1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Threskiornis aethiopicus

Vurdering av helligibis Threskiornis aethiopicus (Latham, 1790)

Fugler

Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Helligibis Threskiornis aethiopicus hører naturlig hjemme i Afrika sør for Sahara, samt det sørlige Irak. Den var tidligere også vanlig i Egypt, men forsvant på begynnelsen av 1800-tallet (del Hoyo og Collar 2014). Arten er innført til Europa hvor den er en vanlig art i fuglesamlinger og parker. Arten har etablert naturalisert hekkekolonier i Frankrike og Italia (Keller mfl. 2020). Fra 20 fugler som ble innført fra Kenya i perioden 1975-1980 og supplert med 10 flere fugler fra en dyrehage i 1987, ble det etablert en hekkekoloni på Atlanterhavskysten i Frankrike. Unger fra denne kolonien spredte seg raskt til våtmarker opptil hundrevis av kilometer langs kysten. Bestanden økte raskt og den franske hekkebestanden var på over 1100 par i 2005 (Yesou & Clergeau 2005). På grunn av aktive forvaltningstiltak ble den franske bestanden redusert fra omkring 1700 par til omkring 125 par i 2020 (Downs & Hart 2020). Det var også en liten bestand på 25-28 par i Italia og 15 par i Nederland i perioden 2004-2007 (Banks mfl. 2008; Smits mfl. 2010). Bestanden i Italia var i 2016 på over 4000 individer (Downs & Hart 2020). Fra 2008 er det foretatt tiltak for å fjerne bestanden i Nederland, og det er ikke blitt gjort hekkefunn siden 2016. Det observeres imidlertid fortsatt ett eller noen få individer årlig (sist i 2022, waarneming.nl). Enkeltindivider er også observert i Sverige (5 funn 2000-2021) (artportalen.se) og Danmark (1994, 2007, 2015) (dofbasen.dk). Helligibisen ble i 2016 plassert på EU sin liste over uønskede arter, hvor den figurerer sammen med tre andre fuglearter (http://ec.europa.eu/environment/nature/invasivealien/list/index_en.htm). I følge Nobanis (2015) er helligibisen en potensiell dørstokkart, også i Norden. Man kan derfor ikke utelukke at arten kan klare å etablere seg i framtiden. I Sverige anses etableringspotensialet som stort (score 3 av 4), og den økologiske effekten som stor (score 4 av 4), og helligibis blir klassifisert som en dørstokkart med svært høy risiko (Strand mfl. 2018). Arten står på den danske invasivlisten (Strandberg 2017), men det påpekes at arten trolig er lett å bekjempe. Arten er også ansett som en høyrisikoart i Storbritannia (Roy mfl. 2014). Arten trives i en rekke naturtyper. Den forekommer bl.a. i våtmarker, åpne kloakkanlegg, gressmarker, åkerland, laguner og fjæreområder (Matheu mfl. 2020).

Utbredelse i Norge

Helligibis Threskiornis aethiopicus er foreløpig ikke observert i Norge.

Spredningsmåter

Arten holdes i svært mange zoologiske hager og fugleparker rundt om i Europa, bl.a. i Danmark (zootierliste.de). Vi kjenner ikke til informasjon om denne arten importeres til Norge. Dersom dette pågår er det sannsynligvis i svært lite omfang både med hensyn til antall individer og hyppighet.

Helligibisen er foreløpig ikke observert i Norge. Rømning fra fangenskap og egenspredning fra utlandet anses som de mest aktuelle kilder for introduksjon til norsk natur. Arten har vist seg å være svært tilpasningsdyktig og trives i en rekke ulike habitater, samtidig som den er en generalist i dietten. Dette gjør at den raskt er i stand til å etablere seg i nye områder (Yésou mfl. 2017). Vi kan derfor ikke utelukke at dette også kan skje i Norge.

Egenspredning anses som den mest aktuelle kilden for videre spredning i norsk natur. Arten er innført til Europa hvor den er en vanlig art i fuglesamlinger og parker. Grunnet tiltak for å fjerne arten lenger sør i Europa er det lite sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i Norge, men helligibisen har vist seg å raskt være i stand til å etablere seg i nye områder (Yésou mfl. 2017). Vi kan derfor ikke utelukke at dette også kan skje i Norge.

