Varieteten er selvstendig reproduserende.


Varieteten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 3

Varieteten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av varietetens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om varieteten

Livsmiljø: terrestrisk

Pommerndoggpil Salix daphnoides var. pomeranica er en stor, flerstammet busk, sjelden et lite tre. Den kommer fra nordre Øst-Europa: Polen, Kviterussland og Baltikum. Den har frøformering og kan også formere seg med avbrukne kvister og greiner. Den dyrkes i raskt økende omfang i norske hager og anlegg, både på grunn av pen vekstform og fordi den har "doggete" kvister (voksbelagte, særlig i vinterhalvåret) og nydelige "gåsunger" om åren. Vi har bare sett hannplanter i kultur i Norge. Den er bare sikkert påvist på skrotemark. Se Elven & Fremstad (2018).

Utbredelse i Norge

Første observasjon av pommerndoggpil som plantet ble gjort i Buskerud (ved Tømmerterminalen på Lierstranda i Lier) i 1991, på samme sted som den ble funnet forvillet i 1996, i et område der arten er brukt i kantplanting rundt et industriområde. Ellers bare sikkert påvist på en dumpeplass for hageavfall i Buskerud (Drammen: Gosen) i 1996 og på en avfallsplass i Østofld (Moss: Solgård) i 2003. Den kan være mye oversett, også i herbariematerialet og observasjoner, fordi man bør se planten utendørs og kjenne karakterene, for å skille den både fra var. daphnoides og fra den hjemlige var. norvegica.

Spredningsmåter

Varieteten er innført som hageplante og i anlegg.

Den er foreløpig bare spredt ut med utkast fra hager og parker, og med litt formering med avbrukne kvister som rotslår.

Videre spredning i natur kan kun skje med kvister som rotslår, så lenge ikke hunnplanter importeres og arten lykkes med frø-reproduksjon.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er moderat til begrenset, med lang median levetid og begrenset eller ingen ekspansjon (foreløpig). I og med at det bare er kjent hannbusker, skjer det ingen kjønnet formering, og den ukjønnete formeringen (kvister) har liten rekkevidde. Den forventete økningen i norsk natur består bare i forventet økning i bruk som prydplante og dermed økt frekvens av utkast.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er middels, med usikkerhet ned til liten effekt. Planten har ingen forventet virkning på naturtyper. Pommerndoggpil kan genetisk påvirke vår hjemlige og sårbare (VU) norske doggpil var. norvegica ved hybridisering med introgresjon. Foreløpig har vi ikke sett pommersk doggpil plantet innen utbredelsen for hjemlig doggpil (i innlandet på Østlandet), men den kan godt være oversett, og i alle fall er det bare et tidsspørsmål før pommerndoggpil blir plantet også i innlandet (den er vinterherdig). Effekten er kanskje mest en distanse-effekt. Risikoen for at stedegen doggpil blir påvirket genetisk av pommerndoggpil er ekstra stor fordi nesten alle dyrkete busker er hannplanter med enorm pollenproduksjon i samme periode som humlene flyr og stedegen doggpil blomstrer. Vi setter likevel usikkerhet nedover for økologisk effekt fordi vi ikke vet noe om hvor og i hvilket omfang slik krysspollinering kan komme til å skje.

Konklusjon

Pommerndoggpil (var. pomeranica) vurderes til høy økologisk risiko, med usikkerhet til lav risiko, på grunn av mulig genetisk påvirkning av hjemlig doggpil (var. norvegica) gjennom krysspollinering og introgresjon. Slik krysspollinering er bortimot umulig å hindre dersom pommersk doggpil blir plantet i dalførene der hjemlig doggpil vokser. Dens påvirkning på naturtyper er imidlertid minimal.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Varieteten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (48 km²) og om 50 år (144 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (48 km2) og om 50 år (144 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 57 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Varieteten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    påskepil
    Salix daphnoides Vill.
    Sårbar VU nei begrenset
    • ikke valgt

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 3. Dette begrunnes i:

    Pommersk doggpil kan genetisk påvirke vår hjemlige og sårbare (VU) norske doggpil var. norvegica ved hybridisering med introgresjon. Foreløpig har vi ikke sett pommersk doggpil plantet innen utbredelsen for hjemlig doggpil (i innlandet på Østlandet), men den kan godt være oversett, og i alle fall er det bare et tidsspørsmål før pommersk doggpil blir plantet også i innlandet (den er vinterherdig). Effekten er kanskje mest en distanse-effekt. Risikoen for at stedegen doggpil blir påvirket genetisk av pommersk doggpil er ekstra stor fordi nesten alle dyrkete busker er hannplanter med enorm pollenproduksjon i samme periode som humlene flyr og stedegen doggpil blomstrer. Vi setter likevel usikkerhet nedover for økologisk effekt fordi vi ikke vet noe om hvor og i hvilket omfang slik krysspollinering kan komme til å skje.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Endret tolkning av retningslinjer

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en varietet tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der varieteten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1990 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 12 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 24 km2 Fremtidig (50 år): 100 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 48 km2 Fremtidig (50 år):144 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 96 km2 Fremtidig (50 år):400 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Buskerud.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Planten er dyrket nord til Nord-Trøndelag, og vi anser Sør- og Midt-Norge (kanskje med unntak for innlandsfylkene) som potensielt utbredelsesområde for forvillete planter, i det minste for gjenstående og klonalt formerte forekomster. Planten synes å bli stadig mer populær, og selv om det foreløpig ikke har resultert i mange nye funn i naturen, anslår vi en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:til grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra kommersiell plantehandel hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om varieteten

Etableringsstatus i Norge

Varietetens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen varieteten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Varieteten er selvstendig reproduserende.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Varieteten kom til Norge fra: ukjent

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Global utbredelse

Varietetens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Nordre Øst-Europa i Polen, Kviterussland og Baltikum.

Varietetens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser varietetens totale utbredelse. Det vil si områder der varieteten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av varieteten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Varieteten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 30.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Salix daphnoides pomeranica.csv Salix daphnoides pomeranica forekomster Last ned

Referanser

  • Elven, R. & Fremstad, E. (2018). Salix - vier, selje og pil i Norge. Gunneria 82: 1-715.

Sitering

Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av pommerndoggpil Salix daphnoides var. pomeranica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2302. Nedlastet 22.11.2024