Vurdering av Onchocleidus dispar (Mueller, 1936)
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Oncocleidus dispar er en ektoparasittisk haptormakk (Monogenea) som lever på gjellene til rødgjellet solabbor (Lepomis gibbosus). Onchocleidus dispar har blitt spredt med denne verten i Europa og har blitt påvist i mange av landene hvor solabboren er påvist (Romania, Italia, Tsjekkia, Slovakia, Frankrike, England og Norge (se Hockley et al., 2011). Parasitten kom mest sannsynlig til Norge med importert smittet akvariefisk, som så senere ble satt ut i naturen.
Utbredelse i Norge
Solabbor finnes i flere småvann/dammer i Asker-området (Akershus) og er også rapportert fra andre steder (Østfold, trolig Buskerud). Det antas at solabbor nå bare er tilstede i to dammer i Akershus og Østfold (Hesthagen & Sandlund 2016). Det er ikke sikkert at Onchocleidus dispar finnes i alle lokaliteter hvor solabbor er tilstede. Det er ikke kjent at parasitten kan leve på andre fiskearter i norsk fauna.
Arten ble påvist i Rødgjellet solabbor i en dam i Asker. Senere undersøkelser har ikke påvist Rødgjellet solabbor i dammen (Hesthagen & Sandlund 2016), så verten og dermed parasitten kan være utdødd. Det har vært ytterligere påvisninger av Rødgjellet solabbor i Østlandsområdet, som kan være nye utsettinger, kanskje med opphav i Askerpopulasjonen. Parasitten er avhengig av verten for reproduksjon.
Spredningsmåter
Da Onchocleidus dispar kun lever som parasitt på gjellene til rødgjellet solabbor, kan spredningen kun skje ved spredning av verten.
Parasitten spres med fisken og den videre spredningen av Oncocleidus dispar er avhengig av at infiserte solabbor flyttes og settes ut i nye tjern eller innsjøer. Det er mulig at andre påviste solabborpopulasjoner har opphav i den kjente infiserte populasjonen, og dermed er parasittert.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et lavt invasjonspotensiale, begrenset av vertens antatt lave invasjonspotensiale. Parasitten vil kunne leve i Norge så lenge solabbor overlever. Dersom solabbor utryddes ved kjemiske tiltak (rotenon) fra alle tjern, vil denne gjelleparasitten også bli utryddet i Norge.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til ingen kjent økologisk effekt, da den ikke kan infisere andre stedegne fiskearter.
Konklusjon
Den parasittiske haptormakken Onchocleidus dispar er vurdert til ingen kjent risiko NK på grunn av lavt invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (8 km²) og om 50 år (16 km²) er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (8 km2) og om 50 år (16 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 13 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Ved høyere temperatur kan utsatt solabbor kunne etablere seg i flere områder. Det er imidlertid avhengig av at fisken blir satt ut i nye steder.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 4 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 4 km2 | Fremtidig (50 år): 0 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år):16 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (50 år):80 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus.
Antatt utbredelse
Østfold, Buskerud.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark.
Hvis tjernene med solabbor ikke rotenonbehandles så vil parasittene sannsynligvis overleve så lenge verten er tilstede. Høyt anslag er satt ut fra høyeste anslag for utbredelsen til solabbor (79 km2) selv om parasitten kun er rapportert fra en lokalitet (Sterud og Jørgensen, 2006).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| ytre vev hos ferskvannsfisk | Lepomis gibbosus (Linnaeus, 1758) rødgjellet solabbor | nå |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:2 - 10 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:2 - 10 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:2 - 10 | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten ble påvist i Rødgjellet solabbor i en dam i Asker. Senere undersøkelser har ikke påvist Rødgjellet solabbor i dammen (Hesthagen & Sandlund 2016), så verten og dermed parasitten kan være utdødd. Det har vært ytterligere påvisninger av Rødgjellet solabbor i Østlandsområdet, som kan være nye utsettinger, kanskje med opphav i Askerpopulasjonen. Parasitten er avhengig av verten for reproduksjon.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Solabborpopulasjonen funnet parasittert i 2005 kan ha forsvunnet. Andre påvisninger av solabbor kan ha opphav i samme populasjon, og dermed være parasittert. Der er ikke undersøkelser på parasittens forekomst etter 2005.
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Infisert solabbor er importert til til Norge som akvariefisk og har blitt satt ut ulovlig i tjern i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Er antatt at kjent utbredelse er innenfor den kjente utbredelsen til verten. http://www.iucnredlist.org/details/202555/0
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Onchocleidus dispar har blitt spredt med sin vert, solabbor, Lepomis gibbosus i Europa og har blitt påvist i mange av landene hvor solabbor er påvist (Romania, Italia, Tsjekkia, Slovakia, Frankrike, England og Norge (Hockley et al., 2011)
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Referanser
- Hesthagen, T., Sandlund, O.T., 2016. Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk – en tilstands-vurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport. 1302.
- Hockley, F.A, Williams, C.F., Reading, A.J., Taylor, N.G.H., Cable, J. (2011). Parasite fauna of introduced pumpkinseed fish Lepomis gibbosus: first British record of Onchocleidus dispar (Monogenea). Diseases of Aquatic Organisms 97(1): 65-73.
- Holmen, J. & Flydal, K. (2013). Rødgjellet solabbor i Aske rog Røyken kommuner - En statusrapport om forekomst og vurdering av ytrydningstiltak. Fylkesmannnen i Oslo og Akershus, Rapport 6-2013. 28 s.
- Sterud, E. and Jørgensen, A. (2006). Pumpkinseed Lepomis gibbosus (Linneaus, 1758) (Centrarchidae) and associated parasites introduced to Norway. Aquatic Invations 1, 14: 278-280.
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Platyhelminthes: Vurdering av Onchocleidus dispar for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2340. Nedlastet 26.11.2024
