Vurdering av japansk sjølyng Dasysiphonia japonica (Yendo) H.-S.Kim
Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Japansk sjølyng (Dasysiphonia japonica) er en fint forgreinet rødalge som kan bli opptil 30 cm lang. Arten vokser ofte som tette matter på bunnen og slike matter overlever vinteren. Nye planter vokser raskt opp fra fragmenter på våren. Arten trives under de fleste miljøforhold, men har begrenset forekomst på bølgeeksponerte lokaliteter (Husa mfl. 2004). Studier tyder på at vanlige beitere på rødalger som små krepsdyr unngår å spise arten (Sagerman mfl. 2015).
Utbredelse i Norge
Arten ble første gang registrert i Austevoll i Hordaland 1996, den har siden spredd seg inn i langs sørlandskysten, inn i Oslofjorden og nordover vestlandskysten til Trondheimsfjorden. Den går også inn i fjordområder slik som Hardangerfjorden i Hordaland og Lysefjorden i Rogaland (Husa mfl.2004). Etter arten kom til Norge har den blitt svært vanlig og den kan dominere algevegetasjonen i enkelte biotoper (særlig i strømrike sund og poller). Etter noen år ble en minkende biomasse observert (upubliserte data). Imidlertid har arten blitt observert i ganske store mengder på Sørlandet og i Rogaland i 2017, noe som tyder på at arten kan ha store bestandsvingninger. Dette medfører at den økologiske effekten kan variere tilsvarende.
Spredningsmåter
Arten spres både med tetrasporer og vegetative fragment. Det er ikke observert hunn og hannplanter i Norge, og kun gjort sporadiske funn av slike ellers i Europa, noe som tyder på at aseksuell reproduksjon er den viktigste spredningsmåten her (Husa og Sjøtun 2006). Sporer eller fragment som vokser opp til nye planter kan føres med ballastvann til nye områder, eller spres som påvekst på fartøy eller med fuktige fiskeredskaper.
Sporer eller fragment kan også spres videre i norske farvann som påvekst på fartøy eller med fuktige fiskeredskaper. Fragmentene er lette og kan flyte langt avgårde med strømmen (Sjøtun m.fl. 2008).
Invasjonspotensial
Arten har et stort invasjonspotensiale basert på høy median levetid og høye spredningsrater. Arten har spredd seg raskt siden etablering i Norge. Den ble registrert i Norge i første gang i 1996 i Hordaland, og finnes nå langs hele kysten fra svensegrensa til og med Sør-Trøndelag. Resultat fra molekylærbiologiske undersøkelser av arten tyder på flere introduksjoner til Norge (Bjærke 2004). Undersøkelser av forekomsten av arten på 40 lokaliteter i Hordaland i 2001 viste at det var svært mye av arten i strømrike sund, poller og på semi-eksponerte lokaliteter (Husa 2003) . En gjenundersøkelse av et antall av disse stasjonene i 2009, viste at det nå var mye mindre at arten i strømrike sund og på semi-eksponerte lokaliteter mens forekomsten var uendret i pollene (upubliserte data). Studier av artens forekomst på østkysten av Nord-Amerika i fem år etter at den etablerte seg, viser også at artens forekomst her minker i forekomst etter en dominerende dekningsgrad de første årene (Ramsay-Newton 2017).
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha middels økologisk effekt pga. effektene på truede/sjeldne naturtyper. Studier fra østkysten av Nord-Amerika viser en betydelig redusert biodiversitet i algesamfunn på 1-5 meters dyp når D. japonica etablerer seg, og redusert biodiversitet vedvarte på lokalitetene etter 5 år selv om forekomsten av D. japonica minket i perioden.Her er det også påvist negative effekter på overlevelse av skjell-og fiskeyngel når store blomstringer av arten brytes ned og algetoxiner slippes ut i vannet. I Sør-Norge trives arten særlig godt på løsliggende kalkalgeforekomster, og kan skygge for kalkalgene og redusere vekstrater, men det er usikkert i hvor stor grad disse vil påvirkes. På tilsvarende måte som Bonnemaisonia hamifera kan denne arten hindre gjenetablering av sukkertare og lignende arter. De to introduserte artene kan sammen gi en forsterket effekt.
