Vurdering av Ips amitinus (Eichhoff, 1872)
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Ips amitinus er en nær slektning av stor granbarkbille (I. typographus). Arten går først og fremst på gran, men også andre bartrær. Det er særlig nylig døde og svekkede trær av mindre dimensjoner som angripes (vindfall, syke og døende), eller trær angrepet av stor granbarkbille. Den ble etablert i Finland på 50-tallet og har spredt seg over grensen i nord til Sverige hvor den regnes som etablert (Beetlebase 2022).
Utbredelse i Norge
Arten ble første gang påvist i Norge i prøver av importtømmer fra Russland og Baltikum i 2002. Overvintrende individer er også påvist ved lagerplass for importert tømmer (Økland og Skarpaas 2006). Relativt vanlig forekommende i importtømmer i 2012 (Hagen mfl. 2013). På bakgrunn av at arten regnes som etablert helt nord i Sverige, kan trolig arten etablere seg i hele Norge der det er barskog, men det er trolig mindre sannsynlig at mer oseaniske soner koloniseres og trolig ikke hele det potensielle utbredelsesområdet. At arten allerede er introdusert jevnlig over en 20-års periode uten at den er dokumentert etablert, tyder på at I. amitinus har et lavere invasjonspotensial enn barkbiller potensielt kan ha i Norge. Dette kan imidlertid endre seg i løpet av vurderingsperioden på 50 år.
Overvintrede eksemplarer er funnet på importtømmer.
Spredningsmåter
Import til innendørsarealer kan skje når tømmer lagres innendørs.
Introduksjoner skjer jevnlig når importert tømmer lagres utendørs.
Etter at arten er introdusert kan egenspredning skje en til to ganger pr år, men til ulike tider avhengig av lokale klimatiske forhold slik at totalt vil spredning kunne skje tallrike ganger pr år fra ulike lokaliteter. Det vil under gunstige forhold være svært mange individer som sværmer årlig.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er beregnet til stort (med usikkerhet til moderat) fordi forventet median levetid er lang og ekspansjonshastigheten er vurdert til mellom 160 og 499 m pr. år (med usikkerhet til mellom 50 og 159 m pr. år). Klimaendringer (varmere og kraftigere tørkeperioder(?) i noen regioner) kan føre til at arten får et større invasjonspotensial enn den ser ut til å ha i dag.
Økologisk effekt
Økologisk effekt kan bli vesentlig i fremtiden og er derfor vurdert til stor. I. amitinus kan øke risikoen for barkbilleutbrudd og er vektor for blåvedsopp. Den kan således medføre vesentlige tilstandsendringer i barskog-naturtyper.
Konklusjon
Ips amitinus er vurdert til kategorien svært høy risiko SE fordi invasjonspotensialet er vurdert til stort i kombinasjon med at økologisk effekt i fremtiden er vurdert til stor.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 206 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlaggran
Picea abies (L.) H.Karst.LC - Livskraftig ja moderat storskala fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra Norge
furu
Pinus sylvestris L.LC - Livskraftig ja moderat storskala fytofagi - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: gran Picea abies (L.) H.Karst. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: furu Pinus sylvestris L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon fytofagi vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ips amitinus vil kunne forsterke barkbilleangrep.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagFastmarksskogsmark nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ips amitinus vil kunne forsterke barkbilleangrep.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagfastmarksskogsmark fremtidig - tresjiktstruktur
- artsgruppesammensetning
- enkeltartssammensetning
5-10 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag gran
Picea abies (L.) H.Karst.Livskraftig LC ja blåvedsopp kjent for verten og stedegen 4 storskala - skriftlig dokumentasjon fra Norge
furu
Pinus sylvestris L.Livskraftig LC ja blåvedsopp kjent for verten og stedegen 4 storskala - skriftlig dokumentasjon fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Klimaendringer (varmere og kraftigere tørkeperioder(?) i noen regioner) kan føre til at arten får et større invasjonspotensial enn den ser ut til å ha med dagens klima.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:5 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:32 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:72 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
På bakgrunn av at arten regnes som etablert helt nord i Sverige, kan trolig arten etablere seg i hele Norge der det er barskog, men det er trolig mindre sannsynlig at mer oseaniske soner koloniseres og trolig ikke hele det potensielle utbredelsesområdet.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):10-20 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):5-10 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| levende eller nylig død bartreved | fremtidig |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av trevirke og treprodukter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av trevirke og treprodukter | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:101 - 1000 | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
Overvintrede eksemplarer er funnet på importtømmer.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
(Utendørs lagring av tømmer er definert som del av norsk natur.)
Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- BeetleBase (2022) http://beetlebase.com/main.asp
- Hagen, Dagmar; Endrestøl, Anders; Hanssen, Oddvar; Often, Anders; Skarpaas, Olav; Staverløkk, Arnstein; Ødegaard, Frode. (2013). Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvei «import av tømmer». NINA Rapport 980: 76.
- Koponen, M. (1975). Distribution of Ips amitinus in Finland in 1950-1973. Annales Entomologici Fennici 41: 65-69.
- Thunes, K. (2007). Ips amitinus. Artsdatabankens faktaark nr. 67.
- Økland, B. & Skarpaas, O. (2006). RISIKOVURDERING AV IPS AMITINUS VED TØMMERIMPORT. Sannsynlighet for introduksjon og effekt på barkbilleutbrudd. 07/2006. Oppdragsrapport fra Skog og landskap.
- Økland, B., Thunes, K., Kvamme, T. (2004). Insekter innført ved tømmerimport Aktuelt fra Skogforskningen 5/2004:.
Sitering
Olberg S, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Coleoptera: Vurdering av Ips amitinus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2430. Nedlastet 08.11.2024
