Vurdering av Austrominius modestus (Darwin, 1854)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Australsk rur Austrominius modestus (tidligere Elminius modestus) er en forholdsvis liten rur som foretrekker moderat til liten eksponering og som lever i- og litt under tidevannssonen. Den kan reprodusere gjennom hele året, og larver kan dermed slå seg ned oppå andre arter (Rainbow 1984, O'Riordan og Murphy 2000). Siden arten er liten kan den oversees eller forveksles med unge eksemplarer av andre rurarter. A. modestus har imidlertid kun 4 kalkplater i motsetning til de fleste andre rurartene. Arten har sitt naturlige leveområde rundt New Zealand og langs kysten av Sør-Australia (New South Wales, Tasmania). I Europa ble arten først påvist i England (Chichester havn, Hampshire) i 1945. Etter dette spredde arten seg raskt langs kysten av Storbritannia, Frankrike, Nederland, Elbe estuarie og vestkysten av Jylland (Eno m.fl. 1997, Jensen og Knudsen 2005). I dag regnes A. modestus som vel etablert fra Portugal til Danmark. I Danmark har arten vært registrert siden 1970-tallet, men den har trolig dødd ut ved kalde vintre og har ikke vært regnet som permanent etablert (Jensen og Knudsen 2005).
Utbredelse i Norge
Austrominius modestus er rapportert fra Øygarden i Hordaland (2013) og Møre og Romsdal (2014). Observasjonen fra Øygarden er ikke verifisert, mens observasjonene i Møre og Romsdal er belagt med fotografier av mye små individer som ikke kan identifiseres med sikkerhet. Det foreligger ikke informasjon om etablerte bestander i Norge.
Spredningsmåter
Arten kan komme til Norge som påvekst på fartøy og drivgods.
Arten har pelagiske larver som driver med havstrømmer eller i ballastvann på fartøy som går mellom norske havner. Arten kan også spres som påvekst på fartøy og drivgods og arten har stort potensiale for videre spredning etter etablering i nytt område.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot moderat). På tross av høy fekunditet og stort spredningspotensial er det sannsynlig at den i nærmeste fremtid vil ha vanskeligheter med å etablere seg i østlige deler av Sør-Norge, og videre nordover nord for Trøndelag/Nordland på grunn av følsomhet for kalde vintre. Hvis fremtidig oppvarming også gir mindre kaldt vann om vinteren vil sannsynligheten for etablering også i SØ Norge øke.
Økologisk effekt
Den økologiske effekt av A. modestus er vurdert til liten/. Arten konkurrerer med flere andre arter av rur om plass og føde i fjæresonen (Lawson m.fl 2004). Arten kan vokse oppå andre rurarter og slår seg gjerne ned på skallet til bløtdyr. A. modestus kan produsere larver gjennom hele året som kan konkurrere om føde i plankton med larver fra andre bunnorganismer. Larvestadiet tåler lavere saltholdighet enn larven til vanlig rur, men vanlig rur er langt mer tolerant til kalde vintertemperaturer. A. modestus er tolerant til forandringer i saltholdighet og kan fortrenge den fremmede arten brakkvannsrur (Amphibalanus improvisus) der denne er etablert. Britiske studier viser at arten er en sterk konkurrent til stedlige arter i beskyttede miljøer og på lokaliteter med nedsatt saltholdighet, trolig som følge av at den stadig kan produsere larver som kan kolonisere nytt substrat. Nyere studier fra artens nordligste forekomster i Skottland har vist at arten der ikke fortrenger stedegne arter av rur, trolig fordi lavere temperaturforhold gir konkurransefortrinn for arter som er bedre tilpasset lavere temperaturer (Gallagher m.fl., 2015).
Konklusjon
"Australsk rur" Austrominius modestus er vurdert til høy risiko HI med usikkerhet mot potensielt høy risiko PH. Det er stort invasjonspotensiale kombinert med sannsynlige effekter på stedegne arter som er utslagsgivende for klassifiseringen. Arten er dørstokkart til Norge så lenge det ikke foreligger kjente etablerte bestander, men arten kan være under etablering i lokalt varme og beskyttede miljøer. Arten vil forventes å spre seg ved fremtidig temperaturøkning og kan bli en sterk konkurrent til stedegne arter i de varmeste områdene.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 8 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 8 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 775 m/år.
