Vurdering av Mytilicola intestinalis Steuer, 1902
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Mytilicola intestinalis er en cycloid hoppekreps (copepoda) som lever sitt voskne liv som tarmparasitt i en rekke skjell-arter. Hannen blir ca 4,5 mm og hunnen ca 9 mm lange, er vanligvis rødfarget, og vil følgelig være forholdsvis enkle å oppdage. Arten har frittlevende nauplie- og copepoditt-stadier.
Utbredelse i Norge
M. intestinalis er en dørstokkart. Næremste forekomst er Sylt i Nord-Tyskland, i Limfjorden i Danmark, og på de britiske øyer (Jensen and Knudsen 2005; Elsner et al. 2011; CABI 2017).
Spredningsmåter
Voksne individer kan ikke bevege seg fra ett vertsindivid til et annet, så lokal smitte skjer trolig i de frittlevende nauplie- eller copepoditt-stadiene. Selv om den har frittlevende nauplie og copepoditt-stadium, synes evnen til spredning være begrenset. CABI (2017). Introduksjoner og lengre transport ser ut til å være knyttet til flytting av skjell infisert med voksne befruktede hunner (CABI 2017). Det kan ha skjedd/kan skje med infiserte skjell som påvekstorganismer på båter/skipsskrog (CABI 2017)
Ut over direkte flytting av smittede individer ( knyttet til akvakultur) er videre spredning av M. intestinalis til naturlige populasjoner avhengig av flere betingelser som må oppfylles i sekvens. For det første må befruktede hunner overføres i smittede verter, og for det andre må livsbetingelsene for det infektive copepoditt-stadiet være oppfylt. Sannsynligheten for at dette inntreffer har hittil sett ut til å være liten. Det er ikke rapportert om videre spredning av arten siden det som ble rapportert på midten av 1960-tallet Cabi (2017).
Invasjonspotensial
M. intestinalis er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial. Spredningshistorikken fra utlandet har vist at arten har etablert seg forholdsvis omfattende i områder med mye skjelldyrking (Frankrike, Belgia og Nederland), men forekommer sporadisk i områder med mindre skjelldyrking og mindre gunstige livsbetingelser (Portugal, Tyskland, UK og Danmark; CABI 2017). Det er likevel beskrevet forholdsvis høy prevalens i blåskjell i ikke-eksponerte lokaliteter i danske delen av Vadehavet (Elsner et al., 2011)
Økologisk effekt
M. intestinalis er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Arten har hatt betydelig negativ effekt i områder med mye dyrking av blåskjell (Korringa,1968), med større effekt i bunnkultur enn i hengende kulturer (Theisen (1987); NOBANIS). I områder hvor det dyrkes andre skjell-arter, forekommer den spredt (Irland) til utbredt (Frankrike), men med få tegn på at den har betydelig negativ effekt (CABI, 2017)
Konklusjon
Mutilicola intestinalis er en dørstokkart som blir vurdert til å ha liten risiko (LO) fordi den først og fremst ut til å angripe blåskjellarter i bunnkultur (Theisen, (1987); Elnser et al. (2011) ). Den er vurdert til å ha moderat invasjonspotensial med usikkerhet mot begrensa, fordi den i fravær av slik skjellkultur mangler sin viktigste forutsetning for videre spredning, som er flytting av infiserte skjell.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagblåskjell
Mytilus edulis L., 1758LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
glattkjeglesnegl
Gibbula cineraria (L., 1758)LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
østers
Ostrea edulis L., 1758LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
saueskjell
Cerastoderma edule (L., 1758)LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ruditapes decussatus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering - ikke valgt
Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: glattkjeglesnegl Gibbula cineraria (L., 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: østers Ostrea edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: saueskjell Cerastoderma edule (L., 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: Ruditapes decussatus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Mytilicola intestinalis er parasitt på en rekke stedegne og fremmede skjell-arter. Når blåskjell ( M. edulis og M. galloprovincialis ) er til stede, foretrekkes disse som verter. I mangel av blåskjell kan parasitten også infisere bl.a. flatøsters, og kan i noen grad infisere stillehavsøsters, Crassostrea gigas og tøfflesnegl Crepidula fornicata. M. intestinalis har vært knyttet til en omfattende og økonomisk skadelig epidemi i skjelloppdrett i Nederland på slutten av 40-, og tidlig på 50-tallet, Korringa (1968).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det kan se ut som artens effekter minker ved spredning nordover fra Middelhavet. Trenden er imidlertid ikke klar, fordi forekomst blant annet påvirkes av tetthet på blåskjellkulturer, CABI (2017)
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
- Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Arten er avhengig av et utvalg verter (Bløtdyr). Forekomsten av disse vil variere. Naturlige (bunnlevende) bestander ser ut til å være mer smittet enn dyrkede bestander som dyrkes hengende.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Arten er opprinnelig hjemmehørende i Middelhavet, men har vist stor toleranse for lave temperaturer(-1.4-30 C, NOBANIS, 2022) . Selv om den har frittlevende nauplie og copepoditt-stadium, synes evnen til spredning være begrenset. CABI (2017). Den forekommer "spredt" på de britiske øyer og nord for Nederland. Korringa, (1968), Jensen and Knudsen (2005).Den hypotetiske fordelingen utbredelsen om 50 år er satt til 1 forkomst pr. fylkene fra Østfold til og med Vestland. Antallet forekomster er lavt fordi arten er ser ut til å være avhengig av import av levende skjell for å kunne introduseres og spres. CABI (2017)
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende marine dyr | Mytilus edulis Linnaeus, 1758 blåskjell | fremtidig |
| Levende marine dyr | Mytilus galloprovincialis Lamarck, 1819 | fremtidig |
| Levende marine dyr | Ostrea edulis L., 1758 østers | fremtidig |
| Levende marine dyr | Cerastoderma edule (L., 1758) saueskjell | fremtidig |
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Dørstokkart. Den forekommer på de britiske øyer og i Danmark, Jensen and Knudsen (2005), CABI (2017), men det er ikke oppdaterte data om forekomst.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Middelhavet
Arten er beskrevet i Middelhavsblåskjell, Mytilus galloprovicialis i Trieste-bukten i Adriaterhavet rundt 1900-tallet. Steuer (1902). Den ble senere funnet flere steder i Middelhavet og i flere arter, blant annet blåskjell, Mytilus edulis, Cheng, (1967).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Middelhavet
- Atlanterhavet nordøst
- Stillehavet tropisk
Portugal, Spania, Frankrike, Belgia, Nederland, , de britiske øyer, Tyskland og Danmark (Limfjorden) , CABI (2017)
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- CABI, Original text by Susan Bower. (2017). CABI, Mytilicola intestinalis. Original text by Susan Bower. Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc. https://www.cabi.org/isc/datasheet/73758 https://www.cabi.org/isc/datasheet/73758
- Elsner, N.O., Jacobsen, S., Thieltges, D.W. and Reise, K. (2011). Alien parasitic copepods in mussels and oysters of the Wadden Sea. Helgoland Marine Research 65, Issue 3: 299-307.
- Jensen KR, Knudsen J (2005). A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters. Oceanol Hydrobiol Stud 34(1):: 137–162.
- KORRINGA P. (1968). On the ecology and distribution of the parasitic copepod Mytilicola intestinalis Steuer. Bijdragen tot de Dierkunde 38: 47-57.
- Meyer, P.F. and Mann, H. (1950). Beiträge zur Epidemiologie und Physiologie des parasitischen Copepoden Mytilicola intestinalis. Arch Fischereiwiss. 2(3/4): 120-134.
- Minchin, D., Duggan, C.B., Holmes, J.M.C. and Neiland S, (1993). Introductions of exotic species associated with Pacific oyster transfers from France to Ireland. International Council for Exploration of the Sea, 11 pp. [ICES Committee Meetings Documents, CM 1993(F:27).]
- NOBANIS: http://www.NOBANIS.org. Data of access 10/10/2022
- Theisen, B.F. 1987. Mytilicola intestinalis Steuer and the condition of its host Mytilus edulis L. Ophelia 27(2): 77-86
Sitering
Jelmert A, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Mortensen S (2023). Copepoda: Vurdering av Mytilicola intestinalis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2378. Nedlastet 28.12.2024
