Vurdering av beskambrosia Ambrosia artemisiifolia L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Beiskambrosia Ambrosia artemisiifolia er en ettårig art fra Nord-Amerika. Den har seksuell frøreproduksjon. Arten kommer fra områder med litt varmere klima enn Norge. Vi har foreløpig ikke registrert sikker formering i Norge, men det er ikke utenkelig at det har forekommet. Arten blomstrer trolig så sent at den oftest blir tatt av frosten under blomstring og før eventuell fruktsetting. I Danmark opplyser Hartvig (2015) at den bare unntaksvis setter modne frukter i dag, og i følge Stace (2019) er arten bare tilfeldig i Storbritannia. Arten er bare angitt som tilfeldig i Sverige (se Malörtsambrosia - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)).
Utbredelse i Norge
Arten er siden 1915 (Ho Vaksdal) funnet spredte steder i alle fylker på Østlandet, og på Vestlandet nord til Sogn og Fjordane. Storparten av funnene er fra de siste tiårene. Det er noen gamle møllefunn i ST Skaun og flere i ST Trondheim: sentrale deler av Trondheim by, og to enkeltfunn lengre nord: No Beiarn: Moldjord 2003 og Fi Hammerfest: Hammerfest bykjernen 2002. Arten er ennå i all hovedsak ikke funnet med fruktsetting og heller ikke med reproduserende bestand i Norge, men dataene tyder på at det er helt i grenseland og vi vurderer nå at den såvidt er i gang med selvstendig reproduksjon. De første funnene i Norge ble alle gjort ved møller og skyldtes trolig innførsel med amerikansk korn. Det er ingen funn mellom 1940 og 1950. Fra 1950 dukker arten opp mer regelmessig, trolig innført med amerikansk korn og videre spredt ved at avfallet fra kornrensingen i møllene ble brukt til kraftfôr (før høns) og gjødsel. På 1950- og 1960-tallene er det funn fra over 20 landkommuner, de aller fleste i hønsegårder og grønnsakåkrer. På 1970-tallet kom en ny innførselsmåte med soyabønner til soyamjølfabrikkene i Øf Fredrikstad, Vf Larvik og Ro Eigersund. Funn ved møller og soyamjølfabrikker er gått tilbake, men fra 1980-tallet er det en dramatisk økning i funn knyttet til fôringsplasser for fugl (fuglebrett, under balkonger) og til blomsterkulturer. Mengden av funn etter 2000 (bl.a. over 50 i Oslo alene) kunne tyde på at arten allerede har begynt å reprodusere enkelte steder.
Gjentatte funn på enkelte lokaliteter tolkes nå dithen at arten reproduserer selvstendig utendørs, men vi vet ikke den videre skjebnen til disse funnene. Alternativ angivelse er C0 og vurdering som dørstokkart (som i forrige vurderingsrunde i 2018).
Spredningsmåter
Arten kommer inn i store mengder med korn, sojabønner, fuglefôr og ulike transportmåter. Fruktene henger ved og spres med dyr.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er moderat (med usikkerhet ned til begrenset), en kombinasjon av lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet (med usikkerhet ned til lav). Den kritiske parameteren for arten er temperatur; en marginal temperaturøkning vil være nok til at arten starter reproduksjon og danner bestander. Sjansene for etablering økes dessuten sterkt av nåtidas innførsels- og spredningsmåter med fuglefrøblandinger.
Økologisk effekt
Det er ingen kjent eller antatt negativ økologisk effekt knyttet til arten foreløpig i Norge. Arten omtales imidlertid som en av de verste invasive artene i Europa (Skálová mfl. 2019), hovedsakelig noe lenger sør i Europa. I Belgia er det derimot angitt at det er usannsynlig at den kan utkonkurrere andre arter fordi den i all hovedsak koloniserer vegetasjonsfri mark (se Branquart mfl. 2007). Hovedproblemet med den er at den er en av de mer alvorlige pollenallergiplantene, hovedsakelig i Nord-Amerika hvor arten kommer fra (se Ragweed Pollen Allergy | AAFA.org), men også sør i Europa (Chen mfl. 2018). Dette kan dermed på sikt også bli et problem hos oss (se f.eks. Ramfjord 2003 og en rekke oppslag i media). Helsemessige effekter på mennesket ligger imidlertid utenfor de effektene som inngår i denne rent økologiske vurderingen. Angitte økologiske effekter anses ikke å kunne passere noen av metodens terskelverdier innen vurderingsperioden; arten er knapt reproduserende hos oss foreløpig.
Konklusjon
Beiskambrosia Ambrosia artemisiifolia vurderes å ha en lav økologisk risiko. Dette skyldes invasjonspotensialet alene som er vurdert til moderat med usikkerhet ned til begrenset. Arten har trolig akkurat tippet grenset for å kunne reprodusere i landet, og det er opplagt at klimaendringene øker sannsynligheten for at dette vil kunne skje i stadig større omfang.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (12 km²) og om 50 år (72 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (12 km2) og om 50 år (72 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 56 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Pågående og forventete klimaendringer er årsaken til at vi vurderer denne arten som potensielt reproduserende i norsk natur.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 4 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år): 48 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 12 km2 | Fremtidig (50 år):72 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 16 km2 | Fremtidig (50 år):96 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
Ettersom arten ikke er funnet med sikker reproduksjon noe sted i Norge, blir estimert utbredelse om 50 år helt hypotetisk. Vi antar at funnserien i Øf Moss: Kambo mølle i perioden 2004-2008 teller som selvstendig reproduksjon og legger inn at dette utgjør dagens kjente forekomstareal. Vi spår at den vil etablere seg først i boreonemoral sone og i kystfylkene til og med Hordaland, og med et begrenset forekomstareal og velger en seksdobling av forekomstarealet 50 år fram i tid knyttet til at den er på brinken til reproduksjon og vil dra nytte av de forventede klimaendringene.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av frø (ikke mat) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Gjentatte funn på enkelte lokaliteter tolkes nå dithen at arten reproduserer selvstendig utendørs, men vi vet ikke den videre skjebnen til disse funnene. Alternativ angivelse er C0 og vurdering som dørstokkart (som i forrige vurderingsrunde i 2018).
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Kommet inn med korn-, soya- og fuglefrøimport, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Vidt utbredt i Nord-Amerika, særlig i præriebeltet.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Asia og Europa
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Ambrosia artemisiifolia 2022.xlsx | Oppdatert utbredelsesfil | Last ned |
Referanser
- Branquart E, Vanderhoeven S, Van Landuyt W, Van Rossum F, Verloove F (2007, oppdatert 2010). Invasive species in Belgium: Ambrosia artemisiifolia. http://ias.biodiversity.be/species/show/34
- Chen K-W, Marusciac L, Tamas PT, Valenta R og Panaitescu C https://www.karger.com/Article/Pdf/487997
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Ramfjord H (2003). Beiskambrosia: En ny allergenspreder i Norge?. Fagbladet Allergi i praksis 1: 44-46.
- Skálová H, Guo W-Y, Moravcová L og Pyšek P (2019). Performance of Ambrosia artemisiifolia and its potential competitors in an experimental temperature and salinity gradient and implications for management. Management of Biological Invasions 10(2): 359–376.
- Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av beskambrosia Ambrosia artemisiifolia for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2493. Nedlastet 19.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no