Vurdering av østamerikagråekorn Sciurus carolinensis Gmelin, 1788
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Gråekornet Sciurus carolinensis har sin naturlige utbredelse i det østlige Nord-Amerika, fra Florida og Golfkysten i Texas nord til de store sjøene og det sørlige Canada (sørlige Quebec og Manitoba). Arten er innført til amerikanske og kanadiske delstater vest for den opprinnelige utbredelsen. Den er også innført til Sør-Afrika (Shivambu mfl. 2021) og til Australia (utryddet igjen innen 1973). I både Storbritannia og Italia har den etablert selvstendige og til dels store populasjoner. Med unntak av det nordlige Skottland og de fleste øyene er Storbrittannia nå fullstendig kolonisert av arten (Shuttleworth 2020). I Italia har den voksende populasjoner i nord og i midten av landet (Mori mfl. 2016). I Nederland rømmer årlig enkeltindivder eller blir sluppet løs, men arten formerer seg ikke i det fri (Hollander 2016).
I sitt naturlige utbredelsesområde er arten først og fremst knyttet til frodige løvskoger med rik frøproduksjon (inntil ti eller flere treslag). Gammel eike-hikkory-skog er særlig viktig. På De britiske øyene har gråekornet vist evne til å klare seg i et vidt habitatspekter. Den er der mest tallrik i gamle løvskoger med eik, bøk og edelkastanje, særlig der det også finnes hasselkratt, men opptrer også i blandingsskoger og noen ganger i nærmest ren barskog. Arten utnytter også hekker, parker, hager og urbane områder med store trær (Gurnell mfl. 2008).Gråekornet livnærer seg av frø fra trær (bl.a. eike- og bøkenøtter), blomster og skudd. Den spiser også sopp og animalsk føde (Shuttleworth 2020). Har ett til to ungekull med 2,5-3 unger i året (Dijkstra og Dekker 2008).
Arten kan bli 9 år gammel. Generasjonstiden er satt til 7,6 år (Cassola 2016).
Utbredelse i Norge
Gråekornet er ikke kjent fra Norge.
Spredningsmåter
Arten blir holdt som kjælredyr og den ble inntil nylig forhandlet og avlet frem på kontinentet (bl.a. i Nederland og Belgia).Dyr som ble sluppet løs eller som rømte ble regelmessig observert i naturen. Etter at EU innførte et forhandlingsforbud er risikoen for (ulovlig) import fra EU til Norge minket vesentlig (Dijkstra 2017). Import til zoologiske hager kan forekomme.
Ved eventuell innførsel av gråekorn til zoologiske hager vil det være en fare for rømning og etablering i norsk natur. Fare for rømning fra privat hold vil være som for zoologiske hager.
Med bakgrunn i artens evne til å klare seg i et stort spekter av skogstyper på De britiske øyene må det antas at den også vil kunne overleve, formere og spre seg i Norge. Arten har livsdyktige bestander i Storbritannia og Italia, men det vil ta lang tid før disse gjennom egenspredning når Norge.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er vurdert til å være stort med usikkerhet mot moderat. Bertolino (2008) angir den gjennomsnittlige spredningshastigheten for gråekorn i England med 7,7 km og for Irland med 1,94 km/år. I Italia var ekspansjonen langsom i perioden 1970-1990 (0,33 km/år), men økte til 0,56-0,65 km/år i perioden 1990-2010 (Bertolino mfl. 2013). De lavere tallene for Irland og Italia kan skyldes forekomst av mindre sammenhengende skogsareal der sammenlignet med England. Sammenhengende skoger i Norge vil i så måte trolig fremme spredningshastigheten. Forskjell i spredningshastighet mellom de ulike landene kan imidlertid også ha sammenheng med antall dyr som startet kolonien, lokal genetisk diversitet og forskjell mellom individer (Bertolino mfl. 2013). Gråekornet klarer seg dårligere i barskog (se Tattoni mfl. 2006), noe som trolig kan redusere spredningshastigheten i Norge. Spredningsmønsteret vil blant annet være avhengig av hvor i landet den første etableringen finner sted.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til å være stor. Overalt hvor gråekornet har etablert seg på De britiske øyene og i Italia er det europeiske ekornet i tilbakegang. Den spiser det samme og har samme bruk av habitatet - både i tid og rom. Den har dessuten en forkjærlighet for å tømme matlagerne til ekorn (Tattoni mfl. 2006, Bertilino mfl. 2008). Videre klarer arten å fordøye eikenøtter mer effektivt enn ekorn (Bertilino mfl. 2008). På steder der begge artene forekommer samtidig fører denne konkurransen til lavere rate i kroppsvekt, lavere ungeoverlevelse og redusert kullproduksjon hos ekorn (Tattoni mfl. 2006). Videre er gråekornet gjerne bærer av et eget koppevirus (SQPV)(viruset er ikke påvist hos italienske gråekorn), som den selv er immun for men som er dødelig for ekorn (Bertilino mfl. 2008). Arten mistenkes for å ha en negativ innvirkning på fugler gjennom predasjon av egg og unger (Bertilino mfl. 2008). Gråekorn river bark fra trær, noe som kan medføre at trærne blir angrepet av sopp- og insektangrep og dermed kan endre artssammensetningen i skogene. Gråekornet er ofte bærer av et eget koppevirus (SQPV)(viruset er ikke påvist hos italienske gråekorn), som den selv er immun for men som er dødelig for ekorn (Bertilino mfl. 2008). På De britiske øyene er det vert for en loppeart som ikke er hjemmehørende i Europa, men som kun unntaksvis ser ut til å opptre på den stedegne ekornarten. En oppdatert oversikt over forskningsresultater som angår parasitter/patogener hos gråekorn er gitt av Wildlife online (2022).
