Vurdering av Schyzocotyle acheilognathi (Yamaguti, 1934)
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Schyzocotyle acheilognathi (tidligere Bothriocephalus acheilognathi) er en bendelorm (Cestoda) som lever i tarmen på karpefisk, men synes særlig å være knyttet til karpe. Det betyr at den infiserer andre karpefisk der det forekommer karpe, men ville trolig dø ut i fravær av karpe. Arten er en dørstokkart. Parasitten har blitt introdusert til Europa fra Asia med karpe, gresskarpe og akvariefisk. Deretter har parasitten blitt spredt med karpe, til innsjøer hvor andre karpefisk også infiseres.
Utbredelse i Norge
Arten har kun blitt påvist én gang i Norge i et akvarium (Hansen og Alarcón 2019 ). Dette funnet ble destruert. Det er sannsynlig at arten forekommer i enkelte dammer med karper, da opp mot 30 % av importerte koikarper kan være infisert, men dette er ikke undersøkt.
Arten forekommer i akvariefisk som importeres. Vanlig karpe er en viktig vert, og koikarper kan være infisert. Det er svært sannsynlig at parasitten har forekommet i damsatt koi i Norge.
Spredningsmåter
Parasitt i koikarper og noen andre importerte pryd/akvariefisker. Koikarper settes ut i lukkede dammiljø. Parasittegg frigjøres fra fiskene til vannet, og parasitten kan spres hvis transportvann havner i vassdrag der det lever mottagelige verter.
Hvis parasitten etableres i en karpebestand, vil den kunne spres videre med utsetting av karpe. Karpe spres i Norge, da den er en ettertraktet sportsfisk (e.g. Hesthagen og Sandlund 2016)
Invasjonspotensial
Arten vurderes til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot begrensa, hvilket skyldes moderat median levetid. Hvis arten innføres i et område med mottagelige verter, vurderes det som sannsynlig at S. acheilognathi kan spres til og etableres i norske ferskvannsfisk. Selv om parasitten nå er påvist en gang i Norge, så vet vi ikke om dette kan ha skjedd flere ganger og etablering i ville bestander kan allerede ha skjedd. Det gjennomføres imidlertid ingen undersøkelser som kan dokumentere en forekomst eller fravær av S. acheilognathi. Etableringsmuligheten vil være avhengig hvilke fiskearter parasitten kan infisere i norske vassdrag. Dette er ikke kjent.
Økologisk effekt
Arten vurderes til liten økologisk effekt med usikkerhet mot ingen kjent. Det antas at S. acheilognathi kan hanegative effekter på ville karper (yngel) og muligens også enkelte stedegne karpefisker, der vanntemperaturen er høy nok til at parasitten reproduserer.
Konklusjon
Bendelormen Schyzocotyle acheilognathi vurderes til lav risiko LO på grunn av moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagmort
Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering - ikke valgt
brasme
Abramis brama (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering - ikke valgt
Stedegen art: mort Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: brasme Abramis brama (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Parasitten kan infisere en rekke arter, spesielt karpefisk, men bare et utvalg er er listet her. Effekten på fiskepopulasjoner er uklar, men det er vist at parasitten er veldig patogen i oppdrett (karpe).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Som for alle parasitter er spredningen til parasitten begrenset av vertens muligheter for spredning og den er dermed kun utbredt i utbredelsesområdet til potensielle verter. Den økologiske effekten er dermed også begrenset til det samme utbredelsesområdet til verten.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Med dagens praksis for innførsel og kontroll med akvariefisk, vurderes det som sannsynlig at denne parasitten fortsatt vil forekomme i fisk som importeres og settes ut i dammer i Norge. Hvis infisert fisk rømmer fra dammer i de sørlige deler av Norge hvor det finnes mange arter av karpefisk er det mulig den vil bli etablert i norsk fauna. Parasitten er sikkert påvist 1 gang i fisk i en hagedam. Denne fisken er destruert. Da introduksjon til Norge er avhengig av import av akvarie-/damfisk så er det vanskelig å anslå potensiell utbredelse om 50 år, men her er tatt utgangspunkt i spredning ved utsetting av karper, som er den viktigste verten og trolig må være til stede i et vassdrag for at parasittbestanden skal bestå. Karpe trives i vann med høye sommertemperaturer, og bendelormen er også termofil og bør ha 22-25°C for effektiv reproduksjon (Scholz et al. 2012). Dette sammen med vertstilgang vil begrense spredningen.