Vurdering av Mytilicola orientalis Mori, 1935
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Mytilicola orientalis er en cyclopoid hoppekreps (Copepoda) som lever parasittisk eller kommensalt hos en rekke skjell og bløtdyr. Den har en langstrakt sylindrisk kroppsform. Hunnen er 6-12 mm og hannen 2,5 -5 mm lang (Bower 2010). Artenhører naturlig hjemme i nordvstlige Stillehav og ble importert sammen med Stillehavsøsters (Magallana (Crassostrea) gigas) fra Asia til Frankrike på 70-tallet (Deslou-Paoli, 1981) og til Irland tidlig på 90-tallet (Holmes and Minchin,1995)
Utbredelse i Norge
Arten er ikke registrert i Norge. Nærmeste kjente forekomst er i Nederland (Stock 1993; CABI 2017), og den danske delen av Vadehavet (Elsner et al., 2011).
Spredningsmåter
Parasitten spres ved flytting av levende (infiserte) skjell, fortrinnsvis i forbindelse med akvakultur, (Holmes and Minchin 1995) eller transport av levende sjømat. Arten har pelagisk copepoditt- og naupliestadium, og kan spres lokalt med havstrømmer, Bernard, (1969). En kan heller ikke utelukke at infiserte vertsdyr på skroget av skip kan bidra til spredning.
Det er ikke funnet studier som har sett på M. orientalis' livshistorie, men det er antatt at arten har en livshistorie som likner den nærstående arten M. intestinalis, Goater and Weber (1996).
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til begrensa invasjonspotensiale med usikkerhet mot både lite og moderat. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot begrensa) og lav ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot begrensa. Introduksjon og spredning av Mytilicola orientalis er sannsynligvis avhengig av transport av levende infiserte skjell. Selv om arten er funnet i ikke-kommersielle bestander (Stock 1993), forekommer arten særlig i forbindelse med skjelldyrking (Bower 2010; CABI 2022) der flytting av infiserte skjell er en vesentlig spredningsvei (Bernard 1969; Deslau-Paoli 1981; Minchin et al., (1993); Holmes and Minchin 1995). Risiko for etablering av arten i Norge ser derfor ut til å være knyttet til omfang og type transport av levende skjell for havbruk eller som levende sjømat til Norge.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til liten økologisk effekt på grunn av parasittiske effekter på rødlistevurderte arter.
Konklusjon
Mytilicola orientalis er vurdert til lav risiko LO. Dette skyldes begrensa invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagblåskjell
Mytilus edulis L., 1758LC - Livskraftig ja svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Streftaris and Zenetos (2006) regner arten som en av de potensielt farligste invasive artene i Middelhavet. Det er likevel ikke tydelig avklart om arten skal regnes som parasitt (at den vesentlig svekker vertsdyret) eller kommensal ( at den lever sammen med -uten å skade vertsdyret). Den kan "infisere" også en rekke fremmede arter, blant annet Stillehavsøsters: Crasostrea gigas, Elsener et al., (2011), og tøffelsnegl: Crepidula fornicata, CABI (2017). Steele and Mulcahy (2001) fulgte infiserte Crasostrea gigas i Irland i 2 år og fant ingen signifikante forskjeller i kondisjonsfaktor, vekst, kjønnsmodning, og glykogennivå i forhold til uinfiserte skjell. De fant imidlertid en korrelasjon mellom forekomst av "parasitten" og den skjellborende flerbørstemarken Polydora sp. Elsner et al (2011) har påvist at det er tilstrekkelig genetisk distanse mellom M. orientalis og M. intestinalis til å forsvare separasjon på artsnivå. Tidligere studier kan imidlertid ha forvekslet artene, og Meyer and Mann (1950) og Theisen (1987) fant at skjell med flere enn 3 mytilicola spp per individ hadde påviselig negativ effekt.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagøsters
Ostrea edulis L., 1758LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
saueskjell
Cerastoderma edule (L., 1758)LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
Stedegen art: østers Ostrea edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: saueskjell Cerastoderma edule (L., 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Streftaris and Zenetos (2006) regner arten som en av de potensielt farligste invasive artene i Middelhavet. Det er likevel ikke tydelig avklart om arten skal regnes som parasitt (at den vesentlig svekker vertsdyret) eller kommensal ( at den lever sammen med -uten å skade vertsdyret). Den kan "infisere" også en rekke fremmede arter, blant annet Stillehavsøsters: Crasostrea gigas, Elsener et al., (2011), og tøffelsnegl: Crepidula fornicata, CABI (2017). Steele and Mulcahy (2001) fulgte infiserte Crasostrea gigas i Irland i 2 år og fant ingen signifikante forskjeller i kondisjonsfaktor, vekst, kjønnsmodning, og glykogennivå i forhold til uinfiserte skjell. De fant imidlertid en korrelasjon mellom forekomst av "parasitten" og den skjellborende flerbørstemarken Polydora sp. Elsner et al (2011) har påvist at det er tilstrekkelig genetisk distanse mellom M. orientalis og M. intestinalis til å forsvare separasjon på artsnivå. Tidligere studier kan imidlertid ha forvekslet artene, og Meyer and Mann (1950) og Theisen (1987) fant at skjell med flere enn 3 mytilicola spp per individ hadde påviselig negativ effekt.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Parasitten kan være et problem for den kultiverte arten stillehavsøsters, Crassostrea gigas, som også har etablert store forvillede bestander. CABI, (2022). I områder med mye stillehavsøsters vil parasitten også infisere alternative verter, f.eks Mytilus edulis og M. gallloprovincialis. ,Men selv om infeksjonen kan påvirke kondisjonsfaktor, er det ikke påvist dødelighet i forbindelse med parasitten, Steele and Mulchany (2001). Steele and Mulcahy (2001) fulgte infiserte Crasostrea gigas i 2 år og fant ingen signifikante forskjeller i forhold til uinfiserte skjell. Det er derfor ikke antatt at arten vil endre artssammensetningen i naturtypene i signifikant grad.
-
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Det er usikkerhet knyttet til eventuelle negative effekter av samtidig infeksjon av de to artene M. intestinalis og M orientalis , og hvor stor effekt en samtidig infeksjon med den skallborende flerbørstemarken Polydora sp. vil ha.
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Etablering av Mytilicola orientalis er sannsynligvis avhengig av transport av levende infiserte skjell. Hvis slik import gjøres i henhold til avbøtende tiltak vil risiko for etablering være forholdsvis beskjeden. En kan imidlertid ikke utelukke at f.eks infiserte vertsdyr på skroget av skip, og/eller import av smittet sjømat kan bidra til spredning. Fordelingen om 50 år har antatt 12 forekomster. Fylkene fra Svenskegrensen til Rogaland regnes som de mest sannsynlige områdene for etablering.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende marine dyr | Crassostrea gigas Thunberg, 1793 stillehavsøsters | fremtidig |
| Levende marine dyr | Mytilus edulis Linnaeus, 1758 blåskjell | fremtidig |
| Levende marine dyr | Mytilus galloprovincialis Lamarck, 1819 | fremtidig |
| Levende marine dyr | Mytilus trossulus Gould, 1850 | fremtidig |
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Dørstokkart, men det kan ikke utelukkes at den allerede finnes i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Naturlig utbredelse nordvestlig Stillehav (Japan).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
- Atlanterhavet nordøst
- Middelhavet
Introdusert til nordøstlige Stillehav, Middelhav og nordøstlig Atlanterhav, bl.a. Frankrike , Goulletquer et a.l, (2002)
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Bernard FR, 1969. The parasitic copepod Mytilicola orientalis in British Columbia. Journal Fisheries Research Board of Canada, 26(1):190-191. (1969). The parasitic copepod Mytilicola orientalis in British Columbia. Journal Fisheries Research Board of Canada, 26(1): 190-191. http://www.nrcresearchpress.com/doi/abs/10.1139/f69-022#.Whx-KkqnFRY
- CABI (2022), Original text by Susan Bower. (2017). CABI, Mytilicola intestinalis. Original text by Susan Bower. Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc. https://www.cabi.org/isc/datasheet/73758 https://www.cabi.org/isc/datasheet/73766#D60FA559-5921-4E68-9AFB-8DA238AEBEFC
- Elsner, N.O., Jacobsen, S., Thieltges, D.W. and Reise, K. (2011). Alien parasitic copepods in mussels and oysters of the Wadden Sea. Helgoland Marine Research 65, Issue 3: 299-307.
- Goater, C.P. and A.E. Weber. 1996. Factors affecting the distribution and abundance of Mytilicola orientalis (Copepoda) in the mussel, Mytilus trossulus, in Barkley Sound, B.C. Journal of Shellfish Research 15: 681-684.
- Goulletquer, Philippe; Bachelet, Guy; Sauriau, Pierre; Noel, Pierre (2002) Invasive aquatic species of Europe: Distribution, impacts, and management., Kluwer Academic Publishers, Dordrecht. Pp. 276-290
- Holmes J.M.C., Minchin D., (1995). Two exotic copepods imported into Ireland with the Pacific oyster Crassostrea gigas (Thunberg). . Irish Naturalists' Journal, 25(1):17-20 25(1): 17-20.
- KORRINGA P. (1968). On the ecology and distribution of the parasitic copepod Mytilicola intestinalis Steuer. Bijdragen tot de Dierkunde 38: 47-57.
- Meyer, P.,F. and Mann, H. (1950). Beiträge zur Epidemiologie und Physiologie des parasitischen Copepoden Mytilicola intestinalis. Arch Fischereiwiss 2(3/4): 120-134.
- Steele, S. and Mulcahy, M.F. (2001). Impact of the copepod Mytilicola orientalis on the Pacific oyster Crassostrea gigas in Ireland. Diseases of Aquatic Organisms 47(2): 145-149. http://www.int-res.com/articles/dao/47/d047p145.pdf
- Stock, J.H. 1993. Copepoda (Crustacea) associated with commercial and non-commercial Bivalvia in the East Scheldt, The Netherlands. Bijdragen tot de Dierkunde 63: 61-64
- Streftaris, N.; Zenetos, A. (2006) Alien marine species in the Mediterranean - The 100 ‘worst invasives’ and their impact., Mediterranean Marine Science 7(1): 87-118
Sitering
Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Copepoda: Vurdering av Mytilicola orientalis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2379. Nedlastet 20.11.2024
