1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Bonnemaisonia hamifera

Vurdering av krokbærer Bonnemaisonia hamifera Hariot

Rødalger

Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Rødlo/krokbærer Bonnemaisonia hamifera er ei raudalge med ein livssyklus der det inngår to morfologisk svært ulike thalli, eit lite og einrada sporeplantestadium og eit større kjønnsplantestadium. Bortsett frå sporadiske observasjonar av kjønnsplanter på vestlandet og sørvestlandet dominerer sporeplantar omtrent heilt. Dette økslar seg via vegetativ fragmentering, og har dermed stor reproduktiv kapasitet. Sporeplantestadiet til arta er svært vanleg og har stor utbreiing i Norge. Arta veks ofte som påvekstalge på andre algar, men kan også danna ein dominerande vegetasjon i eit belte mange stader i den nedre delen av fjøresona og øvre del av sjøsona. B. hamifera har opprinnelse i det Nordlige Stillehav og er introdusert til den amerikanske og europeiske Atlanterhavskysten. I 2019 blei arten også registrert på New Zealand.

Utbredelse i Norge

Sporeplanter vart observert første gong i Noreg (ved Ålesund) i 1902 av Wille, og funnet skal vera deponert ved Botanisk museum i Oslo, registrert som Spermothamnion turneri. Andre tidlege rapporterte funn i Noreg av denne arta er ved Arendal i 1907 (av Kolderup Rosenvinge) og ved Bergen i 1908 av Kylin. Arta har no sannsynlegvis spreidd seg til dei områda i Noreg der miljøet er slik at arta kan overleva. Sannsynlegvis varierer den lokale utbreiinga med variasjonar i sjøtemperaturar. Printz (1952) beskriv t.d. at arta var vanleg i Oslofjorden på 1930-talet, men forsvann nesten heilt under dei kalde vintrane 1941-1942. Etterpå tok førekomsten av arta seg gradvis opp att. Dei siste 20 åra er det registrert at arten har etablert seg i tette bestander i øvre del av sublittoral sona mange stader i Rogaland og på Vestlandet.

Spredningsmåter

Bonnemaissonia hamifera kan spreia seg vegetativt og kan ha komme til Norge som fragment i ballastvatn. Etter at nye reglar for ballastvatn trådde i kraft er truleg denne spredningsvegen opphørt.  Arten kan idag fylgja med fiskegarn o.l. og spreia seg på den måten, eller veksa på båtskrog eller på anna materiale som blir flytta rundt, som t.d. skjell og flytande søppel. 

Begge stadia i livssyklusen til arta kan spreia seg via fragmentering. Dette gjeld spesielt for sporeplantene som også er det vanlegaste og mest utbreidde stadiet. Eigenspredning av ved hjelp av vegetative fragment er truleg den viktigaste faktorern for spredning i norsk natur, då utvikling av kjønnsplanter frå sporer kun skjer etter varme haustar.

Invasjonspotensial

Bonnemaissonia hamifera er vurdert til å ha eit stort invasjonspotensiale basert på høg median levetid og høge spreingsrater. Arta har stor evne til å spreia seg raskt, og i ei undersøking av spreiingsrater i Middelhavet vart det funne at arta kunne spreia seg ca 32 km per år i den ekspanderande fasen (Mineur et al. 2010).

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha ein moderat økologisk effekt på stadeigne økosystem. Det er lite kjennskap til økologiske effektar av arta, men tetrasporofyttstadiet produserer eit stoff som er giftig for sporer av andre algar, og arta har dermed sannsynlegvis ein lokal effekt på artssamansetnaden der den veks. I Norge er arta ei av dei vanligaste duskforma algane som okkuperer substrat der andre artar har forsvunne og kan ha ein effekt på reetablering av sukkertareskog i Skagerrak. Arta inneheld sekundærmetabolittar som kan ha negativ effekt på andre organismer, og den er dermed lite utsett for beiting frå marine herbivore dyr eller overgroing (Svensson et al. 2013).

Konklusjon

Bonnemaissonia hamifera er vurdert til svært høy risiko SE basert på et stort invasjonspotensiale og moderate økologiske effektar. Arta er vurdert til å ha særlig høg risiko for økologisk effekt fordi den potensiellt kan hindra sukkertare å reetablera seg. Sørlig og nordlig sukkertareskog er i følge Norsk Rødliste for Naturtyper 2018, vurdert som sterkt trua.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (7 800 km²) og om 50 år (15 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2002 Kjent forekomstareal (km2): 12 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     12
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 1 244 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     1 244