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| indre vev hos ferskvannsfisk | nå |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Arten forekommer i akvariefisk som importeres. Vanlig karpe er en viktig vert, og koikarper kan være infisert. Det er svært sannsynlig at parasitten har forekommet i damsatt koi i Norge.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Påvist i damholdt koikarpe
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Kom til Norge med innført akvarie- og damfisk (koikarpe). Ukjent opphav, Sørøst-Asia sannsynligst.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia
- Temperert nemoral: Asia
Opprinnelig utbredelsesområde for S. acheilognathi er sannsynligvis in elven Amur som danner grensen mellom Kina og Russland (Choudhury and Col, 2012).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Tropisk: Afrika og Asia
Parasitten er nå etablert på all kontinenter utenom Antarktis og er funnet i over 200 fiskearter (primært hos Cyprinidae og Poecilidae) (Salgado-Maldonado og Pineda-López 2003; Scholz et al. 2012; Choudhury og Cole 2015). En egen variant (genotype) forekommer i poecilider (Palermo et al. 2021).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Referanser
- Brabec, J., Waeschenbach, A., Scholz, T., Littlewood, D.T., Kuchta, R. (2015). Molecular phylogeny of the Bothriocephalidea (Cestoda): molecular data challenge morphological classification. International Journal for Parasitolology 45 (12): 761-771.
- Choudhury A, and Col R. (2012). Bothriocephalus acheilognathi Yamaguti (Asian tapeworm). In: Francis RA (ed) A Handbook of Global Freshwater Invasive Species. Earthscan, London 385-390.
- Choudhury A, Cole RA. (2017). Invasive species compendium: Bothriocephalus acheilognathi http://www.cabi.org/isc/datasheet/91669. http://www.cabi.org/isc/datasheet/91669
- Hansen H og Alarcón M (2019). First record of the Asian fish tapeworm Schyzocotyle (Bothriocephalus) acheilognathi (Yamaguti, 1934) in Scandinavia. Bioinvasions Records 8: 437-441.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2016). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk – en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302: 1-49.
- Levsen A et al. (2003b). De vanligste infeksjoner hos importert akvariefisk – en mulig trussel mot norsk fauna. Norsk Veterinærtidsskrift 115 (10): 639-649.
- Levsen, A. et al. (2003a). THE MOST COMMON PARASITES IN ORNAMENTAL FISH IMPORTED TO NORWAY - a possible threat against Norwegian fauna. Poster- ISFP6 Bloemfontein
- Levsen, A., 1995. Infektive organismer hos importerte dam-prydfisk, samt mulige interaksjoner med frittlevende fiskeslag. DN-Notat. 1995, 126-132.
- Palermo CJ, Morgan DL, Beatty SJ, Elliot A, Greay TL (2021). The Discovery of Asian Fish Tapeworm (Schyzocotyle Acheilognathi) and Schyzocotyle Sp. In Western Australia May Pose a Threat to the Health of Endemic Native Fishes. J. Helminthology 95: e60 (8 p). https:// doi.org/10.1017/S0022149X21000365
- Salgado-Maldonado G, Pineda-López R. (2003). The Asian fish tapeworm Bothriocephalus acheilognathi: A potential threat to native freshwater fish species in Mexico. Biological Invasions 5: 261–268.
- Scholz T, Kuchta R, Williams C. (2012). Bothriocephalus acheilognathi. In: Woo PTK, Buchmann K, editors. Fish parasites: Pathobiology and protection. Wallingford (UK): CAB International. p. 282–297.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Platyhelminthes: Vurdering av Schyzocotyle acheilognathi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2341. Nedlastet 26.11.2024