Invasjonspotensial

Helligibisen er vurdert å ha moderat invasjonspotensial, med usikkerhet til begrensa potensial. Helligibisen er innført til Europa hvor den er en vanlig art i fuglesamlinger og zoologiske parker. Arten har etablert naturalisert hekkekolonier flere steder i Europa (Keller mfl. 2020), og den er blitt observert i Danmark og Sverige. Arten har vist seg å være svært tilpasningsdyktig og trives i en rekke ulike habitater, samtidig som den er en generalist i dietten. Dette gjør at den raskt er i stand til å etablere seg i nye områder (Yésou mfl. 2017). Vi kan derfor ikke utelukke at dette også kan skje i Norge i et 50 års-perspektiv.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til liten, med usikkerhet til middels effekt. Det er kjent fra Frankrike at arten kan predatere på egg og unger av andre våtmarksfugler uten at det har hatt alvorlig effekt på bestandene av disse stedegne artene (Yesou & Clergeau 2005). Lokalt kan arten utgjøre stor skade (Downs & Hart 2020). For eksempel fjernet to ibiser alle egg i en splitternekoloni i løpet av 4 timer (Marchant 2012). Reirpredasjon er også påvist hos bl.a. stokkand, knekkand, toppskarv, gråmåke, hettemåke, makrellterne, rødstilk og vipe i Frankrike (Clergeau & Yésou 2006; Yésou mfl. 2017). Reirpredasjonen i Frankrike beskrives som i mange tilfeller å være opportunitisk, men i noen tilfeller har helligibisene blitt observert i å systematisk lete etter reir og unger. Nedgang i lokale hekkebestander av noen arter grunnet reirpredasjon fra helligibis er dokumentert (Yésou mfl. 2017). Helligibisen kan være bærer av patogener. Den furasjerer i en rekke habitater, inklusive avfallsplasser, noe som kan øke risikoen for sykdomsoverføring. En ny Chlamydia-art ble isolert fra helligibiser i Frankrike (Vorimore mfl. 2013).

Konklusjon

Helligibis Threskiornis aethiopicus er vurdert til Lav risiko LO, men med usikkerhet til Høy risiko HI. Invasjonspotensialet er vurdert som moderat (med usikkerhet til begrensa potensial), og den økologisk effekten som liten (med usikkerhet til middels effekt).

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    makrellterne
    Sterna hirundo Linnaeus, 1758    		 EN - Sterkt truet nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    vipe
    Vanellus vanellus (Linnaeus, 1758)    		 CR - Kritisk truet nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    knekkand
    Spatula querquedula (Linnaeus, 1758)    		 EN - Sterkt truet nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    hettemåke
    Chroicocephalus ridibundus (Linnaeus, 1766)    		 CR - Kritisk truet nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    gråmåke
    Larus argentatus Pontoppidan, 1763    		 VU - Sårbar nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: makrellterne Sterna hirundo Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: vipe Vanellus vanellus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 CR - Kritisk truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: knekkand Spatula querquedula (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: hettemåke Chroicocephalus ridibundus (Linnaeus, 1766)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 CR - Kritisk truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: gråmåke Larus argentatus Pontoppidan, 1763
    Kategori
    Rødlista 2021    		 VU - Sårbar
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er kjent fra Frankrike at arten kan predatere på egg og unger av andre våtmarksfugler uten at det har hatt alvorlig effekt på bestandene av disse stedegne artene (Yesou & Clergeau 2005). Lokalt kan arten utgjøre stor skade (Downs & Hart 2020). For eksempel fjernet to ibiser alle egg i en splitternekoloni i løpet av 4 timer (Marchant 2012). Reirpredasjon er også påvist hos bl.a. stokkand, knekkand, toppskarv, gråmåke, hettemåke, makrellterne, rødstilk og vipe i Frankrike (Clergeau & Yésou 2006; Yésou mfl. 2017). Reirpredasjonen i Frankrike beskrives som i mange tilfeller å være opportunitisk, men i noen tilfeller har helligibisene blitt observert i å systematisk lete etter reir og unger. Nedgang i lokale hekkebestander av noen arter grunnet reirpredasjon fra helligibis er dokumentert (Yésou mfl. 2017).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:ny sterkt endret innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:oppdyrket varig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:åker tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:helofyttsump tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:helofytt-saltvannsump tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    rødstilk
    Tringa totanus (Linnaeus, 1758)    		 NT - Nær truet nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    nordpadde
    Bufo bufo (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: rødstilk Tringa totanus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: nordpadde Bufo bufo (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er kjent fra Frankrike at arten kan predatere på egg og unger av andre våtmarksfugler uten at det har hatt alvorlig effekt på bestandene av disse stedegne artene (Yesou & Clergeau 2005). Lokalt kan arten utgjøre stor skade (Downs & Hart 2020). For eksempel fjernet to ibiser alle egg i en splitternekoloni i løpet av 4 timer (Marchant 2012). Reirpredasjon er også påvist hos bl.a. stokkand, knekkand, toppskarv, gråmåke, hettemåke, makrellterne, rødstilk og vipe i Frankrike (Clergeau & Yésou 2006; Yésou mfl. 2017). Reirpredasjonen i Frankrike beskrives som i mange tilfeller å være opportunitisk, men i noen tilfeller har helligibisene blitt observert i å systematisk lete etter reir og unger. Nedgang i lokale hekkebestander av noen arter grunnet reirpredasjon fra helligibis er dokumentert (Yésou mfl. 2017).

  • Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Helligibisen kan være bærer av patogener. Den furasjerer i en rekke habitater, inklusive avfallsplasser, noe som kan øke risikoen for sykdomsoverføring. En ny Chlamydia-art ble isolert fra helligibiser i Frankrike (Vorimore mfl. 2013).

