene i våre naboland. For eksempel er det dokumentert at en ringmerket mandarinand fra Skottland ble gjenfunnet i Oslo (Keller m. fl. 2020). Arten blir trolig også innført av privatpersoner til private samlinger, men omfanget av dette er ikke kjent, men det er trolig lite. Noen individer rømmer trolig fra slike samlinger.
Invasjonspotensial
Arten vurderes å ha et begrensa invasjonspotensial i Norge. Det observeres et økende antall individer i Norge, men fortsatt forekommer under 50 individer årlig. De aller fleste av disse er hanner. Gjennomsnittlig antall individer per år i perioden 2011-2020 er 42 (Winnem 2021). Det er kun kjent noen få hekkefunn i Norge (sist i 2021). Arten har ikke etablert en permanent hekkebestand i Norge. Det er heller ingen permanent hekkebestand i Danmark (Vikstrøm & Moshøj 2021) eller Sverige (Ottosson et. al. 2012).
Økologisk effekt
Økologisk effekt er vurdert til ingen kjent eller liten. Arten er huleruger og kan potensielt konkurrere om reirplass med kaie, skogdue, kvinand og andre hulerugere, men dette ansees å være av liten betydning (Banks et al. 2008; van Kleunen & Lemaire 2014; Marchant 2016; Carboneras & Kirwan 2017; Miljøstyrelsen 2017). Hybridisering med noen få andearter er kjent fra fangenskap (introgresjon er ikke kjent), men ingen kjente tilfeller utenfor fangenskap (McCarthy 2006).
Konklusjon
Mandarinand Aix galericulata er vurdert til lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til begrensa, og det er ingen kjent til liten økologisk effekt av arten (med usikkerhet til liten effekt).
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (168 km²) og om 50 år (200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (168 km2) og om 50 år (200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 13 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:kalkrik helofyttsump Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagkaie
Corvus monedula Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
skogdue
Columba oenas Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
kvinand
Bucephala clangula (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: kaie Corvus monedula Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: skogdue Columba oenas Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: kvinand Bucephala clangula (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten er huleruger og kan potensielt konkurrere om reirplass med kaie, skogdue, kvinand og andre hulerugere, men dette ansees å være av liten betydning (Banks et al. 2008; van Kleunen & Lemaire 2014; Marchant 2016; Carboneras & Kirwan 2017; Miljøstyrelsen 2017).
-
H. Overføring av genetisk materiale på ingen overføring (med usikkerhet opp mot begrenset til stedegen art). Dette tilsvarer skår 1.
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Hybridisering med noen få andearter er kjent fra fangenskap, men det er ingen kjente tilfeller utenfor fangenskap (McCarthy 2006).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Ukjent
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 168 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 152 km2 | Fremtidig (50 år): 152 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 168 km2 | Fremtidig (50 år):200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 200 km2 | Fremtidig (50 år):252 km2 |
En uteligger ute i havet fjernet. Ved revisjon desember 2022 er forekomstarealet basert på antall individer registrert i snitt i Norge pr år. Basert på at det i snitt har vært 42 individer per år i perioden 2011-2020, og man antar at ett individ okkuperer én rute, kan man beregne forekomstarealet til 42x4 km2 = 168 km2. Dette blir et langt mindre forekomstareal enn det som blir beregnet fra Artskart fordi forekomst i Artskart inkludere samme individ som blir observert på ulike lokaliteter. Anslag av forekomstareal basert på antall individer og ikke antall observasjoner vurderes som mer riktig.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Mandarinand er observert over hele landet, men det er få funn i Troms og Finnmark. Det er et økende antall observasjoner og individer pr år i nordlige deler av landet. Vurderingsperioden er satt til 2017-2021 og kjent forekomstareal er basert på denne perioden. Forekomstarealet er vanskelig å vurdere da samme individ kan være registrert i ulike ruter samme år. Da arten i dag hekker uregelmessig i Norge er det ikke forventet en stor økning i hekkebestanden de neste 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:kalkrik helofyttsump | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:11 - 100 | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:2 - 10 | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1912 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:1992 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Individer som observeres i Norge stammer sannsynligvis både fra innvandring fra etablerte hekkebestander i våre naboland og rømte fugler fra parker og anlegg. Trolig er det overvekt av fugler som har etablerte hekkebestander i våre naboland.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Temperert nemoral: Asia
- Subtropisk uspesifisert: Asia
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 4.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Anonymous (2017). Harmonia. Invasive species in Belgium. http://ias.biodiversity.be/species/all.
- Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
- Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget.
- BirdLife International (2016). Aix galericulata. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22680107A92843837. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22680107A92843837.en. Downloaded on 30 May 2017
- Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2017). Mandarin Duck (Aix galericulata). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52855 on 30 May 2017)
- Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
- Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. (2014). Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider.
- Harris, S.J., Massimino, D., Balmer, D.E., Kelly, L., Noble, D.G., Pearce-Higgins, J.W., Woodcock, P., Wotton, S. & Gillings, S. 2022. The Breeding Bird Survey 2021. BTO Research Report 745. British Trust for Ornithology, Thetford https://www.bto.org/sites/default/files/publications/bbs_report_2021.pdf
- Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
- Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
- Marchant, J. (2016). Mandarin, Aix galericulata. NNSS, GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/ http://www.nonnativespecies.org/factsheet/downloadFactsheet.cfm?speciesId=102
- McCarthy, E. M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
- Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Mandarinand (Aix galericulata) fra www.mst.dk. Hentet 31.05.2017.
- Olsen, T. (i trykk). Sjeldne fugler i Norge i 2021. Fugleåret 2021.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Sollien, A. (1979). Mandarinanda Aix galericulata i Norge. Vår Fuglefauna 2: 29-33.
- van Kleunen, A. & Lemaire, A. J. J. (2014). A risk assessment of Mandarin Duck (Aix galericulata) in the Netherlands. Sovon-report 2014/15. Sovon Dutch Centre for Field Ornithology, Nijmegen 46 sider.
- Winnem. A. 2021. Fugler i Norge i 2020. Rapport fra Norsk faunakomite for fugl (NFKF). Fugleåret 2020. 68-151.
Sitering
Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (2023). Fugler: Vurdering av mandarinand Aix galericulata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2508
