Vurdering av Agarophyton vermiculophyllum (Ohmi) Gurgel, J.N.Norris & Fredericq, 2018
Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Gracilaria vermiculophylla (nå Agarophyton vermiculophyllum; Gurgel mfl 2018) en stor rødalge, vanligvis 30-50 cm lang, men kan bli opptil en meter lang. Algen er tett forgreinet med 2-5 mm tykke greiner. Fargen er vanligvis rødbrun, men går ofte over i gulbrun til gulgrønn avhengig av lysforholdene. Konsistensen er karakteristisk bruskaktig og elastisk. Arten kan være svært vanskelig å skille fra den nærstående arten Gracilaria gracilis, men denne er vanligvis mindre og har en mer rødlig farge. Algen danner ofte løsliggende matter på sedimentbunn i beskytta områder, men kan også vokse fastsittende på småstein og skjell. Forsøk har vist at algen vokser ved temperaturer mellom 2 og 25 °C og ved saltholdigheter mellom 2 og 30 psu, samt at den kan overleve 0 grader celsius (Joys 2021). Arten er per i dag registrert ved så og si alle kyster på den nordlige halvkule.
Utbredelse i Norge
Arten ble først registrert i Vestfold i 2012 i små mengder (Husa mfl. 2013). Sommeren 2015 ble den registrert også i Kristiansandsområdet og oppover kysten av Telemark og i Østfold. Høsten 2017 ble det registrert tette bestander i Skjebergkilen og Horneskilen i Østfold. Arten ble også registrert ved Sponvika helt på svenskegrensa. Arten har trolig vært i Norge flere år før den ble registrert og disjunkt utbredelse med stor tetthet i populære småbåthavner kan tyde på at den spres fra havn til havn med småbåter eller fiskeutstyr.
Arten kan være etablert, da den reproduserer vegetativt og kan ha blitt oversett før 2012.
Spredningsmåter
Arten har en effektiv vegetativ spredning, hvor fragmenter på < 1 cm raskt vokser opp til nye planter. Fragmentene kan overleve flere måneder i totalt mørke og kan således ha blitt fraktes med ballastvann (Nyberg 2007) frem til 2017. Arten kan vokse på skjell og østers og kan spres med disse. Den kan også spres til nye områder med fiskegarn, propeller og andre redskaper som den vikler seg inn i, inkludert marint søppel.
Potensielle spredningsvektorer langs kysten av Norge er de samme som til norsk natur.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette på bakgrunn av at den har spredt seg svært raskt til mange områder det siste tiåret og kan ofte opptre i svært tette populasjoner i gruntvannsområder. Arten har også bred toleranse til både saltholdighet og temperatur. I Norge regnes arten å være i en tidlig suksesjons-fase og det er ikke registrert i så tette bestander her ennå som tilfellet er lenger sør i Europa. Forekomsten av arten forventes å øke i årene som kommer.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha en stor økologisk effekt. Dette på bakgrunn av at den er hurtigvoksende med vide toleransegrenser, som med tiden vil kunne dominere og potensielt utkonkurrere lokale arter. Arten trives på steder der det også er ålegressenger, og i Norge er den påvist i områder med dvergålegress som er vurdert som sterkt truet. I utlandet er det påvist negative effekter av arten i ålegressenger når tette algematter etablerer seg og reduserer både vekst og overlevelse hos ålegresset (Martínez-Lüscher & Holmer 2011). Arten kan også ha en positiv effekt på faunasamfunn når den etablerer seg i områder der det finnes lite vegetasjon fra før. Da øker biodiversiteten i assosierte faunasamfunn (Thomsen mfl. 2013). Tette matter av alger på grunn sedimentbunn kan også endre de økologiske betingelsene for faunasamfunn som lever i sedimentet. Særlig når algemattene brytes ned om høsten, kan dette føre til oksygenmangel i sedimentet og dårlige forhold for dyr som lever der.