  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Arten er innført til Europa hvor den er en vanlig art i fuglesamlinger og parker. Helligibisen har etablert naturalisert hekkekolonier i Frankrike og Italia (Keller mfl. 2020). På grunn av aktive forvaltningstiltak ble den franske bestanden redusert fra omkring 1700 par til omkring 125 par i 2020 (Downs & Hart 2020). Det var også en liten bestand på 25-28 par i Italia og 15 par i Nederland i perioden 2004-2007 (Banks mfl. 2008; Smits mfl. 2010). Bestanden i Italia var i 2016 på over 4000 individer (Downs & Hart 2020). Fra 2008 er det foretatt tiltak for å fjerne bestanden i Nederland, og det er ikke blitt gjort hekkefunn siden 2016. Det observeres imidlertid fortsatt ett eller noen få individer årlig (sist i 2022, waarneming.nl). Enkeltindivider er også observert et par ganger helt sør i Sverige (Skåne, 2000 og 2015-2016, Wirdheim & Corell 2016; artportalen.se) og noen få ganger i Danmark (1994, 2007, 2015 og 2018, dofbasen.dk/observationer). Grunnet tiltak for å fjerne arten lenger sør i Europa er det lite sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i Norge, men helligibisen har vist seg å raskt være i stand til å etablere seg i nye områder (Yésou mfl. 2017). Vi kan derfor ikke utelukke at dette også kan skje i Norge i et 50 års-perspektiv.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:ny sterkt endret innsjøbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:oppdyrket varig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:åker kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:helofyttsump kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:helofytt-saltvannsump kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:1 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:1 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten er foreløpig ikke observert i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Subtropisk tørt: Afrika og Asia
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika
  • Tropisk: Afrika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa
  • Subtropisk fuktig: Oseania, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Afrika og Asia
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika
  • Tropisk: Oseania, Afrika og Asia

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 9.

Referanser

  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. (2008). Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update. BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • Clergeau, P. & Yésou, P. (2006). Behavioural flexibility and numerous potential sources of introduction for the sacred ibis: causes of concern in western Europe?. Biological Invasions 8: 1381-1388.
  • del Hoyo, J. & Collar, N. J. (2014). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1. Lynx Edicions in association with BirdLife International.
  • Downs CT og Hart LA. (Red). (2020). Invasive birds: Global trends and impacts. CABI, Wallingford, Oxfordshire, UK.
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • Lensink, R., Ottens, G. & van der Have, T. (2013). Alien bird species in the Dutch avifauna: A story of colonisation and expansion. Limosa 86: 49-67.
  • Marchant, J. (2012). Sacred Ibis, Threskiornis aethiopicus. GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/.
  • Matheu, E., J. del Hoyo, D. A. Christie, G. M. Kirwan, and E. F. J. Garcia (2020). African Sacred Ibis (Threskiornis aethiopicus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sacibi2.01
  • Nobanis. (2015). Invasive alien species. Pathway analysis and horizon scanning for countries in Northern Europe. Nordic Council of Ministers. TemaNord 2015: 517: 230 s.
  • Roy HE, Peyton J, Aldridge DC, Bantock T, Blackburn TM, Britton R, Clark P, Cook E, Dehnen-Schmutz K, Dines T, Dobson M, Edwards F, Harrower C, Harvey MC, Minchin D, Noble DG, Parrott D, Pocock MJO, Preston CD, Roy S, Salisbury A, Schonrogge K, Sewell J, Shaw RH, Stebbing P, Stewart AJA og Walker KJ. (2014). Horizon scanning for invasive alien species with the potential to threaten biodiversity in Great Britain. Global change biology 20: 3859-3871.
  • Smits, R. R., van Horssen, P. & van der Winden, J. (2010). A risk analysis of the sacred ibis in The Netherlands Including biology and management options of this invasive species. Bureau Waardenburg bv.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
  • Strandberg B. (2017). Vurdering af invasive arters forekomst og påvirkninger i Danmark. Teknisk rapport fra DCE - Nationalt Center for Miljø og Energi 96: 88 s.
  • Vorimore, F., Hsia, R.-C., Huot-Creasy, H., Bastian, S., Deruyter, L., Passet, A., Sachse, K., Bavoil, P., Myers, G. & Laroucau, K. (2013). Isolation of a new Chlamydia species from the feral sacred ibis (Threskiornis aethiopicus): Chlamydia ibidis. PLoS ONE 8 (9): e74823.
  • Wirdheim, A. & Corell, M. (Red.). (2016). Fågelrapport 2015. Fågelåret 2015. Vår Fågelvärld, Supplement nr. 56, 43-169.
  • Yesou, P. & Clergeau, P. (2005). Sacred Ibis: a new invasive species in Europe. Birding World 18: 517-526.
  • Yésou, P., Clergeau, P., Bastian, S., Reeber, S. & Maillard, J.-F. (2017). The sacred ibis in Europe: ecology and management. British Birds 110: 197-212.

Sitering

Stokke BG, Gjershaug JO og Solvang R (2023). Aves: Vurdering av helligibis Threskiornis aethiopicus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2238. Nedlastet 24.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: NR Ikke risikovurdert
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning