1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Melanothamnus harveyi

Vurdering av Melanothamnus harveyi (Bailey) Díaz-Tapia & Maggs

Rødalger

Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Melanothamnus harveyi er en trådformet, forgreinet rødalge som ligner våre dokke arter (Polysiphonia, Leptosiphonia, Vertebrata, Carradoriella). Den kan skilles fra disse ved celleveggene er gjennomsiktige og at kloroplastene ligger inntil sentralcellen slik at algen ser stripete ut. Arten er vanligvis 10-12 cm høy, men kan bli opptil 40 cm under gode forhold. Den vokser ofte på andre alger som pollpryd og krusflik, stein og brygger i fra nedre del av fjæresonen og ned til 3-4 m dyp i øvre del av sjøsonen (Maggs & Hommersand 1993, Nielsen & Lundsteen 2019). Arten er tilstede hele vinteren om enn noe redusert (Maggs & Stegenga 2004).

Utbredelse i Norge

Melanothamnus harveyi ble funnet første gang i 1983 i Oslofjorden. En rekke nye funn er gjort mellom hver risikovurdering og lagt inn i Artskart. Arten er nå trolig tilstede i alle fylker fra svenskegrensen til Møre og Romsdal, sannsynligvis også Sør- Trøndelag. Det ligger ingen registreringer fra tidligere Sogn & Fjordane (Vestland fylke) og Østfold, men det skyldes trolig manglende innregistrering i Artskart eller at arten er oversett eller ikke nærmere bestemt.

Spredningsmåter

Melanothamnus harveyi kan vokse på fartøy og kunstig substrat slik som tau, brygger og akvakulturanlegg, samt som påvekst på andre arter som pollpryd (Codium fragile) og japansk drivtang (Sargassum muticum). Genetiske studier viser at man trolig har hatt flere ulike introduksjoner av arten til Europa (McIvor mfl. 2002). Arten kan derfor ha spredd seg med ballastvann (frem til 2017), som påvekst på fartøy, akvakulturanlegg, andre marine konstruksjoner eller andre arter. Det antast at arten kan ha blitt introdusert til Europa fra Japan som påvekst på pollpryd (Maggs & Stegenga 1999). Introduksjon til England antas å ha skjedd gjennom import av østers (Eno mfl. 1997). Arten har både kjønnet og ukjønnet formering og basert på stadige nye funn langs Sør- Norge har arten naturlig egenspredning i norsk natur. 

Melanothamnus harveyi vil ha videre spredning i naturen ved hjelp av sporer, men også trolig som påvekst på fartøy og fiskeutstyr.

Invasjonspotensial

Melanothamnus harveyi er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial med høy median levetid og høye spredningsrater basert på registreringer i Artskart. Arten har siden første registrering spredd seg til stadig nye lokaliteter langs kysten av Sør-Norge.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt i Norge, men med usikkerhet mot liten. Det er vurdert at arten vil kunne konkurrere om plass, men det er til nå ikke funnet store mengder av arten i Norge og den forekommer heller ikke ofte. Vi regner derfor med at den har en liten eller svak økologisk effekt på andre lokale arter og marine økosystem. M. harveyi er imidlertid vanlig og flertallig flere steder i Nederland og andre steder langs kysten i Nordsjøen, hvor den har fortrengt andre stedegne arter. Det er dermed potensielt risiko for en høyere økologisk effekt i fremtiden.

Konklusjon

Rødalgen Melanothamnus harveyi er vurdert til potensiell høy risiko PH, med usikkerhet mot høy risiko HI. Invasjonspotensialet er vurdert til stort basert på dagens kunnskapsgrunnlag, men med liten økologisk effekt i Norge.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (400 km²) og om 50 år (600 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2001 Kjent forekomstareal (km2): 32 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     32
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 148 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     148

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2001 til 2021 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 259 m/år. med usikkerhet 183 m/år (mørketall på 1) – 367 m/år (mørketall på 4).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:svært beskyttet fast algebunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:grisetangbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:blæretangbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:remtangbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    svært beskyttet fast algebunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    grisetangbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    blæretangbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    remtangbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    Fast fjærebeltebunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: svært beskyttet fast algebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: grisetangbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: blæretangbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: remtangbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast fjærebeltebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er ikke kjent fra Norge at arten forekommer i slike mengder at den fortrenger andre stedegne arter. Til nå opptrer arten relativt sjelden og med små forekomster. M. harveyi er imidlertid vanlig og flertallig flere steder i Nederland og det er også rapportert at den er vanlig i England og flere steder langs kysten av Nordsjøen (Maggs & Stegenga 1999). Trolig vil den konkurrere med andre arter om plass.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 148 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 200 km2 Fremtidig (50 år): 400 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 400 km2 Fremtidig (50 år):600 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 600 km2 Fremtidig (50 år):800 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal.

Antatt utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Nordsjøen og Skagerrak.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Nordsjøen og Skagerrak.
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Melanothamnus harveyi er registrert helt nord til New Foundland på den Amerikanske østkysten, det er derfor trolig at den har potensiale til å spre seg langs hele norskekysten. Studier fra Danmark viser at arten reproduserte i temperaturer fra 4-22 grader celsius (Koch 1986).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:svært beskyttet fast algebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:grisetangbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:blæretangbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:remtangbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
  • Norskehavet: åpen kystlinje.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Melanothamnus harveyi kom trolig til Norge fra land lenger sør i Europa, enten via naturlig spredning eller via shipping.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Melanothamnus harveyi (tidligere Polysihonia harveyi og Neosiphonia harveyi) er opprinnelig kjent fra kysten av Nord-Amerika, fra New Foundland til Sør-Carolina (Maggs & Hommersand 1993). Arten har blitt beskrevet mange ganger i ulike deler av verden. Senere studier viser at arten er hjemmehørende i Sør-Øst Asia (Japan) og har blitt introdusert til Nord-Atlanteren ved flere ulike tilfeller (McIvor mfl. 2001, Tapia mfl. 2017).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet sørlig
  • Atlanterhavet nordøst
  • Østersjøen
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet nordvest
  • Indiahavet sørlig

Melanothamnus harveyi er blant annet introdusert til nordlige deler av Atlanterhavet (den amerikanske og europeiske atlanterhavskysten), Østersjøen og Middelhavet. Det er også noen funn fra Argentina i Sør-Atlanteren og på vestsiden av Australia i det Indiske hav (Guiry & Guiry 2020, GBIF).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. (1997). Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
  • M.D. Guiry in Guiry, M.D. & Guiry, G.M. 17 February 2020. AlgaeBase. World-wide electronic publication, National University of Ireland, Galway. https://www.algaebase.org; searched on 18 September 2022
  • Maggs CA, Hommersand MH (1993). Seaweeds of the British Isles, Vol 1 Rhodophyta, Part 3A Ceramiales. The Natural History Museum.
  • Maggs CA, Stegenga H (1999). Red algal exotics on North Sea coasts. Helgolander Meeresunters. 52: 243-258.
  • Maggs, C.A. & Hommersand, M.H. (1990). Polysiphonia harveyi: a recent introduction to the British Isles. British Phycological Journal 25: 92.
  • McIvor, L., Maggs, C.A. & Stanhope, M.J. (2001). RbcL sequences reveal multiple cryptic introductions of the Japanese red alga Polysiphonia harveyi. Molecular Ecology 10: 911-919.
  • Melanothamnus harveyi (Bailey) Díaz-Tapia & Maggs in GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset https://doi.org/10.15468/39omei accessed via GBIF.org on 2022-09-18.
  • Nielsen R, Lundsteen S (2019). Danmarks havalger Bind 1 Rødalger (Rhodophyta). Scientia Danica. Series B, Biologica 8: 1-398.
  • Pilar Díaz-Tapia, Lynne McIvor, D. Wilson Freshwater, Heroen Verbruggen, Michael J. Wynne & Christine A. Maggs (2017) The genera Melanothamnus Bornet & Falkenberg and Vertebrata S.F. Gray constitute well-defined clades of the red algal tribe Polysiphonieae (Rhodomelaceae, Ceramiales), European Journal of Phycology, 52:1, 1-30, DOI: 10.1080/09670262.2016.1256436

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Rhodophyta: Vurdering av Melanothamnus harveyi for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2321. Nedlastet 28.09.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: PH Potensielt høy risiko
  • 2012: PH Potensielt høy risiko

Videre lesning