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2002 til 2021 og et mørketall på 6 er ekspansjonshastigheten estimert til 2 313 m/år. med usikkerhet 1 635 m/år (mørketall på 3) – 3 271 m/år (mørketall på 12).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    nordlig sukkertareskog nå
    • artsgruppesammensetning
    • enkeltartssammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    eksponert blåskjellbunn nå
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    sørlig sukkertareskog nå
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		2-5
    • kun observasjoner fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arta er registrert som ein av dei viktigaste algane som okkuperer substrat på lokalitetar der sukkertaren har forsvunne i Skagerrak. Det tette dekket av duskforma alger hindrar sukkertaren å reetablera seg (Moy & Christie 2012).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:littoralbasseng-bunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:nordlig sukkertareskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:eksponert blåskjellbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sørlig sukkertareskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:marin undervannseng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Fast fjærebeltebunn nei moderat begrenset allelopati
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fast fjærebeltebunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Nordlig sukkertareskog nei svak begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Sørlig sukkertareskog nei moderat storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    Eksponert blåskjellbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Marin undervannseng nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon allelopati
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Nordlig sukkertareskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sørlig sukkertareskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eksponert blåskjellbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Marin undervannseng
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arta er registrert som ein av dei viktigaste algane som okkuperer substrat på lokalitetar der sukkertaren har forsvunne i Skagerrak. Det tette dekket av duskforma alger antas å hindre sukkertaren å reetablera seg (Moy & Christie 2012). Det er påvist at arta produserer eit kjemisk stoff som kan redusera overlevinga til sporer av andre algar (Svensson et al. 2013). Ved å produsera eit giftig stoff kan arta påverka samfunnsstrukturen i nærområdet der den veks, men dette vil sannsynlegvis ikkje resultera i storskala-effektar. Sukkertare er vurdert til å væra sterkt trua i Skagerrak i følge Rødliste for Naturtyper 2018. Sukkertarepopulasjonene i Skagerrak har dei siste åra vist store variasjonar i forekomsten, på nokre lokaliteter har taren kommet tilbake mens andre er fortsatt dominert av duskforma alger.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    fast fjærebeltebunn nå
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		2-5
    • kun observasjoner fra Norge
    marin undervannseng nå
    • artsgruppesammensetning
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Det er påvist at arta produserer eit kjemisk stoff som kan redusera overlevinga til sporer av andre algar (Svensson et al. 2013). Ved å produsera eit giftig stoff kan arta påverka samfunnsstrukturen i nærområdet der den veks, men dette vil sannsynlegvis ikkje resultera i større tilstandsendring i desse samfunna.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arta vil kunna spreia seg lenger nordover med høgare sjøtemperaturar. I tillegg tyder feltobservasjonar på at arta blir vanlegare rundt fjøremålet etter år med sjøtemperaturar over normalen, og arta vil i slike periodar kunna ha ein større økologisk effekt.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Arta er avgrensa til den strekninga langs kysten der temperaturtilhøva gjer at den kan overleva. I tillegg har dei to stadia i livssyklusen til arten ulike miljøgrenser for reproduksjon. Begge stadia i livssyklusen til arta kan reprodusera gjennom fragmentering, men gametofyttstadiet er kun blitt funne året etter svært varme somre med gode haust-temperaturer, stadig oftere dei siste tiåra. Tetrasprofyttstadiet er svært vanleg og reproduserer gjennom fragmentering. For at tetrasporofyttar skal danna tetrasporer må individa veksa under tilhøve med korte dagar og relativt høg sjøtemperatur. Det vil sei at arta berre produserer sporer etter varme haustar.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 1244 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 3800 km2 Fremtidig (50 år): 7800 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 7800 km2 Fremtidig (50 år):15000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 15600 km2 Fremtidig (50 år):30000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Forekomstareal er basert på innlagte data i artskart, arta er svært vanlig langs kysten og kun eit fåtal av registreringane er lagt inn i databasen, difor blir mørketala store.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):10-20 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:littoralbasseng-bunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:nordlig sukkertareskog kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:eksponert blåskjellbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sørlig sukkertareskog kolonisert areal (%):10-20 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:marin undervannseng kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
  • Norskehavet: åpen kystlinje.
  • Barentshavet sør: ingen.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Arten ble første gang registrert i Europa i 1890 (Katsanevakis et al 2014).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Arta er rapportert å ha sin opprinnelse i det nordvestlige Stillehavet

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Katsanevakis S, Wallentinus I, Zenetos A, Leppäkoski E, Çinar ME, Oztürk B, Grabowski M, Golani D, Cardoso AC (2014). Impacts of invasive alien marine species on ecosystem services and biodiversity: a pan-European review. Aquatic Invasions 9: 391–423.
  • Mineur F, Davies AJ, Maggs CA, Verlaque M, Johnson MP (2010). Fronts, jumps and secondary introductions suggested as different invasion patterns in marine species, with an increase in spread rates over time. Proceedings of the Royal Society B 277: 2693–2701.
  • Moy FE & H Christie (2012). Large scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway. Marine Biology Research 8: 309-321. http://dx.doi.org/10.1080/17451000.2011.637561
  • Printz H (1952). On some rare or recently immigrated marine algae on the Norwegian coast. Nytt Magasin for Botanikk 1: 135-151.
  • Rueness J, Brattegard T, Lein TE, Kufner Lein R, Pedersen A, Sørlie AC (1997). Class Rhodophyceae (Divisjon Rhodophyta), i Brattegard T & Holthe T (red). Utredning fra DN Research Report for DN Nr. 1997-1
  • Svensson JR, Nylund GM, Cervin G, Toth GB, Pavia H (2013). Novel chemical weapon of an exotic macroalga inhibits recruitment of native competitors in the invaded range. Journal of Ecology 101: 140–148.

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Rhodophyta: Vurdering av krokbærer Bonnemaisonia hamifera for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2456. Nedlastet 23.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: HI Høy risiko

Videre lesning