Konklusjon
Gråekorn Sciurus carolinensis er vurdert til svært høy risiko SE grunnet et stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat og em stor økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 243 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagekorn
Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758LC - Livskraftig nei fortrengning storskala konkurranse om plass - ikke valgt
Stedegen art: ekorn Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Overalt hvor gråekornet har etablert seg på De britiske øyene og i Italia er det europeiske ekornet i tilbakegang. Den spiser det samme og har samme bruk av habitatet - både i tid og rom. Den har dessuten en forkjærlighet for å tømme matlagerne til ekorn. (Tattoni mfl. 2006, Bertilino mfl. 2008). Videre klarer arten å fordøye eikenøtter mer effektivt enn ekorn (Bertilino mfl. 2008). På steder der begge artene forekommer samtidig fører denne konkurransen til lavere rate i kroppsvekt, lavere ungeoverlevelse og redusert kullproduksjon hos ekorn (Tattoni mfl. 2006). Videre er gråekornet gjerne bærer av et eget koppevirus (SQPV)(viruset er ikke påvist hos italienske gråekorn), som den selv er immun for men som er dødelig for ekorn (Bertilino mfl. 2008). Arten mistenkes for å ha en negativ innvirkning på fugler gjennom predasjon av egg og unger (Bertilino mfl. 2008). Gråekorn river bark fra trær, noe som kan medføre at trærne blir angrepet av sopp- og insektangrep og dermed kan endre artssammensetningen i skogene.
-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag ekorn
Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758Livskraftig LC nei Orchopaes howardii kjent for verten og fremmed 2 storskala - ikke valgt
ekorn
Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758Livskraftig LC nei Squirrel poxvirus (SQPV) ny for verten og fremmed 4 storskala - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Gråekorn oppnår høyere tettheter og er mer konkurransedyktig i løvskog. Utbredelsen av løvskog vil trolig øke med de forventede klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Gråekornet har på De britiske øyene sine tetteste bestander i løvskog, men forekommer også i barskoger i nærhet av eller med innslag av løvtrær.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:40 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:20 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:80 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
En eventuell framtidig forekomst vil være et resultat av rømning fra zoologisk hage, eller utsetting eller rømning fra ulovlig privat hold. Dersom det skulle skje vil spredningsmønsteret blant annet være avhengig av hvor i landet den første etableringen finner sted. Bertolino (2008) angir den gjennomsnittlige spredningshastigheten for gråekorn i England med 7,7 km og for Irland med 1,94 km/år. I Italia var ekspansjonen langsom i perioden 1970-1990 (0,33 km/år), men økte til 0,56-0,65 km/år i perioden 1990-2010 (Bertolino mfl. 2013). De lavere tallene for Irland og Italia kan skyldes forekomst av mindre sammenhengende skogsareal der sammenlignet med England. Sammenhengende skoger i Norge vil i så måte trolig fremme spredningshastigheten. Forskjell i spredningshastighet mellom de ulike landene kan imidlertid også ha sammenheng med antall dyr som startet kolonien, lokal genetisk diversitet og forskjell mellom individer (Bertolino mfl. 2013). Gråekornet klarer seg dårligere i barskog (se Tattoni mfl. 2006), noe som trolig kan redusere spredningshastigheten i Norge.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet) og opprinnelsessted (utlandet)
Arten kan bli innført som kjæledyr fra Nord-Amerika eller fra Europa.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
Gråekornet har sin naturlige utbredelse i det østlige Nord-Amerika, fra Florida og Golfkysten i Texas nord til de store sjøene og det sørlige Canada (sørlige Quebec og Manitoba) (Cassola 2016).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk fuktig: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Afrika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika
Arten er innført til amerikanske og kanadiske delstater vest for den opprinnelige utbredelsen. Den er også innført til Sør-Afrika (Shivambu mfl. 2021) og til Australia (utryddet igjen innen 1973). I både Storbritannia og Italia har den etablert selvstendige og til dels store populasjoner. Med unntak av det nordlige Skottland og de fleste øyene er Storbrittannia nå fullstendig kolonisert av arten (Shuttleworth 2020). I Italia har den voksende populasjoner i nord og i midten av landet (Mori mfl. 2016). I Nederland rømmer årlig enkeltindivder eller blir sluppet løs, men arten formerer seg ikke i det fri (Hollander 2016).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 7,6.