Konklusjon
Japansk sjølyng Dasysiphonia japonica vurderes til svært høy risiko SE da arten har et stort invasjonspotensiale og middels økologisk effekt. Arten kan danne tette bestander som kan påvirke lokalt artsmangfold og rødlista naturtyper.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 400 km²) og om 50 år (5 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2010 Kjent forekomstareal (km2): 548 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 548År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 848 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 848Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2010 til 2021 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 414 m/år. med usikkerhet 292 m/år (mørketall på 1) – 585 m/år (mørketall på 4).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsørlig sukkertareskog nå - enkeltartssammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten danner sammen med B. hamifera tette matter på lokaliteter der det før var sukkertare i Skagerrak. Slik matter av rødalger kan trolig hindre reetablering av tareskog.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sørlig sukkertareskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:ruglbunn i sjøkant-tareskogsbeltet tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlageufotisk fast saltvannsbunn nå - artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ruglbunn i sjøkant-tareskogsbeltet nå - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten trives svært godt i sjøsonen i strømrike sund og i poller, der det kan bli svært mye av arten. Det anses som sannsynlig at arten vil påvirke artssammensetningen i algesamfunn på enkelte lokaliteter i Norge. I Sør-Norge er arten funnet å danne tette bestander på naturtypen ruglbunn, noe som kan føre til skygging av kalkalgene og redusert vekst.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Selv om arten tåler temperaturer langs hele norskekysten, vil den trolig trives bedre i varmere sjøtemperaturer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 848 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 1200 km2 | Fremtidig (50 år): 2000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 2400 km2 | Fremtidig (50 år):5000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 3600 km2 | Fremtidig (50 år):7000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordsjøen og Skagerrak.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet, Barentshavet sør.
Utifra temperaturtoleranse forventes det at arten vil etablere seg langs hele norskekysten. Området nord for Trondheimsfjorden har til nå ikke blitt undersøkt.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sørlig sukkertareskog | kolonisert areal (%):5-10 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ruglbunn i sjøkant-tareskogsbeltet | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Kom trolig til Norge fra sørligere deler av Europa.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Arten stammer fra områdene rundt Korea/Japan
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Stillehavet nordlig
- Middelhavet
Arten ble første gang registrert i Europa i Frankrike i 1984 og har spredd seg til det meste av Europeiske kyster inkludert Middelhavet. I 2007 ble arten også registrert på østkysten av USA.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bjærke, M. R. (2004). Molecular and ecological studies on introduced marine macroalgae in Norwegian waters. PhD thesis, University of Oslo
- Husa V, Sjøtun K, Brattenborg N, Lein TE.. Changes of macroalgal biodiversity in sublittoral sites in southwest Norway: impact of an introduced species or higher temperature?. MARINE BIOLOGY RESEARCH 4: 414-428.
- Husa, V. & Sjotun, K. (2006). Vegetative reproduction in 'Heterosiphonia japonica' (Dasyaceae, Ceramiales, Rhodophyta), an introduced red alga on European coasts. Botanica Marina 49: 191-199.
- Husa, V., Sjøtun, K., & Lein, T.E. (2004). The newly introduced species Heterosiphonia japonica Yendo (Dasyaceae, Rhodophyta): geographical distribution and abundance at the Norwegian southwest coast. Sarsia. 89: 211-217.
- Ramsay-Newton C, Drouin A, Randall Hughes A, Bracken MES. (2017). Species, community, and ecosystem-level responses following the invasion of the red alga Dasysiphonia japonica to the western North Atlantic Ocean. Biological invasions 19: 537-547.
- Sagerman J, Enge S, Pavia H, Wikström SA. (2015). Low feeding preference of native herbivores for the successful non-native seaweed Heterosiphonia japonica. Marine Biology 162: 2471–2479.
- Schneider CW. (2010). . Report of a new invasive alga in the Atlantic United States: ”Heterosiphonia” japonica in Rhode Island. Journal of Phycology 46: 653-657.
- Sjøtun, K., Husa, V. & Peña, V. (2008). Present distribution and possible vectors of introductions of the alga Heterosiphonia japonica (Ceramiales, Rhodophyta) in Europe. Aquatic Invasions 3: 377-394.
Sitering
Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Rhodophyta: Vurdering av japansk sjølyng Dasysiphonia japonica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2335. Nedlastet 23.12.2024
