Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Myicola ostreae er en parasittisk copepode ( ca 2 mm) som lever i kappehulen og på gjellene av skjell. Den er særlig knyttet til de introduserte artene Magallana gigas / M. angulata. En har ikke full oversikt over artens livssyklus ( f.eks om den har livsstadier som er frittlevende eller er avhengig av andre verter) CABI (2017)

Utbredelse i Norge

Myicola ostreae er dørstokkart for Norge.

Spredningsmåter

Arten ser i stor grad ut til å spres sammen med de foretrukne vertene Magallana angulata og Magallana gigas. * Det er fremdeles betydelig usikkerhet og forvirring knyttet til systematikken for østers. Sigwart et al.,(2021) har revurdert familien Ostreidae. De skiller klart mellom slekten Magallana som har opprinnelse i Stillehavet og Indiske hav, og slekten Crassostrea som har opphav i Atlanterhavet. Det må antas at risiko for import av levende individer av disse vertene fra utlandet til Norge er sterkt redusert med nåværende reguleringer. 

Videre spredning i natur ser ut til å være avgrenset til transporter av individer av det fremmede artskomplekset Magallanagigas /M. angulata .

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet vurderes som moderat med usikkerhet mot begrensa og stort. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot lang) samt begrensa ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot liten og moderat Dette er imidlertid avhengig av omfang av og kontroll av flytting av skjell. Hvis skjell fra infiserte områder flyttes til nye områder uten kontroll eller karantene, vil invasjonspotensialet i bestandene av de fremmede østersartene øke.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt. Arten kan medføre dødelighet, men ser ut til å fortrinnsvis angripe Magallana-artene i oppdrett. Det er ikke noe som tyder på at arten har hatt vesentlig effekt på europeiske økosystemer siden den ble introdusert på 70-tallet, CABI (2017). Det ikke er avklart om arten kan eventuelt kan velge andre verter, eller vil etableres i tette lokale forvillede bestander.

Konklusjon

Myicola ostreae er vurder til lav risiko LO på bakgrunn av moderat invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt."

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    østers
    Ostrea edulis L., 1758
    LC - Livskraftig nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    blåskjell
    Mytilus edulis L., 1758
    LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: østers Ostrea edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten er i Europa først og fremst knyttet til skjell i oppdrett, CABI (2017)

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Artens opprinnelige leveområde er knyttet til hovedvertene Magallana gigas / M. angulata. Vi må anta at økende sjøtemperatur vil påvirke M. gigas' og M. angulatas muligheter (Både utbredelses- og forekomstareal), og at dette sannsynligvis vil påvirke forekomst for Myicola ostreae også.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

M. ostreeae er sterkt knyttet til de foretrukne vertsorganismene Magallana gigas (Crassostrea gigas) og Magallana angulata.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Fremtidig utbredelse vurderes å følge områdene hvor det enten vil etableres store forvillede bestander, og/eller områder hvor det lagres større mengde skjell ( hvis høsting av C. gigas etableres som næring. I tillegg kan arten spres i uhøstede bestander (med stor usikkerhet), hvor "spredningsfronten" nordover langs Vestlandskysten for tiden er i Nordrogaland og Vestland. En kan ikke se bort fra at høsting av naturlige bestander også vil foregå i disse regionene ( med påfølgende risiko for spredning).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende marine dyr Crassostrea gigas Thunberg, 1793 stillehavsøsters fremtidig
Levende marine dyr Ostrea edulis L., 1758 østers fremtidig

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Dørstokkart. Nærmeste lokaliteter Nederland, Frankrike og Irland, CABI (2017)

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Japan og Korea.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
  • Middelhavet
  • Svartehavet

Frankrike, Irland, Nederland, Middelhavet. Svartehavet, Spania, Protugal , Villalba et al., (1993), Holmes and Minchin, (1995), Batista et al., (2009), CABI (2017)

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Batista, F.M., Boudry, P., Santos, A. dos, Renault, T. and Ruano, F. (2009). Infestation of the cupped oysters Crassostrea angulata, C. gigas and their first-generation hybrids by the copepod Myicola ostreae: differences in susceptibility and host response. Parasitology, 537-543. 136(5): 537-543. https://www.cambridge.org/core/journals/parasitology/article/infestation-of-the-cupped-oysters-crassostrea-angulata-c-gigas-and-their-firstgeneration-hybrids-by-the-copepod-myicola-ostreae-differences-in-susceptibility-and-host-response/471EDFF1000D22433A208FBB74E348F2
  • CABI (Original text by Matt Longshaw) (2017). Myicola ostreae, Original text by Matt Longshaw. Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc https://www.cabi.org/isc/datasheet/110220#C6DBD3E2-8086-4A96-B6DF-A9593E73BEE5
  • Holmes J.M.C., Minchin D., (1995). Two exotic copepods imported into Ireland with the Pacific oyster Crassostrea gigas (Thunberg). . Irish Naturalists' Journal, 25(1):17-20 25(1): 17-20.
  • Sigwart, J.D., Wong, N.L.W.S. & Esa, Y. Global controversy in oyster systematics and a newly described species from SE Asia (Bivalvia: Ostreidae: Crassostreinae). Mar. Biodivers. 51, 83 (2021) https://doi.org/10.1007/s12526-021-01203-x
  • Villalba A., Azevedo C.and Rodríguez C. (1993). Occurrence of multiple hyperplastic growths on the gills of Pacific oyster, Crassostrea gigas, and their relationship with associated pathologic conditions. Journal of Invertebrate Pathology 61(3): 269-302.
  • Zenetos, A., Cinar, M.E., Panucci-Papadopoulou, M.A., Harmelin, J.G., Furnari, G., Andaloro, F., Bellou, N., Streftaris, N. and Zibrowius, H. (2005). Annotated list of marine alien species in the Mediterranean with records of the worst invasive species. Mediterranean Marine Science, 6.: 63-118. https://ejournals.epublishing.ekt.gr/index.php/hcmr-med-mar-sc/article/view/12158

Sitering

Jelmert A, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Mortensen S (2023). Copepoda: Vurdering av Myicola ostreae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2377. Nedlastet 23.12.2024