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang (med usikkerhet ned mot svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagskipsrur
Balanus crenatus Bruguière, 1789LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om plass - annet
fjærerur
Semibalanus balanoides (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om plass - annet
blåskjell
Mytilus edulis L., 1758LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass - annet
Stedegen art: skipsrur Balanus crenatus Bruguière, 1789 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: fjærerur Semibalanus balanoides (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagEufotisk fast saltvannsbunn nei svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra utlandet
Fast fjærebeltebunn nei svak storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fast fjærebeltebunn påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Gallagher et al. (2015) undersøkte hvordan Austrominius modestus konkurrerte med to lokale rurarter Chthalamus montagui og Semibalanus balanoides på den skotskeøya Cumbrae i perioden 2009 -2013 . Etter ca 60 års tilstedeværelse var A. modestus tilstede på alle de undersøkte lokalitetene, men var ikke dominerende på noen av dem. Australsk rur kan konkurrere med flere andre arter av rur om plass og føde i fjæresonen. I britiske farvann er det påvist konkurranse både til vanlig rur Semibalanus balanoides og og den fremmede arten brakkvannsrur Amphibalanus improvisus (Eno m.fl. 1997, Lawson mfl. 2004). Larvestadiet tåler lavere saltholdighet enn larven til vanlig rur, men vanlig rur er langt mer tolerant til kalde vintertemperaturer. Australsk rur er tolerant til forandringer i saltholdighet og kan fortrenge brakkvannsrur der denne er etablert (Eno m.fl. 1997). Australsk rur produserer store mengder larver som kan konkurrere om føde i plankton med larver fra andre bunnorganismer.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlageufotisk fast saltvannsbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - ikke valgt
fast fjærebeltebunn fremtidig - artsgruppesammensetning
- enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Økte temperaturer vil øke artens konkurranseevne med lokale arter. Økt vintertemperatur vil redusere dødelighet, og økt temperatur gjennom resten av året vil øke artens spredningsevne.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:6 | Forekomstareal etter 10 år:116 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 | Forekomstareal etter 10 år:248 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:12 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 | Forekomstareal etter 10 år:552 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det er forventet at Austrominius modestus vil kunne etablere seg i kystområdene i Sør-Norge ved en fremtidig temperaturstigning (Glenner et al. 2021). Arten har særlig blitt mer fremtredende i den sørlige delen av sitt utbredelsesområde som fremmed art (Gallagher et al. 2015). Arten vil kunne etablere seg på kunstig substrat i båthavner, men også på fjell og stein i naturlig kystmiljø. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til hvor utbredt arten vil kunne bli i Norge (forekomstareal).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fast fjærebeltebunn | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Arten må forventes å komme via larve spredning fra sørsverige og danmark
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet sørlig
Arten er hjemmehørende i subtropiske og tempererte deler av Australasia (Gallagher et al. 2015)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Middelhavet
- Stillehavet nordlig
- Stillehavet sørlig
Arten er utbredt og vanlig i vest-Europa, og forekommer i langs vestkysten av jylland (Danmark) i limfjorden (Danmark) og i kattegat.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| AI_2021_Glenner_etal.pdf | Glenner H, Lützen J, Pacheco- Riaño LC, Noever C (2021) Expansion of the barnacle Austrominius modestus (Darwin, 1854) (Cirripedia, Thoracica, Balanidae) into Scandinavian waters based on collection data and niche distribution modeling. Aquatic Invasions 16(4): 675– 689, https://doi.org/10.3391/ai.2021.16.4.06 | Last ned |
Referanser
- Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. (1997). Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
- Gallagher, M.C., Davenport, J., Gregory S.,McAllen, R. and O'Riordan, R. (2015). The invasive barnacle species, Austrominius modestus: Its status and competition with indigenous barnacles on the Isle of Cumbrae, Scotland. Estuarine, Coastal and Shelf Science Volume 152: 134-141. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0272771414003424
- Glenner H, Lützen J, Pacheco- Riaño LC, Noever C (2021) Expansion of the barnacle Austrominius modestus (Darwin, 1854) (Cirripedia, Thoracica, Balanidae) into Scandinavian waters based on collection data and niche distribution modeling. Aquatic Invasions 16(4): 675– 689 https://doi.org/10.3391/ai.2021.16.4.06
- Jensen, K.R., Knudsen, J. (2005). A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters. Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162.
- Lawson, J., Davenport, J. and Whitaker, A. (2004.). Barnacle distribution in Lough Hyne Marine Nature Reserve: a new baseline and an account of invasion by the introduced Australasian species Elminius modestus Darwin. Estuarine, Coastal and Shelf Science 60:: 729-735.
- Magnusson, K. & Nellbring, S. (2013). Austrominius modestus Havstulpaner. Faktablad, Havs- og vattenmyndigheten. www.havochvatten.se/frammandearter: 3 sider.
- Nehring, S. (2005). International shipping – a risk for aquatic biodiversity in Germany. I Nentwig W., Bacher S., Cock M., Dietz, H.J., Gigon A. og Wittenberg, R. (red.). Biological invasions – From Ecology to Control. Neobiota 6. 125-143.
- O'Riordan, R.M. and Murphy, O. (2000). Variation in the reproductive cycle of Elminius modestus in Southern Ireland. J. Mar. Biol. Ass., U.K. 80: 607-616.
- Otani, M. , Oumi, T. , Uwai, S. , Hanyuda, T. , Prabowo, R. E. , Yamaguchi, T. and Kawai, H. (2007). Occurrence and diversity of barnacles on international ships visiting Osaka Bay, Japan, and the risk of their introduction ,. Biofouling 23: 277-286.
- Rainbow, P.S. (1984). An introduction to the biology of British littoral barnacles. Field Studies 6: 1-51.
- Wood, C.A., Bishop, J.D.D., Rennocks, L., Crundwell, R. (2016). RAS 2015. Non-native species rapid assessment surveys in English marinas (E Anglia & W coast). Report to the Bromley Trust 2016. 34 s.
Sitering
Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Thecostraca: Vurdering av Austrominius modestus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2362
