Vurdering av Crepidula fornicata (L. 1758)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Tøffelsnegl, Crepidula fornicata, kom første gang til Europa fra Nord-Amerika og til Liverpool Bay i Storbritannia i 1872, men denne populasjonen døde raskt ut (JNCC 2011). En ny etablering skjedde med en import av østers (Crassostrea virginea) til Essex i England i 1887 til 1890. Arten forekommer på hardbunn og grov grusbunn, sittende på blåskjell, østers eller andre skalldyr. Siden arten trenger et hardt underlag å feste seg på, forekommer den gjerne sammen med muslinger som lever i tette populasjoner. Arten er en filterføder som kan filtrere partikler ned til 2-5 µm diameter ut av vannkolonnen. Den er tvekjønnet, som først er hann (protandrisk hermafroditt ) med forholdsvis høy reproduksjonsevne (Jensen 2010; Pechenik m.fl. 2017).
Utbredelse i Norge
De første norske funn av tøffelsneglen var av tomme skall funnet i strandkanten litt sør for Grimstad i 1958 (Bergan 1969), og sommeren 1961 ble det første funn av en levende tøffelsnegl gjort ved Kragerø. I 1962 ble tøffelsneglen også funnet levende på 10-15 m dyp ved Skåtøy ved Grimstad (Semb-Johansson 1963). Arten finnes nå på en rekke lokaliteter langs kysten av Sør- Norge og oppover Vestlandet. Mest vanlig er funn av enkelte individer, men større populasjoner finnes nå på en rekke steder.
Spredningsmåter
Arten har pelagiske larver og den mest sannsynlige årsak til introduksjon i Norge er larvetransport med kyststrøm eller ballastvann. Arten kan også ha kommet hit som blindpassasjer på importerte Stillehavsøsters, eller som på påvekst på fartøy eller drivgods.
Arten kan spres videre i norsk natur med larver som fraktes med havstrømmer eller ballastvann i fartøy som går mellom norske havner. Den kan også spres som påvekst på fartøy og drivgods.
Invasjonspotensial
Tøffelsnegl er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale basert på høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Situasjonen langs den franske kanalkysten tilsier at arten har potensiale til å bli invaderende også i Norge særlig ved høyere temperaturer. Trolig er artens invasjonspotensial begrenset av vintertemperatur (Eno m.fl. 1997), men en studie av Pechenik m.fl. (2017) viste at arten har høy fekunditet også i spredningsfronten nordover.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha liten til middels økologisk effekt. Den konkurrerer om plass og mat med andre invertebrater som filtrerer vannsøylen etter næring (Jensen 2010, Blanchard 1997), og kan ha en potensiell negativ effekt på stedegne skjell som blåskjell og flatøsters. I østersoppdrett i utlandet er tøffelsneglen sett på som en konkurrent til østersarter om plass og næring.
Konklusjon
Tøffelsnegl Crepidula fornicata er vurdert til kategorien høy risiko HI med usikkerhet mot svært høy SE. Dette er basert på et stort invasjonspotensial og liten til middels økologiske effekter.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (280 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 68 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 68År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 120 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 120Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 216 m/år. med usikkerhet 152 m/år (mørketall på 1) – 264 m/år (mørketall på 3).
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang (med usikkerhet opp mot fortrengning i begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagøsters
Ostrea edulis L., 1758LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
blåskjell
Mytilus edulis L., 1758LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om mat - ikke valgt
Stedegen art: østers Ostrea edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagEufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fast fjærebeltebunn nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast fjærebeltebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Vil konkurrere med en rekke filterfødende organismer. Sannsynligvis mest overlapp med de nevnte :Blåskjell, flatøsters og urskjell. Blanchard (1997), Jensen (2011).
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagfast fjærebeltebunn nå - artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
eufotisk marin sedimentbunn nå - enkeltartssammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Klimaendringer (i betydningen temperatureøking) vil sannsynligvis muliggjøre større bestander og ekspansjon nordover langs Vestlandet.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 120 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 140 km2 | Fremtidig (50 år): 400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 280 km2 | Fremtidig (50 år):500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 360 km2 | Fremtidig (50 år):600 km2 |
3 funn som ikke var lagt inn i artskart er lagt til (Vivian Husa pers. obs)
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Nordsjøen og Skagerrak.
Antatt utbredelse
Buskerud, Vest-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Basert på det temperaturregimet den har etablert reproduserende bestander under i dag, må vi forvente en videre ekspansjon nordover under de modellerte sjøtemperaturene. Pechenik et al.(2017) fant ingen tegn til temperaturstress (målt som egg-antall og eggmasse) på kjønnsmodne hunner samlet i Arendalsregionen. Kjent utbredelse til Hordaland.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fast fjærebeltebunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:eufotisk marin sedimentbunn | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Har muligens hatt sekundærspredning til Norge fra europeiske bestander, men en kan ikke utelukke at individer kan ha fulgt med import av stillehavsøsters. Arten kan også ha kommet til Norge som påvekst på fartøy og drivgods og som larver i ballastvann.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
Østkysten av det Noramerikanske kontinent fra 47 N (Canada) til Maxicogulfen og de karibiske øyer, Blanchard, (1997)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Stillehavet nordlig
- Middelhavet
Stillhavskysten (Nordvestlige USA) Østkysten av USA og Canada til Mexicogulfen, Spania og Middelhavet, det europeiske kontinentet, Storbrittania, Norge, Sverige og Danmark, Japan, Blanchard (1997).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- (2011). Crepidula fornicata. JNCC (Joint Nature Concervation Committee) 1711. http://jncc.defra.gov.uk/page-1711
- Arne Semb Johansson (1963). Tøffelsneglen (Crepidula fornicata L.), et nytt element i norsk fauna. Fauna 16: 16-22.
- Blanchard, M. (1997). Spread of the Slipper Limpet (Crepidula fornicata) in Europe. Current State and Consequences. Scientia Marina 61 (Sup 2): 109-118. http://www.scirp.org/(S(i43dyn45teexjx455qlt3d2q))/reference/ReferencesPapers.aspx?ReferenceID=1487536
- Dommasnes, Are Schram, Thomas (1973). Nytt funn av tøffelsnegl, Crepidula fornicata L.) i Norge. Fauna 26: 249-252.
- Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. (1997). Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
- Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
- Graham, Alastair (1988). Molluscs: Prosobranch and Pyramidellid Gastropods - keys and notes for the identification of the species. Synopses of the British Fauna (New Series) 2 (Second edition): 1-662.
- Husa V, Agnalt A-L, Svensen R, Rokkan Iversen K, Steen H, Jelmert A, Farestvedt E, Peter-sen H. (2013). Kartlegging av fremmede marine arter i indre og ytre Oslofjord. Utredning for DN 4-2013. Direktoratet for naturforvaltning 29. http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/Publikasjoner/Oppdragsrapporter/DN-utredning-4-2013_nett_FINAL.pdf
- Jensen, Kathe R. Knudsen, Jørgen (1995). Annotated checklist of recent marine molluscs of Danish water. 73.
- Jensen. K.R. (2011). Marine invasive species in Nordic waters - Fact Sheet , Crepidula fornicata. NOBANIS - Marine invasive species in Nordic waters - Fact Sheet , Crepidula fornicata https://www.nobanis.org/globalassets/speciesinfo/c/crepidula-fornicata/crepidula-fornicata.pdf
- Kjersti Sjøtun (1997). A new observation of Crepidula fornicata (Prosobranchia, Calypraeidae) in western Norway. Sarsia 82: 275-276.
- O’Rourke, E. and O’Flynn, C. (2014). Risk Assessment of Crepidula fornicata. http://nonnativespecies.ie/wp-content/uploads/2014/03/Crepidula-fornicata-Slipper-Limpet.pdf
- Pechenik, J.A., Diederich, C., Browman, H.I., and Jelmert, A. (2017.). Fecundity of the invasive marine gastropod Crepidula fornicata at the northern extreme of its range. Invertebrate Biology (in press)
- Per Bergan (1969). Tøffelsneglen i Norge. Fauna 22: 175-280.
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
Sitering
Jelmert A, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Mortensen S (2023). Mollusca: Vurdering av Crepidula fornicata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2486
