Arten er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har lite invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Snøgåsa Anser caerulescens er en arktisk art som hekker på tundraen (med tilgang til vann) i Nord-Amerika og på Wrangeløya i Øst-Sibir. En liten bestand av underarten atlanticus hekker på vest-Grønland (Keller m. fl. 2020). Snøgås ble introdusert til Europa tidlig på 1900-tallet, men har i liten grad vært i stand til å etablere viltlevende bestand (for eksempel sammenlignet med kanadagåsa som har klart det). Et lite antall par hekker i Europa (Keller m. fl. 2020). I Storbritannia var det i perioden 2012-2014 1-3 hekkende par (Holling 2017). I Sverige ble snøgjess satt ut i Kalmarsund i 1930-årene og noen par hekket fritt. I senere tid er det i Sverige dokumentert hekkefunn i 1977, 1979, 1980, 1982, 1987. Arten har ikke hekket i Sverige siden 1987, men det er en økende funntrend i Sverige (jfr Artportalen). I Danmark hekket et par i 2016 (Vikstrøm & Moshøj 2020). I Nederland hekket 3 par i 2008 (Boele et al. 2013). I Tyskland hekker 5-8 par (første hekkefunn på 1990-tallet) (Gedeon et al. 2014).

Utbredelse i Norge

Snøgåsa observeres årlig i et lite antall i Norge og små flokker blir også observert. Blant annet ble 6 ind. registrert trekkende ved Lista Fyr 2011 hvorav en av fuglene var fargemerket (fra Tyskland). Et funn fra Svalbard i 2014 er vurdert som et spontant funn fra artens naturlige hekkeområde (Winnem 2021). Trolig vil flere funn betraktes som spontane fra Svalbard og fastlandet, men det er ikke gjort en revidering av norske funn ifht antall funn eller spontanitet pr nå (Tor Olsen, BirdLife pers.medd.). Første funn i Norge ble gjort på Andøya, Nordland i 1889 (5 ind.). Dette kan også ha vært spontant forekommende fugler. Den største utsettingen i Norge er fra 1968-1970 da 40 snøgjess ble importert fra to svenske dyrehager til et parkanlegg på Ekeberg i Oslo. Et par hekket i 1969 i det Østensjøvannet som ligger 2-3 km unna Ekeberg. Hekking ble også påvist samme sted i 1981 og 1983. Fra og med 1981 hekket snøgåsa på noen trebare, kuperte holmer (Skjælholmene) i Bunnefjorden, Nesodden i indre Oslofjord. Det hekket maksimalt 3 par i årene 1993, 1994, 1999 og 2002. Det siste paret hekket på Søndre Skjælholmen i 2006, men fuglene hadde ikke fått fram unger siden 1994 (Bergan 2010). Etter dette døde denne hekkeforekomsten ut av seg selv. I 2011 var det hekkeforsøk mellom snøgås og grågås i Presterødkilen i Vestfold. I årene 2003-2007 var det en hybrid gasse av antatt snøgås x hvitkinngås i Oslo-området. Denne gassen voktet ivrig på de rugende snøgjessene i Bunnefjorden, som da manglet gasse. Det har også vært et mulig hekkeforsøk i Orrevannet, Rogaland i 2010, og mislykket hekking i Kurefjorden, Østfold i 2016. Snøgåsa har dermed ikke lyktes med å etablere seg som hekkefugl i Norge og i andre land i Europa i samme grad som kanadagås.

Spredningsmåter

Arten er populær innen fugleoppdrett, og holdes også i en del zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, blant annet i Danmark (zootierliste.de). Omfang av import til Norge, både med hensyn til antall individer og hyppighet, er ukjent.

Individer som observeres i Norge i dag stammer trolig i stor grad fra innvandring fra etablerte hekkebestander i Europa.  Dette gjelder i særlig grad observasjoner i Sør-Norge. I perioden ca. 1969-2006 hekket arten i Oslo & Akershus (Bergan 2010). I dag er det ingen etablert hekkebestand i Norge da kun tilfeldige hekkefunn er gjort etter at bestanden i Oslo & Akershus døde ut. 

