- Fremmedartslista 2023 >
- Trioza apicalis
Vurdering av gulrotsuger Trioza apicalis Foerster 1848
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Gulrotsuger Trioza apicalis er først og fremst et alvorlig skadedyr innen kommersiell gulrotdyrkning. Arten kan forøvrig også leve på en rekke andre skjermplanter (Apiaceae), bl.a. karve, men trolig med et mindre skadeomfang enn på gulrot (Ellgardt 2008). Arten overvintrer på bartrær, først og fremst gran, og mye tyder på at arten også suger plantesaft fra gran (Ellgardt 2008). Trioza apicalis er beskrevet fra Tyskland, og opprinnelig utbredelse er forøvrig ukjent (Láska 2011).
Utbredelse i Norge
Arten ble første gang påvist i Asker i 1921 (Tømmerås 1994). Den har spredt seg over til de områder hvor man har kommersiell gulrotdyrking fra Agder og til Nord-Trøndelag. Gulrotsuger mangler foreløpig på Vestlandet, men det er ikke utenkelig at den vil kunne etablere seg der på sikt.
Spredningsmåter
Siden arten overvintrer på bartrær (gran) er det en mulighet for at denne arten importeres til Norge med planteimport, men dette er ikke dokumentert.
Arten kan trolig introduseres til norsk natur med kommersiell gulrotdyrking og evnt flytting og utplanting av gran, men det er ikke dokumentert. Den har trolig også en god egenspredning.
Arten vil trolig kunne spres i norsk natur gjennom kommersiell gulrotdyrking og flytting og utplanting av gran, samt egenspredning.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensiale. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til over 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet under 50 m/år. Lite har endret seg i artens utbredelse siden Rygg (1977). Utbredelsesområdet vil trolig kunne inkludere Vestlandet. Arten har derfor et begrenset invasjonspotensial.
Økologisk effekt
Gulrotsuger er et kjent skadedyr i gulrotdyrkning. Arten kan til en viss grad også leve på stedegen flora, blant annet karve og gran. Den kan i tillegg overføre bakterier (Munyaneza et al. 2014). Den vurderes derfor å ha ingen kjent økologisk effekt med usikkerhet mot liten.
Konklusjon
Gulrotsuger Trioza apicalis vurderes til lav risiko (LO) gitt et begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (132 km²) og om 50 år (180 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (132 km2) og om 50 år (180 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 21 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:åker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagkarve
Carum carvi L.LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra Norge
gran
Picea abies (L.) H.Karst.LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra Norge
gulrot
Daucus carota L.NA - Ikke egnet nei moderat begrenset fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: karve Carum carvi L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: gran Picea abies (L.) H.Karst. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: gulrot Daucus carota L. Kategori
Rødlista 2021NA - Ikke egnet nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag gulrot
Daucus carota L.Ikke egnet NA nei Candidatus Liberibacter solanacearum kjent for verten og fremmed 1 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Det er usikkert i hvor stort omfang denne paraistten er utbredt i Norge, og hvordan den evnt påvirker stedegen flora.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
---|---|---|
Forekomstareal: Kjent | I dag: 44 km2 | |
Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 88 km2 | Fremtidig (50 år): 132 km2 |
Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 132 km2 | Fremtidig (50 år):180 km2 |
Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 176 km2 | Fremtidig (50 år):220 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Det finnes ingen oversikt over antall lokaliteter for Trioza apicalis, men vi antar et forekomstareal pr fylke. Andel i sterkt endret natur settes til 50%, men er usikkert. Arten er først og fremst knyttet til produksjonsarealer for gulrot, men vil kunne spre seg videre i norsk natur og formere seg der, samt at individene overvintrer på bartrær (som ikke trenger å være "sterkt endret").
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:åker | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
---|---|---|
nåleverk og reproduktive deler av gran | Picea abies (L.) H.Karst. gran | nå |
tofrøbladete | Daucus carota L. gulrot | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
Trioza apicalis er beskrevet fra Tyskland, og opprinnelig utbredelse er forøvrig ukjent (Láska 2011).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Arten er først og fremst utbredt i Nord- og Mellom-Europa, men har spredt seg nordover med kommerisell gulrotdyrking (Rygg 1977). Arten er påvist østover til Mongolia.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Burckhardt, D. (1985). Taxonomy and host plant relationships of the Trioza apicalis Förster complex (Hemiptera, Homoptera: Triozidae). Ent. scand. 16: 415-432.
- Ellgardt , K. (2008). Morotsbladloppan, Trioza apicalis - En litteraturgenomgång, kvalitativa intervjuer och ett fältförsök. Master project in the Horticultural Science Programme. Sveriges Lantbruksuniversitet, SLU 84 s.
- Láska, P. (2011.). Biology of Trioza apicalis – A Review. Plant Protect. Sci. 47(2): 68–77.
- Meadow, R. (2010). Carrot psyllid, Trioza apicalis - biology and control. Bioforsk-rapport 5(151)/2010
- Meadow, R., Folkedal Schjøll, A., Kjølberg Knudsen, G., Høgetveit, L.-A. & Tajet, T. (2013). Håndtering av gulrotsuger (Trioza apicalis) i gulrotdyrking. Prosjekt 2011-2013. https://www.nlr.no/media/ring/1043/Sluttrapport%20Gulrotsuger%202011_2013_endelig%20versjon.pdf
- Munyaneza, J.E., Sengoda, V.G., Sundheim, L. & Meadow, R. (2012). First Report of “Candidatus Liberibacter solanacearum” Associated with Psyllid-Affected Carrots in Norway. Plant Disease 96(3): 454. http://apsjournals.apsnet.org/doi/abs/10.1094/PDIS-10-11-0870
- Rygg, Trygve (1977). Biological investigations on the carrot psyllid Trioza apicalis Förster. Meddelelser Norges Landbrukshøgskole 56 (3): 1-20.
- Tømmerås, B.Å. (red). (1994). Introduksjoner av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 62: 1-141.
Sitering
Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Hemiptera: Vurdering av gulrotsuger Trioza apicalis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2468. Nedlastet 29.11.2024