Konklusjon
Gracilaria vermiculophylla er vurdert til svært høy riskio SE da den har stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat og den økologiske effekten er vurdert til stor.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 920 km²) og om 50 år (5 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år og opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (1 920 km2) og om 50 år (5 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 303 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagdvergålegras
Zostera noltiiEN - Sterkt truet nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: dvergålegras Zostera noltii Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagMarin undervannseng ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Marin undervannseng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten har dokumentert effekt på ålegressenger der den skygger for lyset og nedsetter vekstrater og overlevelse hos ålegressplanter (Thomsen mfl. 2013, Martinez-Luscher mfl. 2010). Dette har dog ikke blitt bevist for ålegressenger i Norden. Noen av lokalitetene der G. vermiculophylla er observert i østfold er overlappende med registreringer av dvergålegress Zostera noltii som er vurdert som sterkt truet.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på minimum 10%. Dette tilsvarer skår 3.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:finmaterialdominert bunn med nokså liten til nokså stor erosjonsmotstand i sjøkant-tareskogsbeltet Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- kun observasjoner fra Norge
naturtype:marin undervannseng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagålegras
Zostera marina L.LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: ålegras Zostera marina L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagfinmaterialdominert bunn med nokså liten til nokså stor erosjonsmotstand i sjøkant-tareskogsbeltet nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Marin undervannseng ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): finmaterialdominert bunn med nokså liten til nokså stor erosjonsmotstand i sjøkant-tareskogsbeltet påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Marin undervannseng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten har dokumentert effekt på ålegressenger der den skygger for lyset og nedsetter vekstrater og overlevelse hos ålegressplanter (Thomsen mfl. 2013, Martinez-Luscher mfl. 2010). Dette har dog ikke blitt bevist for ålegressenger i Norden. Noen av lokalitetene der G. vermiculophylla er observert i østfold er overlappende med registreringer av dvergålegress Zostera noltii som er vurdert som sterkt truet.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagfinmaterialdominert bunn med nokså liten til nokså stor erosjonsmotstand i sjøkant-tareskogsbeltet nå - rask suksesjon
5-10 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- kun observasjoner fra Norge
marin undervannseng nå - rask suksesjon
2-5 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten er i en tidlig suksesjons-fase i Norge og basert på erfaringer fra utlandet kan man forvente tilstandsendringer i kolonisert habitat
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten har optimal vekst mellom 15 og 25 grader (Nejrup mfl. 2013), og har størst biomasse om sommeren. Arten vil derfor dra fordeler av økte temperaturer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Arten liker seg hovedsaklig på svært beskytta lokaliteter med fin bløtbunn, og vil sannsynligvis ikke kunne oppholde seg på mer eksponerte deler av kysten.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 152 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 960 km2 | Fremtidig (50 år): 960 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 1920 km2 | Fremtidig (50 år):5000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 3840 km2 | Fremtidig (50 år):10000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.
Antatt utbredelse
Nordsjøen og Skagerrak.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Arten vokser i temperaturer helt ned til 5 grader, og kan overleve temperaturer ned til 0 grader celsius (Joys 2021), og den har derfor potensiale til å spre seg til store deler av Norskekysten. Trolig vil mangel på bølgebeskyttede mudderhabitat i mange fylker være begrensende på artens utbredelse. Siden arten sprer seg med fragmentering har den heller ikke behov for høye sommertemperaturer for å reprodusere.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:finmaterialdominert bunn med nokså liten til nokså stor erosjonsmotstand i sjøkant-tareskogsbeltet | kolonisert <br>areal (%):10-20 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):5-10 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:marin undervannseng | kolonisert <br>areal (%):5-10 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er selvstendig reproduserende.
Arten kan være etablert, da den reproduserer vegetativt og kan ha blitt oversett før 2012.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:2012 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:2013 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Arten har mest sannsynlig kommet til Norge som sekundær spredning fra Danmark eller Sverige
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Først beskrevet nord i Japan i 1956, og har naturlig utbredelse langs kysten av Japan, Korea, Kina, Vietnam og sørlige deler av den russiske stillehavskysten.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Atlanterhavet nordvest
- Stillehavet nordlig
- Middelhavet
Arten har spredt seg til den europeiske kysten inkludert England, Middelhavet og Nord-Afrika, til begge sider av den Nord-Amerikanske kysten og vestkysten av Canada og Mexico (bl.a: Bellorin mfl 2004, Rueness 2005, Kim mfl 2010). Den ble første gang sikkert påvist på en rekke lokaliteter langs kysten av Vest-Europa i 2005, men den har sannsynligvis blitt introdusert til Europa langt tidligere (1990-tallet). I Norden ble den først observert i 2003, da i Danmark og Sverige.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bellorin, A.M., Oliveira, M.C & Oliveira, E.C. (2004). Gracilaria vermiculophylla: A western Pacific species of Gracilariaceae (Rhodophyta) first recorded from the eastern Pacific. Phycological Research 52: 69-79.
- Goff, L.J., Moon, D.A. & Coleman, A.W. (1994). Molecular delineation of species and species relationships in the red algal agarophytes Gracilariopsis and Gracilaria (Gracilariales). Journal of Phycology 30: 521-537.