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha lite invasjonspotensial i Norge (med usikkerhet til begrenset). Arten har en liten hekkebestand i Europa, og det er kun tilfeldige hekkefunn i Danmark og Sverige (siste dokumenterte i Sverige er fra 1987. Siste hekkefunn i Norge var et mislykket hekkeforsøk i Kurefjorden, Østfold i 2016 (reiret ble predatert av svartbak). Det kan ikke utelukkes at arten kan etablere hekkebestand i Norge i et 50 års perspektiv, men siden artens naturlige habitat er boreale områder og forekomsten i våre naboland er liten vil trolig ikke et varmere klima begunstige arten slik som hos mange andre arter.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til middels (med usikkerhet til liten). Snøgåsa er aggressiv nær hekkeplassen og kan derfor potensielt påvirke stedegne arter (Banks et al. 2008).

Konklusjon

Snøgåsa Anser caerulescens er vurdert til lav risiko (LO). Invasjonspotensialet er vurdert som lite (med usikkerhet til begrenset), og økologisk effekt er vurdert som middels (med usikkerhet til liten).

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har lite invasjonspotensial (skår 1)

Avgjørende kriterier

Arten har lite invasjonspotensial og har dermed ingen utslag på kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.

Økologisk effekt

Arten har liten økologisk effekt (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • H. Overføring av genetisk materiale på begrenset til stedegen art. Dette tilsvarer skår 2.
    Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    grågås
    Anser anser (Linnaeus, 1758)
    Livskraftig LC nei begrenset
    • annet
    tundragås
    Anser albifrons (Scopoli, 1769)
    Ikke egnet NA nei begrenset
    • annet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • A. Median levetid på mellom 10 og 59 år (med usikkerhet ned mot mindre enn 10 år og opp mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:fjellhei, leside og tundra Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:strandeng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:oppdyrket varig eng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:arktisk permafrost-våtmark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:strandeng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig strandeng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0%. Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ukjent

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ukjent

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fjellhei, leside og tundra kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:strandeng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:oppdyrket varig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:arktisk permafrost-våtmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:strandeng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig strandeng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:1889 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
selvstendig reproduksjon i norsk natur Årstall for første observasjon:1969 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Omkring 1968-1970 ble 40 snøgjess importert fra to svenske dyrehager til et parkanlegg på Ekeberg i Oslo. Kan også opptre spontant.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 7.

Referanser

  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Bergan, M. (2010). Snøgåsa som hekkefugl i Norge – en epoke er over. Vår Fuglefauna 33: 66-72.
  • Bevanger, Kjetil (2005). Nye dyrearter i norsk natur 200.
  • Boele, A., van Bruggen, J., van Dijk, A., Hustings, F., Vergeer, J.-W. & Plate, C. (2013). Broedvogels in Nederland in 2011. Sovon Vogelonderzoek Nederland Sovon-rapport 2013/01
  • Carboneras, C., Christie, D.A. & Kirwan, G.M. (2017). Snow Goose (Anser caerulescens). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52817 on 4 August 2017).
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. (2014). Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider.
  • Holling, M. (2017). Non-native breeding birds in the UK, 2012–14. British Birds 110: 92–108.
  • Kampe-Persson H (2010). Naturalised geese in Europe. Ornis Svecica 20: 155–173.
  • Marchant, J. (2016). Snow Goose, Anser caerulescens NNSS, GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/.
  • McCarthy, E. M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
  • Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Snegås (Anser caerulescens) fra www.mst.dk. Hentet 01.06.2017.
  • Stickler, Øyvind
  • Vikstrøm, T. & Moshøj, C. 2020. Fugleatlas. De danske ynglefugles utbredelse 2014-2017. 840s.

Sitering

Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (2023). Fugler: Vurdering av snøgås Anser caerulescens for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2429