Vurdering av pommerndoggpil Salix daphnoides var. pomeranica (Willd. ex Link) W.D.J.Koch
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Varieteten er selvstendig reproduserende.
Varieteten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Varieteten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av varietetens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om varieteten
Livsmiljø: terrestrisk
Pommerndoggpil Salix daphnoides var. pomeranica er en stor, flerstammet busk, sjelden et lite tre. Den kommer fra nordre Øst-Europa: Polen, Kviterussland og Baltikum. Den har frøformering og kan også formere seg med avbrukne kvister og greiner. Den dyrkes i raskt økende omfang i norske hager og anlegg, både på grunn av pen vekstform og fordi den har "doggete" kvister (voksbelagte, særlig i vinterhalvåret) og nydelige "gåsunger" om åren. Vi har bare sett hannplanter i kultur i Norge. Den er bare sikkert påvist på skrotemark. Se Elven & Fremstad (2018).
Utbredelse i Norge
Første observasjon av pommerndoggpil som plantet ble gjort i Buskerud (ved Tømmerterminalen på Lierstranda i Lier) i 1991, på samme sted som den ble funnet forvillet i 1996, i et område der arten er brukt i kantplanting rundt et industriområde. Ellers bare sikkert påvist på en dumpeplass for hageavfall i Buskerud (Drammen: Gosen) i 1996 og på en avfallsplass i Østofld (Moss: Solgård) i 2003. Den kan være mye oversett, også i herbariematerialet og observasjoner, fordi man bør se planten utendørs og kjenne karakterene, for å skille den både fra var. daphnoides og fra den hjemlige var. norvegica.
Spredningsmåter
Varieteten er innført som hageplante og i anlegg.
Den er foreløpig bare spredt ut med utkast fra hager og parker, og med litt formering med avbrukne kvister som rotslår.
Videre spredning i natur kan kun skje med kvister som rotslår, så lenge ikke hunnplanter importeres og arten lykkes med frø-reproduksjon.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er moderat til begrenset, med lang median levetid og begrenset eller ingen ekspansjon (foreløpig). I og med at det bare er kjent hannbusker, skjer det ingen kjønnet formering, og den ukjønnete formeringen (kvister) har liten rekkevidde. Den forventete økningen i norsk natur består bare i forventet økning i bruk som prydplante og dermed økt frekvens av utkast.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er middels, med usikkerhet ned til liten effekt. Planten har ingen forventet virkning på naturtyper. Pommerndoggpil kan genetisk påvirke vår hjemlige og sårbare (VU) norske doggpil var. norvegica ved hybridisering med introgresjon. Foreløpig har vi ikke sett pommersk doggpil plantet innen utbredelsen for hjemlig doggpil (i innlandet på Østlandet), men den kan godt være oversett, og i alle fall er det bare et tidsspørsmål før pommerndoggpil blir plantet også i innlandet (den er vinterherdig). Effekten er kanskje mest en distanse-effekt. Risikoen for at stedegen doggpil blir påvirket genetisk av pommerndoggpil er ekstra stor fordi nesten alle dyrkete busker er hannplanter med enorm pollenproduksjon i samme periode som humlene flyr og stedegen doggpil blomstrer. Vi setter likevel usikkerhet nedover for økologisk effekt fordi vi ikke vet noe om hvor og i hvilket omfang slik krysspollinering kan komme til å skje.
Konklusjon
Pommerndoggpil (var. pomeranica) vurderes til høy økologisk risiko, med usikkerhet til lav risiko, på grunn av mulig genetisk påvirkning av hjemlig doggpil (var. norvegica) gjennom krysspollinering og introgresjon. Slik krysspollinering er bortimot umulig å hindre dersom pommersk doggpil blir plantet i dalførene der hjemlig doggpil vokser. Dens påvirkning på naturtyper er imidlertid minimal.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (48 km²) og om 50 år (144 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år). Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (48 km2) og om 50 år (144 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 57 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
H. Overføring av genetisk materiale på storskala til stedegen art ELLER begrenset til truet art eller nøkkelart (med usikkerhet ned mot begrenset til stedegen art). Dette tilsvarer skår 3.
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag påskepil
Salix daphnoides Vill.Sårbar VU nei begrenset - ikke valgt
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 3. Dette begrunnes i:
Pommersk doggpil kan genetisk påvirke vår hjemlige og sårbare (VU) norske doggpil var. norvegica ved hybridisering med introgresjon. Foreløpig har vi ikke sett pommersk doggpil plantet innen utbredelsen for hjemlig doggpil (i innlandet på Østlandet), men den kan godt være oversett, og i alle fall er det bare et tidsspørsmål før pommersk doggpil blir plantet også i innlandet (den er vinterherdig). Effekten er kanskje mest en distanse-effekt. Risikoen for at stedegen doggpil blir påvirket genetisk av pommersk doggpil er ekstra stor fordi nesten alle dyrkete busker er hannplanter med enorm pollenproduksjon i samme periode som humlene flyr og stedegen doggpil blomstrer. Vi setter likevel usikkerhet nedover for økologisk effekt fordi vi ikke vet noe om hvor og i hvilket omfang slik krysspollinering kan komme til å skje.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en varietet tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der varieteten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 12 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (50 år): 100 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 48 km2 | Fremtidig (50 år):144 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 96 km2 | Fremtidig (50 år):400 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Buskerud.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Planten er dyrket nord til Nord-Trøndelag, og vi anser Sør- og Midt-Norge (kanskje med unntak for innlandsfylkene) som potensielt utbredelsesområde for forvillete planter, i det minste for gjenstående og klonalt formerte forekomster. Planten synes å bli stadig mer populær, og selv om det foreløpig ikke har resultert i mange nye funn i naturen, anslår vi en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om varieteten
Etableringsstatus i Norge
Varietetens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen varieteten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte varieteten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ på artens eget produksjonsareal | Årstall for første observasjon:1991 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1996 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Varieteten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Varietetens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
Nordre Øst-Europa i Polen, Kviterussland og Baltikum.
Varietetens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser varietetens totale utbredelse. Det vil si områder der varieteten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av varieteten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Varieteten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 30.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Salix daphnoides pomeranica.csv | Salix daphnoides pomeranica forekomster | Last ned |
Referanser
- Elven, R. & Fremstad, E. (2018). Salix - vier, selje og pil i Norge. Gunneria 82: 1-715.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Planter: Vurdering av pommerndoggpil Salix daphnoides var. pomeranica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2302
Til varietetssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne varieteten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at varieteten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no