Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Ceramium sungminbooi er ein liten trådforma raudalge skildra fra Korea (Hughey, J.R. & Boo, G.H. 2016). Arten er som regel liten frå 1-5 cm, men kan bli opptil 8 cm, med tydelige barkbelter og plastider i celler som gjev algen ein rosa farge. Arten veks på fjell, skjel og andre algar i øvre sublitoral. Arten er veldig lik Ceramium cimbricum, og det er mogleg at C. sungmunbooi har blitt feilbestemt som denne frå fleire lokalitetar, siden arten ikkje tidlegare har vore beskrive. I Europa har genetiske analyser vist at arten tidligere har blitt bestemt eller blir bestemt som C. cimbricum, men er C. sungminbooi.

Utbredelse i Norge

Ceramium sungminbooi er kun registrert frå Frognerkilen i Oslo og er eit funn frå 1996, då artsbestemt som C. cimbricum. Sjølv om arten truleg vert feilbestemt til C. cimbricum, er det gjort for lite genetiske analyser til å kunne anta at registreringar av C. cimbricum er C. sungminbooi.

Spredningsmåter

Ceramium sungminbooi er antatt introdusert til Frognerkilen via påvekst på fartøy. Spreiingsmåtar for arten til Norge er usikkert,  men spreiing via fiskeutstyr, andre drivande algar og anna menneskeskapt drivgods som tauverk og søppel er ellers sannsynlege spreiingsmåtar.  I California har truleg arten blitt introdusert via påvekst på fartøy. I Oregon er det usikkert om spreiingsmåten har skjedd gjennom import og akvakultur av østers eller påvekst på skip (Hughey, J.R. & Boo, G.H. 2016) . 

Ceramium sungminbooi kan ha vidare spreiing som påvekst på fartøy, fiskeutstyr eller drivande på menneskeskapt drivgods. Arten kan truleg ha eigenspreiing, då den har naturleg utbreiing i Nordleg del av Stillehavet med tilsvarande miljøforhold som i Norge.

Invasjonspotensial

Ceramium sungminbooi er vurdert til å ha eit stort invasjonspotensial, med usikkerheit mot moderat invasjonspotensial. Basert på dagens kunnskap er det vanskeleg å seie noko om spreiingspotensialet til denne arten. Arten kan vere vidt utbredt langs norskekysten dersom den er feilbestemt, eller det kan vere ein relativt ny art med få førekomstar.

Økologisk effekt

Arten har ikkje kjend økologisk effekt i Norge. Det er vurdert at arten vil kunne konkurrere om plass, men i og med at det er ikkje er dokumentert meir enn eit funn i Norge reknar ein med at den har ingen eller liten økologisk effekt på andre lokale artar og marine økosystem. Arten er vanskeleg å skille frå arten C. cimbricum, og kan ha blitt bestemt som den på fleire lokalitetar i Norge. Sjølv om det skulle vere tilfellet, er det vurdert at arten likevel vil ha liten økologisk effekt, basert på dagens kunnskap om førekomst og utbreiing av C. cimbricum i Norge. I Nederland har førekomsten av arten C. cimbricum i dei seinare år auka kraftig, og som kan indikere at det er ein invasiv art og ikkje ein lokal art (Gittenberger mfl. 2010). Er det tilfellet at C. cimbricum i Nederland er C. sungminbooi er det potensielt risiko for ein høgare økologisk effekt i framtida.

Konklusjon

Ceramium sungminbooi er vurdert til potensielt høg risiko PH, med usikkerheit mot låg risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til stort, men med usikkerheit mot moderat invasjonspotensial. Det er ikkje kjende økologiske effektar av arten i Norge.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 8 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 225 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er ingen kjente økologiske effektar, men det er vurdert at arten kan konkurrere om plass med andre liknande lokale artar.

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Det er ikkje kjend økologisk effekt i trua eller sjeldne naturtypar

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Det er ikkje kjende effektar i øvrige naturtypar.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:36 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:16 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:88 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Ceramium sungminbooi har kun eit dokumentert funn i Frognerkilen i Oslo, gjennom genetiske analyser av feilbestemt herbarium materiale av C. cimbricum. Arten er registrert i nordleg del av Stillehavet, heilt nord til Alaskagulfen og det er derfor truleg at den har potensiale til å spreie seg langs store delar av Norskekysten.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som øvrig forurensning av planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som øvrig forurensning av planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Ceramium sungminbooi har truleg komme til Frognerkilen i Norge gjennom ballastvatn eller påvekst på fartøy (Hughey & Boo 2016).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Ceramium sungminbooi har naturleg utbreiing i Korea, i nordleg del av Stillehavet. Arten er ved hjelp av genetiske studier nyleg beskriven (Hughey & Boo 2016) og har tidlegare blitt artsbestemt til C. cimbricum.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig

Ceramium sungminbooi har blitt introdusert frå Korea, til Alaskagulfen, California og Oregon i USA og til Norge (Frognerkilen, Oslofjorden) og Danmark (Hughey & Boo 2016). Arten vart truleg introdusert til Europa via østersimport frå Japan og seinare via fartøy. Østers vart først importert til Danmark og Norge rundt 1970 talet.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,1.

Referanser

  • Adriaan Gittenberger, Marjolein Rensing, Herre Stegenga & Bert Hoeksema (2010). native and non-native species of hard substrata in the dutch wadden sea. Nederlandse Faunistische Mededelingen 33: 21-75.
  • Gittenberger, A., M. Rensing, H. Stegenga and B. Hoeksema. 2010. Native and nonnative species of hard substrata in the Dutch Wadden Sea. Nederlandse Faunistische Medelingen 33: 21–75.
  • HugheyJR, Boo GH. (2016.). Genomic and phylogenetic analysis of Ceramium cimbricum (Ceramiales, Rhodophyta) from the Atlantic and Pacific Oceans supports the naming of a new invasive Pacific entity Ceramium sungminbooi sp. nov. Botanica Marina 59: 211-222.
  • M.D. Guiry in Guiry, M.D. & Guiry, G.M. 17 February 2020. AlgaeBase. World-wide electronic publication, National University of Ireland, Galway. https://www.algaebase.org; searched on 20 October 2022

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Rhodophyta: Vurdering av Ceramium sungminbooi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2333. Nedlastet 25.12.2024