1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Ulva australis

Vurdering av Ulva australis

Grønnalger

Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Ulva australis er en stor bladformet grønnalge som ligner vår lokale havsalat (Ulva lactuca). Arten er vanskelig å skille fra nærstående europeiske Ulva-arter, og er trolig oversett i mange områder. Ulva australis er, som mange av de andre Ulva-artene, en opportunist som vokser rask og kan danne høy biomasse på kort tid når forholdene ligger til rette for det. Arten vokser på stein, skjell, kunstig substrat og på andre alger. Den kan også danne løsliggende populasjoner på alt fra eksponert kyst til estuarier. Store oppblomstringer av arten er observert i områder med mye næringssalter. Arten er mest vanlig i tidevannssonen og littoralbassenger, men kan også finnes dypere ned. Ulva australis tåler temperaturer fra 0 til 30 grader (Celsius) og saltholdigheter fra 5 til 40 psu (Choi m.fl. 2010).

Utbredelse i Norge

Ulva australis er ikke registrert i Norge, men kan etablere seg langs hele kysten utifra artens temperaturtoleranse.

Spredningsmåter

Ulva australis spres naturlig med sporer og har to stadier som er morfologisk like (gametofytt og sporofytt). I sitt opprinnelig utbredelsesområde er den fertil fra tidlig vår til sein høst. Arten vokser på skjell og østers og har trolig blitt introdusert til Middelhavet med østers fra Stillehavet. Arten er introdusert til Spania, Frankrike, Nederland og Tyskland. 

Arten er foreløpig ikke registrert i Skandinavia, men har spredt seg raskt langs Europas kyster. Den er rapportert fra nordsjøkysten av Schleswig-Holstein, rett sør for grensen til Danmark (Steinhagen m.fl. 2019). Arten kan også vokse på kunstig substrat som drivgods og fartøy og kan spres med disse til nye områder.

Invasjonspotensial

Ulva australis er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale dersom den etablerer seg i Norge (Han m.fl. 2016). Dette skyldes lang median levetid samt høy ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt

Ulva australis er vurdert til å ha middels økologisk effekt. Det er gjort få studier av økologiske effekter av denne arten, men mange studier av makroalgeblomstringer i områder med mye næringssalter tilsier at disse kan ha negativ effekt på lokale økosystem. En studie av Ulva australis har vist negative effekter på vekst og dekningsgrad av ålegress.

Konklusjon

Ulva australis vurderes til svært høy risiko SE på grunn av stort inavsjonspotensial og middels økologisk effekt på lokale økosystem.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 635 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    ålegras
    Zostera marina L.    		 LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: ålegras Zostera marina L.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk marin sedimentbunn nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fast fjærebeltebunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk marin sedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Ulva australis danner tette bestander i grunne bløtbunnsområder. Studier har vist at dette kan ha en negativ effekt på vekst og tilstand i ålegressenger (Han mfl. 2016).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:56 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:176 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 Forekomstareal etter 10 år:3724 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Ulva australis tåler temperaturer fra 0 til 30 grader (Celsius) og salinitet mellom 5 og 40 psu (Choi et al. 2010). Arten vil derfor kunne trives langs hele Norskekysten dersom den etablerer seg her.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Ulva australis er ikke registrert i Norge, men kan komme med fartøy eller drivgods fra land i Europa. Arten er foreløpig ikke registrert i Skandinavia, men er rapportert fra nordsjøkysten av Schleswig-Holstein, rett sør for grensen til Danmark (Steinhagen et al. 2019).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet sørlig
  • Indiahavet sørlig

Det er uklart om Ulva australis er hjemmehørende i Australia eller om den har blitt introdusert dit fra Japan.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Middelhavet
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet sørlig
  • Indiahavet sørlig

Ulva australis ble første gang registrert i Europa i Middelhavet i 1994, og har siden spredd seg til Italia, Spania, Frankrike (vestkysten), Nederland og nordsjøkysten av Tyskland. Arten er også introdusert til Mexico. Usikker spredningshistorikk da arten kan ha vært feilbestemt og/eller oversett i de invaderte områdene, slik at utbredelsen kan være underestimert.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Baamonde López S, Baspino Fernández I, Barreiro Lozano R, Cremades Ugarte J. (2007). Is the cryptic alien seaweed Ulva pertusa (Ulvales, Chlorophyta) widely distributed along European Atlantic coasts?. Botanica Marina 50: 267-274.
  • Choi TS, Kang EJ, Kim J, Kim KY. (2010). Effect of salinity on growth and nutrient uptake of Ulva pertusa (Chlorophyta) from an eelgrass bed. Algae 25: 17-26.
  • Han Q, Soissons LM , Bouma TJ, van Katwijk MM, Liu D. (2016). Combined nutrient and macroalgae loads lead to response in seagrass indicator properties. Marine Pollution Bulletin 106: 174-82.
  • Steinhagen S, Karez R, Weinberger F. (2019). Cryptic, alien and lost species: molecular diversity of Ulva sensu lato along the German coasts of the North and Baltic Seas. European Journal of Phycology 54: 466-483. https://doi.org/10.1080/09670262.2019.1597925

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Chlorophyta: Vurdering av Ulva australis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2368. Nedlastet 26.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning