1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Austrominius modestus

Vurdering av Austrominius modestus (Darwin, 1854)

Rankefotinger

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Australsk rur Austrominius modestus (tidligere Elminius modestus) er en forholdsvis liten rur som foretrekker moderat til liten eksponering og som lever i- og litt under tidevannssonen. Den kan reprodusere gjennom hele året, og larver kan dermed slå seg ned oppå andre arter (Rainbow 1984, O'Riordan og Murphy 2000). Siden arten er liten kan den oversees eller forveksles med unge eksemplarer av andre rurarter. A. modestus har imidlertid kun 4 kalkplater i motsetning til de fleste andre rurartene. Arten har sitt naturlige leveområde rundt New Zealand og langs kysten av Sør-Australia (New South Wales, Tasmania). I Europa ble arten først påvist i England (Chichester havn, Hampshire) i 1945. Etter dette spredde arten seg raskt langs kysten av Storbritannia, Frankrike, Nederland, Elbe estuarie og vestkysten av Jylland (Eno m.fl. 1997, Jensen og Knudsen 2005). I dag regnes A. modestus som vel etablert fra Portugal til Danmark. I Danmark har arten vært registrert siden 1970-tallet, men den har trolig dødd ut ved kalde vintre og har ikke vært regnet som permanent etablert (Jensen og Knudsen 2005).

Utbredelse i Norge

Austrominius modestus er rapportert fra Øygarden i Hordaland (2013) og Møre og Romsdal (2014). Observasjonen fra Øygarden er ikke verifisert, mens observasjonene i Møre og Romsdal er belagt med fotografier av mye små individer som ikke kan identifiseres med sikkerhet. Det foreligger ikke informasjon om etablerte bestander i Norge.

Spredningsmåter

Arten kan komme til Norge som påvekst på fartøy og drivgods.   

Arten har pelagiske larver som driver med havstrømmer eller i ballastvann på fartøy som går mellom norske havner. Arten kan også spres som påvekst på fartøy og drivgods og arten har stort potensiale for videre spredning etter etablering i nytt område.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot moderat). På tross av høy fekunditet og stort spredningspotensial er det sannsynlig at den i nærmeste fremtid vil ha vanskeligheter med å etablere seg i østlige deler av Sør-Norge, og videre nordover nord for Trøndelag/Nordland på grunn av følsomhet for kalde vintre. Hvis fremtidig oppvarming også gir mindre kaldt vann om vinteren vil sannsynligheten for etablering også i SØ Norge øke.

Økologisk effekt

Den økologiske effekt av A. modestus er vurdert til liten/. Arten konkurrerer med flere andre arter av rur om plass og føde i fjæresonen (Lawson m.fl 2004). Arten kan vokse oppå andre rurarter og slår seg gjerne ned på skallet til bløtdyr. A. modestus kan produsere larver gjennom hele året som kan konkurrere om føde i plankton med larver fra andre bunnorganismer. Larvestadiet tåler lavere saltholdighet enn larven til vanlig rur, men vanlig rur er langt mer tolerant til kalde vintertemperaturer. A. modestus er tolerant til forandringer i saltholdighet og kan fortrenge den fremmede arten brakkvannsrur (Amphibalanus improvisus) der denne er etablert. Britiske studier viser at arten er en sterk konkurrent til stedlige arter i beskyttede miljøer og på lokaliteter med nedsatt saltholdighet, trolig som følge av at den stadig kan produsere larver som kan kolonisere nytt substrat. Nyere studier fra artens nordligste forekomster i Skottland har vist at arten der ikke fortrenger stedegne arter av rur, trolig fordi lavere temperaturforhold gir konkurransefortrinn for arter som er bedre tilpasset lavere temperaturer (Gallagher m.fl., 2015).

Konklusjon

"Australsk rur" Austrominius modestus er vurdert til høy risiko HI med usikkerhet mot potensielt høy risiko PH. Det er stort invasjonspotensiale kombinert med sannsynlige effekter på stedegne arter som er utslagsgivende for klassifiseringen. Arten er dørstokkart til Norge så lenge det ikke foreligger kjente etablerte bestander, men arten kan være under etablering i lokalt varme og beskyttede miljøer. Arten vil forventes å spre seg ved fremtidig temperaturøkning og kan bli en sterk konkurrent til stedegne arter i de varmeste områdene.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 8 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 8 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 775 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    skipsrur
    Balanus crenatus Bruguière, 1789    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om plass
    • annet
    fjærerur
    Semibalanus balanoides (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om plass
    • annet
    blåskjell
    Mytilus edulis L., 1758    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    Stedegen art: skipsrur Balanus crenatus Bruguière, 1789
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Stedegen art: fjærerur Semibalanus balanoides (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak storskala konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra utlandet
    Fast fjærebeltebunn nei svak storskala konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Gallagher et al. (2015) undersøkte hvordan Austrominius modestus konkurrerte med to lokale rurarter Chthalamus montagui og Semibalanus balanoides på den skotskeøya Cumbrae i perioden 2009 -2013 . Etter ca 60 års tilstedeværelse var A. modestus tilstede på alle de undersøkte lokalitetene, men var ikke dominerende på noen av dem. Australsk rur kan konkurrere med flere andre arter av rur om plass og føde i fjæresonen. I britiske farvann er det påvist konkurranse både til vanlig rur Semibalanus balanoides og og den fremmede arten brakkvannsrur Amphibalanus improvisus (Eno m.fl. 1997, Lawson mfl. 2004). Larvestadiet tåler lavere saltholdighet enn larven til vanlig rur, men vanlig rur er langt mer tolerant til kalde vintertemperaturer. Australsk rur er tolerant til forandringer i saltholdighet og kan fortrenge brakkvannsrur der denne er etablert (Eno m.fl. 1997). Australsk rur produserer store mengder larver som kan konkurrere om føde i plankton med larver fra andre bunnorganismer.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    fast fjærebeltebunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Økte temperaturer vil øke artens konkurranseevne med lokale arter. Økt vintertemperatur vil redusere dødelighet, og økt temperatur gjennom resten av året vil øke artens spredningsevne.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:6 Forekomstareal etter 10 år:116 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 Forekomstareal etter 10 år:248 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:12 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 Forekomstareal etter 10 år:552 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er forventet at Austrominius modestus vil kunne etablere seg i kystområdene i Sør-Norge ved en fremtidig temperaturstigning (Glenner et al. 2021). Arten har særlig blitt mer fremtredende i den sørlige delen av sitt utbredelsesområde som fremmed art (Gallagher et al. 2015). Arten vil kunne etablere seg på kunstig substrat i båthavner, men også på fjell og stein i naturlig kystmiljø. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til hvor utbredt arten vil kunne bli i Norge (forekomstareal).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Arten må forventes å komme via larve spredning fra sørsverige og danmark

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet sørlig

Arten er hjemmehørende i subtropiske og tempererte deler av Australasia (Gallagher et al. 2015)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet sørlig

Arten er utbredt og vanlig i vest-Europa, og forekommer i langs vestkysten av jylland (Danmark) i limfjorden (Danmark) og i kattegat.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
AI_2021_Glenner_etal.pdf Glenner H, Lützen J, Pacheco- Riaño LC, Noever C (2021) Expansion of the barnacle Austrominius modestus (Darwin, 1854) (Cirripedia, Thoracica, Balanidae) into Scandinavian waters based on collection data and niche distribution modeling. Aquatic Invasions 16(4): 675– 689, https://doi.org/10.3391/ai.2021.16.4.06 Last ned

Referanser

  • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. (1997). Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
  • Gallagher, M.C., Davenport, J., Gregory S.,McAllen, R. and O'Riordan, R. (2015). The invasive barnacle species, Austrominius modestus: Its status and competition with indigenous barnacles on the Isle of Cumbrae, Scotland. Estuarine, Coastal and Shelf Science Volume 152: 134-141. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0272771414003424
  • Glenner H, Lützen J, Pacheco- Riaño LC, Noever C (2021) Expansion of the barnacle Austrominius modestus (Darwin, 1854) (Cirripedia, Thoracica, Balanidae) into Scandinavian waters based on collection data and niche distribution modeling. Aquatic Invasions 16(4): 675– 689 https://doi.org/10.3391/ai.2021.16.4.06
  • Jensen, K.R., Knudsen, J. (2005). A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters. Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162.
  • Lawson, J., Davenport, J. and Whitaker, A. (2004.). Barnacle distribution in Lough Hyne Marine Nature Reserve: a new baseline and an account of invasion by the introduced Australasian species Elminius modestus Darwin. Estuarine, Coastal and Shelf Science 60:: 729-735.
  • Magnusson, K. & Nellbring, S. (2013). Austrominius modestus Havstulpaner. Faktablad, Havs- og vattenmyndigheten. www.havochvatten.se/frammandearter: 3 sider.
  • Nehring, S. (2005). International shipping – a risk for aquatic biodiversity in Germany. I Nentwig W., Bacher S., Cock M., Dietz, H.J., Gigon A. og Wittenberg, R. (red.). Biological invasions – From Ecology to Control. Neobiota 6. 125-143.
  • O'Riordan, R.M. and Murphy, O. (2000). Variation in the reproductive cycle of Elminius modestus in Southern Ireland. J. Mar. Biol. Ass., U.K. 80: 607-616.
  • Otani, M. , Oumi, T. , Uwai, S. , Hanyuda, T. , Prabowo, R. E. , Yamaguchi, T. and Kawai, H. (2007). Occurrence and diversity of barnacles on international ships visiting Osaka Bay, Japan, and the risk of their introduction ,. Biofouling 23: 277-286.
  • Rainbow, P.S. (1984). An introduction to the biology of British littoral barnacles. Field Studies 6: 1-51.
  • Wood, C.A., Bishop, J.D.D., Rennocks, L., Crundwell, R. (2016). RAS 2015. Non-native species rapid assessment surveys in English marinas (E Anglia & W coast). Report to the Bromley Trust 2016. 34 s.

Sitering

Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Thecostraca: Vurdering av Austrominius modestus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2362. Nedlastet 24.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: HI Høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning