- Fremmedartslista 2023 >
- Aglaothamnion halliae
Vurdering av Aglaothamnion halliae (Collins) Aponte, D.L.Ballantine & J.N.Norris
Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Aglaothamnion halliae er en liten marin rødalge (ca 5 cm) som hører til en gruppe som er taksonomisk vanskelig. Opprinnelig ble artene i denne gruppen plassert i slekten Callithamnion, men senere ble noen av arten skilt ut i slekten Aglaothamnion. Sikker identifikasjon vil ofte kreve dyrking i laboratoriekultur og/eller DNA sekvensering. Arten har gjentagende blitt forvekslet med andre arter (Calllithamnion byssoides). Den ble opprinnelig beskrevet fra den amerikanske østkysten (Key West, Florida), hvor den er vidt utbredt. Det er noe usikkerhet rundt naturlig utbredelse grunnet feilidentifikasjon, men den er muligens også hjemmehørende på Cuba og i Colombia. I Europa ble arten først funnet i Papperhavn på Hvaler i 1980 (først beskrevet som ny art Aglaothamnion westbrookiae av Rueness & L’Hardy-Halos (1991)). Arten er også registrert i Sverige (2003; svenske fremmedartsdatabasen 2018), og i 2016 ble arten funnet på en lokasjon i Venezia lagunen (verifisert med DNA; Wolf mfl 2018). Et tidligere funn fra Helgoland oppgitt som Callithamnion byssoides i Kornmann & Sahling (1983) er høyst sannsynlig også A. halliae. Arten er trolig en varmekjær plante, da et studie har vist at nedre temperaturgrense for vekst er 10,5 grader celsius.
Utbredelse i Norge
Arten er funnet fra Nevlunghavn og østover, og er relativt vanlig i de innerste deler av Oslofjorden (Frognerkilen, Sandvika). En kartlegging ble foretatt langs Skagerrak-kysten i 2002-2003 (Bjærke & Rueness 2004), og arten ble registrert på 21 av 43 undersøkte lokaliteter mellom Arendal og Tjörn i Sverige. Det er sannsynlig at arten er oversett i andre områder, da den er liten og vanskelig å skille fra andre arter.
Spredningsmåter
Det er sannsynlig at arten sprer seg med fragmenter. Arten kan derfor ha spredd seg til Norge med ballastvann (frem til 2017), og også som påvekst på skip og som fragmenter med fiskeutstyr.
Arten kan spres videre i Norge som påvekst på skip og fritidsbåter, og med fiskeutstyr som garn etc. Arten kan også spre seg med egenspredning, men registrerte funn er begrenset til havner, som tilsier at dette gjerne er mindre sannsynlig.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et begrensa invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette på bakgrunn av at arten er blitt relativt vanlig i Oslofjorden, men den er ellers sjeldent forekommende. Mørketallene kan være store, samtidig er arten sannsynligvis varmekjær og spredning dermed begrenset av temperatur.
Økologisk effekt
Det er ingen kjente økologiske effekter av arten.
Konklusjon
Aglaothamnion halliae er vurdert til lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til begrensa med usikkerhet mot moderat og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (800 km²) og om 50 år (1 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (800 km2) og om 50 år (1 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 37 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:nokså brakk svært beskyttet fast algebunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:nokså brakk beskyttet infralitoral fastbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten ser ut til å være begrenset til småbåthavner/marinaer og vokser på treverk, tauverk, skjell og på større alger.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjente effekter på truede/sjeldne naturtyper
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjente effekter på naturtyper
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
---|---|---|
Forekomstareal: Kjent | I dag: 72 km2 | |
Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 100 km2 | Fremtidig (50 år): 500 km2 |
Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 800 km2 | Fremtidig (50 år):1000 km2 |
Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1800 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
Registreringer fra Bjærke (2004) lagt inn. Eldre fjernet da opphav er ukjent. Mørketall er basert på at arten er relativt liten, og kan være vanskelig å skille fra andre arter.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold.
Antatt utbredelse
Telemark, Aust-Agder.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Dette er en liten og lite påaktet art som sjelden er funnet. Mørketallene kan derfor være store. Arten er trolig varmekjær (vekstrate lik null ved 10,5 grader celsius; Kapraun 1978) og vi anser derfor at artens utbredelse vil være begrenset nordover pga for lave sommertemperaturer.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:nokså brakk svært beskyttet fast algebunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:nokså brakk beskyttet infralitoral fastbunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Arten har trolig kommet til Norge fra den amerikanske østkysten (Florida).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet tropisk
Arten ble oppprinnelig beskrevet fra den amerikanske østkysten (Key West, Florida), hvor den er vidt utbredt. Det er noe usikkerthet rundt naturlig utbredelse grunnet feilidentifikasjon, men er funnet på Cuba og Colombia, hvor den muligens også er hjemmehørende. For eks har den i flere amerikanske undersøkelser blitt feilidentifisert til Calllithamnion byssoides.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Atlanterhavet nordvest
- Middelhavet
- Atlanterhavet tropisk
I Europa ble arten først funnet i Papperhavn på Hvaler i 1980, og krysningsforsøk viste at algen var identisk med isolater fra den amerikanske østkysten (som C. byssoides sensu Edwards), og at den er forskjellig fra europeiske isolater av Callithamnion byssoides. Algen ble derfor beskrevet som en ny art: Aglaothamnion westbrookiae av Rueness & L’Hardy-Halos (1991). Det ble senere vist at A. halliae er et eldre og gyldig synonym. Da arten er vidt utbredt på den amerikanske østkysten, og det eneste europeiske funn var fra ytre Oslofjord, er det rimelig å anta at det dreier seg om en introdusert art (funn fra Helgoland oppgitt som Callithamnion byssoides i Kornmann & Sahling (1983) er høyst sannsynlig også A. halliae). Arten er også registrert i Sverige (2003; svenske fremmedartsdatabasen 2018), og i 2016 ble arten funnet i Venezia lagunen (verifisert med DNA; Wolf mfl 2018).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,1.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bjærke, M. R. (2004). Molecular and ecological studies on introduced marine macroalgae in Norwegian waters. PhD thesis, University of Oslo
- Bjærke, M.R. & Rueness, J. (2004). Aglaothamnion halliae (Ceramiales, Rhodophyta) in Scandinavian waters: field observations and molecular data suggest a recent introduction. in: Bjærke (2004) 1-19.
- Kapraun DF (1978). Field and culture studies on growth and reproduction of Callithamnion byssoides (Rhodophyta, Ceramiales) in North Carolina. Journal of Phycology 14: 21-24. https://doi.org/10.1111/j.1529-8817.1978.tb00626.x
- Kornmann, P. & Sahling P.-H. (1983). Meeresalgen von Helgoland: Ergänzung. Helgoländer Meeresuntersuchungen 36: 1-65.
- Rueness, J. & L'Hardy-Halos, M.-Th. (1991). Aglaothamnion westbrookiae sp.nov. (Rhodophyta) a species previously confused under the name Callithamnion byssoides. Journal of Phycology 27: 649-652.
Sitering
Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Rhodophyta: Vurdering av Aglaothamnion halliae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2322. Nedlastet 24.12.2024