1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Rangia cuneata

Vurdering av Rangia cuneata (G. B. Sowerby I, 1832)

Bløtdyr

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er selvstendig reproduserende.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Arten koloniserer minimum 10% av en naturtype. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Rangea cuneata er en subtropisk musling som har sin naturlige utbredelse i Mexico-gulfen (Hopkins & Andrews 1970). . Arten blir ca 3-6 cm og trives på myk sedimentbunn i beskyttede estuarier med lav saltholdighet (0-15 PSU, Swingle and Bland 1974). R. cuneata har stor toleranse i forhold til variasjoner i saltholdighet og tåler helt ned til 0 PSU. Arten er varmekjær og reproduksjon forekommer ved > 15 C (Hopkins 1970), men overlever i områder der temperaturen går ned mot frysepunktet på vinteren. R. cuneata blir vanligvis 4-5 år gammel, men kan bli inntil 15 år. Arten ble for første gang observert i Europa i 2005 (Belgia, Antwerp; Verween mfl. 2006), og er nå etablert i ytterligere 5 land: Russland (Rudinskaya og Gusev 2012), Nederland (Neckheim 2013), Polen ( Warzocha et al., 2016) og Tyskland ( Bock et al 2015; Wiese et al 2016) og England (Willing 2017).

Utbredelse i Norge

Et betydelig antall døde R. cuneata er observert i Norge i Frierfjorden nær Porsgrunn (Se Artskart), og er allerede etablert i flere naboland rundt Nordsjøen. Den har tidligere vært regnet som dørstokkart for Norge.

Funn av tallrike skall fra fra døde individer i flere lokaliteter i Frierfjorden tyder på at arten er etablert der, og dermed i Norge.

Spredningsmåter

Det er usikkert hvordan R. cuneata ble innført til Europa. Mulige spredningsveier er ballastvann (Verween et al 2006), transport av østers (Carlton 1992) eller med sand eller mudder som er festet til konstruksjoner og skip. Arten har pelagiske larver som spres med havstrømmer (Neckheim 2013).
Siden ballastvannkonvensjonen nå er implementert er sannsynligheten for at larve skal ankomme med ballastvann betydelig redusert.  Det er  betydelig skipstrafikk ( med flere typer fartøy) til Grenlandsfjordene fra flere av områdene i Europa hvor arten allerede er etablert.

Ved temperaturer over 15 C kan arten gyte. Larvene har pelagisk fase og kan bidra til nedstrøms spredning.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot både begrensa og stort. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mod begrensa og lang) samt andel av kolonisert naturtypeareal. R. cuneata har evne til å raskt kolonisere brakkvannsområder, og utbredelsen av arten har på kort tid ekspandert i Østersjøen (Janas mfl. 2014 ,Warzocha et al., 2016). Arten har kolonisert estuarier i England, som ligger i samme klimatiske sone som sør-Norge. Det forventes at arten vil kolonisere brakkvannsområder langs kysten i sør-Norge, særlig med tanke på høyere temperaturer på grunn av klimaendringer. Imidlertid vil spredningen sannsynligvis være begrenset på grunn av at brakkvannsmiljøene er små og isolerte fra hverandre, og egenspredningen mellom slike systemer vil sannsynligvis være begrenset av fullstyrke-sjøvann.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt. R. cuneata danner stedvis tette populasjoner, og er tallmessig den dominerende arten i koloniserte områder av Østersjøen og England (Willing 2017). I Østersjøen har tette forekomster av tomme skall og levende individer av arten ført til modifisering av sedimentene, med økt andel av fast substrat. Dette kan fremme settling av andre fremmede arter f.eks sebramussling Dreissena polymorpha (Warzocha m.fl. 2016). Det finnes imidlertid ikke rapporter om at arten fører til reduksjon av stedegne arter.Arten er byttedyr for en rekke skjellspisende dyr, og disse vil trolig profittere på at arten etablerer seg.

Konklusjon

Rangia cuneata er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot høy risiko HI. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (12 km²) og om 50 år (64 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (12 km2) og om 50 år (64 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 51 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.

  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså liten til intermediær erosjonsmotstand tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk marin sedimentbunn nei moderat storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Eufotisk marin sedimentbunn nei svak storskala konkurranse om mat
    • ikke valgt
    brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså liten til intermediær erosjonsmotstand nei moderat storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså liten til intermediær erosjonsmotstand nei svak storskala konkurranse om mat
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk marin sedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk marin sedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså liten til intermediær erosjonsmotstand
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså liten til intermediær erosjonsmotstand
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk marin sedimentbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • annen tilstandsendring
    		2-5
    • ikke valgt
    brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså liten til intermediær erosjonsmotstand fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		5-10
    • ikke valgt

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Rangia cuneata er en subtropisk art. Gyting foregår ved temperaturer >15 grader. Arten trives best i brakkvannsområder (0-15 PSU). Stigende temperatur og økt ferskvannsavrenning som følge av klimaendringer vil øke artens evne til spredning og kolonisering.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Arten er en brakkvannsart og er avhengig av noe salt ( typisk 2 < PSU < 10) for å gjennomføre hele livssyklus.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 0 til 0.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 12 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 4 km2 Fremtidig (50 år): 16 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 12 km2 Fremtidig (50 år):64 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 24 km2 Fremtidig (50 år):96 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Telemark.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er varmekjær (subtropisk) og forekommmer i brakkvannsområder (0-15 PSU, Swingle and Bland 1974) og gyter ved temperaturer > 15 C (Hopkins 1970). Ved en temperaturøkning på 2-3 grader kan arten etablere seg i enkelte beskyttede estuarier og poller i sørNorge.Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer en 2-3 graders økning i overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • annen tilstandsendring
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså liten til intermediær erosjonsmotstand kolonisert areal (%):10-20 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):5-10 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastsand/jord hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er selvstendig reproduserende.