Referanser
- Bertolino, S. (2008). Introduction of the American grey squirrel (Sciurus carolinensis) in Europe: a case study in biological invasion. Current Science 95 (7): 903-906.
- Bertolino, S., di Montezemolo, N.C., Preatoni, D.G., Wauters, L.A. & Martinoli, A. (2013). A grey future for Europe: Sciurus carolinensis is replacing native red squirrels in Italy. Biological Invasions 16 (1): 53-62.
- Cassola F (2016). Sciurus carolinensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016. e.T42462A22245728 (nedlastet 16.09.2022). https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T42462A22245728.en
- Dijkstra V (2017). Update exotische eekhoorns. Kijk op Exoten 19: 15-17.
- Gurnell, J. & Wauters, L. (1999.). Sciurus carolinensis Gmelin, 1788. Side 178 i: Mitchell-Jones, A.J., Amori, G., Bogdanowicz, W., Kryštufek, B., Reijnders, P.J.H., Spitsenberger, F., Stubbe, M., Thissen, J.B.M., Vohralík, V. & Zima, J. (eds). Atlas of European Mammals. The Academic Press, London.
- Gurnell, J., Kenward, R.E., Pepper, H. & Lurz, P.W.W. (2008). Grey squirrel Sciurus carolinensis. Sidene 66-72 i: Harris, S. & Yalden, D. (eds). Mammals of the British Isles Handbook, 4th ed. The Mammal Society, Southampton.
- Hollander H (2016). Vier exotische eekhoorns met Europese aandacht. Kijk op Exoten 16: 4-5.
- Martinoli, A., Bertolino, S., Preatoni, D.G., Balduzzi, A., Marsan, A., Genovesi, P., Tosi, G. & Wauters, L.A. (2010). Headcount 2010: The multiplication of the grey squirrel introduced in Italy. Hystrix, Italian Journal of Mammalogy (n.s.) 21 (2): 127-136.
- Mori, E., Amerini, R., Mazza, G., Bertolino, S., Battiston, R., Sforzi, A. & Menchetti, M. (2016). Alien shades of grey: new occurrences and relevant spread of Sciurus carolinensis in Italy. European Journal of Ecology 2 (1); doi: 10.1515/eje-2016-0002.
- Shivambu N, Shivambu TC og Downs CT (2021). Predicting the Potential Distribution of Non-Native Mammalian Species Sold in the South African Pet Trade. Diversity 13: 478. https:// doi.org/10.3390/d13100478
- Shuttleworth C (2020). Grey squirrel Sciurus carolinensis (GMELIN, 1788). S. 34-35 i: Crawley D, Coomber F, Kubasiewicz L, Harrower C, Evans P, Waggit J, Smith B og Mathews F (red.). Atlas of the Mammals of Great Britain and Northern Ireland. The Mammal Society. Pelagic Publishing.
- Tattoni C, Preatoni DG, P.W.W. Lurz PWW, Rushton SP, Tosi G, Bertolino S, Martinoli A og Wauters LA (2006). Modelling the expansion of a grey squirrel population: implications for squirrel control. Biological Invasions 8: 1605–1619. DOI 10.1007/s10530-005-3503-z
- Wildlife online (2022). Squirrel Survival, Mortality & Parasites (nedlastet 16.09.2022) https://www.wildlifeonline.me.uk/animals/article/squirrel-survival-mortality
Sitering
van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av østamerikagråekorn Sciurus carolinensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2420. Nedlastet 22.11.2024