- Gurgel CFD, Norris JN, Schmidt WE, Le HN og Fredericq S (2018). Systematics of the Gracilariales (Rhodophyta) including new subfamilies, tribes, subgenera, and two new genera, Agarophyton gen. nov. and Crassa gen. nov. Phytotaxa 374: 1-23. https://doi.org/10.11646/phytotaxa.374.1.1
- Hoeffle H, Thomsen MS, Holmer M. (2011). High mortality of Zostera marina under high temperature regimes but minor effects of the invasive macroalgae Gracilaria vermiculophylla. Estuarine, Coastal and Shelf Science 92: 35-46.
- Husa V, Agnalt A-L, Svensen R, Rokkan Iversen K, Steen H, Jelmert A, Farestvedt E, Peter-sen H. (2013). Kartlegging av fremmede marine arter i indre og ytre Oslofjord. Utredning for DN 4-2013. Direktoratet for naturforvaltning 29. http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/Publikasjoner/Oppdragsrapporter/DN-utredning-4-2013_nett_FINAL.pdf
- Joys IKS (2021). Temperature tolerance and distribution of the invasive non-indigenous red algae Agarophyton vermiculophyllum in seagrass meadows in Norway. Master Thesis. University of Bergen. 63. https://hdl.handle.net/11250/2827123
- Kim, S.Y., Weinberger, F. & Boo, S.M. (2010). Genetic data hint at a common donor region for invasive Atlantic and Pacific populations of Gracilaria vermiculophylla (Gracilariales, Rhodophyta) (Note). Journal of Phycology 46(6): 1346-1349.
- Martínez-Lüscher,J, & Holmer, M (2011). Potential effects of the invasive species Gracilaria vermiculophylla on Zostera marina metabolism and survival. Marine Environmental Research 69: 345-349.
- Nyberg, C.D. (2007). Introduced marine macroalgae and habitat modifiers - their ecological role and significant attributes. Doctoral Thesis, Dept. of Marine Ecology, Göteborg University
- Nyberg, C.D., Thomsen, M.S. & Wallentinus, I. (2009). Flora and fauna associated with the introduced red alga Gracilaria vermiculophylla. European Journal of Phycology 44(3): 395-403.
- Rueness, J. (2005). Life history and molecular sequences of Gracilaria vermiculophylla (Gracilariales, Rhodophyta), a new introduction to European waters. Phycologia 44: 120-128.
- Rueness, J. (2010). DNA barcoding of select freshwater and marine red algae (Rhodophyta). Cryptogamie (Algologie) 31 (4): 377-386.
- Saunders, G.W. (2009). Routine DNA barcoding of Canadian Gracilariales (Rhodophyta) reveals the invasive species Gracilaria vermiculophylla in British Columbia. Molecular Ecology Resources 9 (Suppl. 1): 140-150.
- Sfriso, A., Maistro, S., Andreoli, C. & Moro, I. (2010). First record of Gracilaria vermiculophylla (Gracilariales, Rhodophyta) in the Po Delta lagoons, Mediterranean Sea (Italy) (Note). Journal of Phycology 46(5): 1024-1027.
- Thomsen MS, Stæhr PA , Nejrup L, Schiel DR. (2013). Effects of the invasive macroalgae Gracilaria vermiculophylla on two co-occurring foundation species and associated invertebrates. Aquatic Invasions 8: 133-145.
- Thomsen, M.S., Gurgel, C.F.D., Fredericq, S. & McGlathery, K.J. (2006). Gracilaria vermiculophylla (Rhodophyta, Gracilariales) in Hog Island Bay, Virginia: a cryptic alien and invasive macroalga and taxonomic correction (Note). Journal of Phycology 42: 139-141.
- Thomsen, M.S., Staehr, P.A., Nyberg, C.D., Schwærter, S., Krause-Jensen, D. & Silliman, B.R. (2007). Gracilaria vermiculophylla (Ohmi) Papenfuss, 1967 (Rhodophyta, Gracilariaceae) in northern Europe, with emphasis on Danish conditions, and what to expecti in the future. Aquatic Invasions 2 (2): 83-94.
- Weinberger, F., Buchholz, B., Karez, R. & Wahl, M. (2008). Yhe invasive red alga Gracilaria vermiculophylla in the Baltic Sea: adaptation to brackish water may compensate for light limitation. Aquatic Biology 3: 251-264.
Sitering
Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Rødalger: Vurdering av Agarophyton vermiculophyllum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/240