Funn av tallrike skall fra fra døde individer i flere lokaliteter i Frierfjorden tyder på at arten er etablert der, og dermed i Norge.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Funn av betydelige mengder døde skjell på flere lokaliteter i Frierfjorden tyder på at arten er etablert og reproduserer i området.

Arten kom til Norge fra: ukjent

Observert i Frierfjorden ( Betydelig mengde tomme skjell). Posisjon: se Artskart.Skjellene er bekreftet å være Rangia cuneata av Francis Kerkhof, Belgia.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet tropisk

Mexicogulfen (Hopkins & Andrews 1970), og Sørlige Atlanterhavskysten av USA. Wakida-Kusunoke et al., (2004).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Østersjøen
  • Atlanterhavet tropisk

I Europa: England, Belgia, Nederland, Tyskland, Polen, Russland (sørøstlige Østersjøen). Det er funnet en rekke døde/tomme skjell på flere lokaliteter i Frierfjorden ved Porsgrunn. Selv om det ikke (ennå) er funnet levende individer, tilsier antall og plassering av tomme skjell at arten er etablert i området, og dermed i Norge.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • Bock, ., Lieberum, C, Schütt, R & Wiese, V. (2015.). Erstfund der Brackwassermuschel Rangia cuneata in Deutschland (Bivalvia: Mactridae). –. Schriften zur Malakozoologie, 28:: 13-16.
  • Carlton JT (1992). Introduced marine and estuarine mollusks of North America: an end of 20th century perspective. Journal of Shellfish Research 11:: 489 – 505.
  • Hopkins SH (1970). Studies on brackish water clams of the genus Rangia in Texas. Proceedings National Shellfish Association. 60:: 5 – 6.
  • Janus U, Kendzierska, Dabrowska AH & Dziubinska (2014). Non-indigenous bivalve – the Atlantc rangia Rangia cuneata – in the Wisla Smiala River (coastal waters of the Gulf of Gdansk, the southern Baltic Sea). Oceanological and Hydrobiological Studies 43 (4):: 427 – 430.
  • Kerckhof, Francis, Jan Haelters and Stephan Gollasch (2007). Alien species in the marine and brackish ecosystem: the situation in Belgian waters. Aquatic Invasions Volume 2, Issue 3: 243-257. http://www.aquaticinvasions.net/2007/AI_2007_2_3_Kerckhof_etal.pdf
  • Neckheim CM (2013). Verspreding van de Brackwaterstrandschelp Rangia cuneata (Sowerby 1831) in Nederland. Spirula 391:: 37 – 38.
  • Rudinskaya L.V. & Gusev A.A. (2012.). Invasion of the North American wedge clam Rangia cuneata (GB Sowerby I, 1831) (Bivalvia: Mactridae) in the Vistula Lagoon of the Baltic Sea.. . Russian Journal of Biological Invasions. 3:: 220-229.
  • Swingle HA & Bland DG (1974). Distribution of the estuarine clam Rangia cuneata in coastal waters of Alabama. Alabama Coastal Resources Bulletin. 10;: 9 - 16.
  • Verween A, Kerckhof F., Vincx M. & Degraer S. . (2006). First European record of the invasive brackish water clam Rangia cuneata (GB Sowerby I, 1831) (Mollusca: Bivalvia) . Aquatic Invasions. ( 1 (4):: 198-203.
  • Wakida-Kusunoke AT, MacKenzie CL (2004) Rangia and Marsh clams, Rangia cuneata, R. flexuosa and Polymesoda caroliniana, in Eastern Mexico: Distribution, biology and ecology, and historical fisheries. Marine Fisheries Review 66 (3): 13-20.
  • Warzocha, J, Szymanek, L, Witalis, B & Wadzinowski, T. (2016.). The first report on the establishment and spread of the alien clam Rangia cuneata (Mactridae) in the Polish part of the Vistula lagoon (southern Baltic). –. Oceanologia. 58:: 54-58.
  • Wiese, L., Niehus, O., Faass, B. & Wiese, V. (2016.). Ein weiteres Vorkommen von Rangia cuneata in Deutschland (Bivalvia: Mactridae). Schriften zur Malakozoologie, r. 29:: 53-60.
  • Willing, M.J. (2017). Rapid Risk Assessment of: Rangia cuneata (Gulf Wedge Clam).Draft 2 (2016). GB Non-native Species Rapid Risk Assessment (NRRA) www.nonnativespecies.org

Sitering

Jelmert A, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Mortensen S (2023). Mollusca: Vurdering av Rangia cuneata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2301. Nedlastet 21.12.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning