Vurdering av Pachycordyle michaeli (Berrill, 1948)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Pachycordyle navis er en liten hydroide, med livssyklus dominert av det bunnlevende polyppstadiet (uten medusestadie). Polyppene vokser på alger, konstruksjoner, skipsskrog, drivved og andre harde bunnsubstrat. P. navis forekommer i områder med brakkvann og tåler saltholdighet helt ned til 8 psu. Det er stor usikkerhet rundt artens opprinnelse. P. navis ble først beskrevet fra sør-Afrika, voksende på et skipsskrog i Table Bay (som Rhizorhagium navis, Millard 1975). Arten ble senere funnet i Østersjøen (Thiel 1962), Danmark (Rasmussen 1973.), Britiske øyer (Barnes 1994),Tyskland (Thiel 1962), Nederland (Wolff, 2005) og på svenske vestkysten i 2010 (Calder 2012). Systematikken hos arten har blir revidert flere ganger og arten har flere synonyme navn i litteraturen. Flere av artene i denne slekten er vanskelig å skille, og genetiske analyser er nødvendig for sikker artsbestemmelse. Siste taksonomiske revisjon ble gjennomført av av Schuchert (2004, 2007) og Calder (2012). Etter siste revisjon er Pachycordyle navis ikke gyldig artsnavn, men synonym med P. michaeli (WoRMS, 2021).
Utbredelse i Norge
Det er gjort to funn av P. navis (P. michaeli ) i Norge, ved Sandefjord (2018) og Bergen (2019). Det er ukjent når arten ble introdusert til norsk natur. Arten er knyttet til brakkvannsmiljøer, og slike habitater er dårlig kartlagt i Norge.
To funn av kolonier i norsk natur, i 2018 pg 2019 (Luis Martell, pers com). Begge koloniene reproduserte aseksuelt. Sexuell reproduksjon ble ikke observert. Det er usikkert når arten ble introdusert til Norge. Første gang det ble aktivt søkt etter arten i sannsynlige habitat var i 2018 og da ble arten funnet. Arten kan altså ha vært tilstede før dette. Sannsynligvis kan koloniene overleve vinter utendørs.
Spredningsmåter
P. navis (P. michaeli ) spres som blindpassasjer med skipsfart ved at arten danner tette kolonier på skipsskrog. Den kan også spres som påvekst på drivved.
Etter introduksjon antas arten å kunne spre seg videre i norsk natur via de samme spredningsveiene
Invasjonspotensial
P. navis (P. michaeli ) er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial, med usikkerhet mot stort. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge, og det må forventes at arten vil forbli i området etter etablering. Arten har ikke medusestadie og egenspredning med havstrømmer er derfor lite sannsynlig. Arten har vist relativt lav spredningshastighet i utlandet, med få forekomster.
Økologisk effekt
Det er ingen kjente økologiske effekter av arten dersom den etablerer seg. P. navis (P. michaeli ) danner tette matter på fast substrat, og kan derved konkurere om plassen med andre fastsittende organismer. Det er imidlertid ikke rapportert negative økologiske effekter i områder der arten er introdusert.
Konklusjon
P. navis (P. michaeli ) er vurdert til lav risiko (LO), med usikkerhet mot potensielt høy risiko (PH). Invasjonspotensialet er vurdert til moderat og det er ingen kjente økologiske effekter. Vurderingen er forbundet med usikkerhet når det gjelder invasjonspotensial på grunn av manglende kunnskap om dagens utbredelse av hydroider i brakkvannsmiljøer.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (12 km²) og om 50 år (280 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (12 km2) og om 50 år (280 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 149 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagEufotisk fast saltvannsbunn nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlageufotisk fast saltvannsbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten er varmekjær og vil ha fordel av økte temperaturer som følge av klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 8 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år): 140 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 12 km2 | Fremtidig (50 år):280 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 16 km2 | Fremtidig (50 år):600 km2 |
2 lokaliteter er lagt til i kart, basert på funn av Luis Martell (pers com), Universitetet i Bergen.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Vestfold, Hordaland.
Antatt utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Nordsjøen og Skagerrak.
Det er gjort kun to funn av arten i Norge, men arten er knyttet til brakkvannsområder som er lite undersøkt i Norge. Artens miljøpreferanser tilsier at arten kan etablere seg langs kysten av sør-Norge.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:øvrige blindpassasjerer | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
To funn av kolonier i norsk natur, i 2018 pg 2019 (Luis Martell, pers com). Begge koloniene reproduserte aseksuelt. Sexuell reproduksjon ble ikke observert. Det er usikkert når arten ble introdusert til Norge. Første gang det ble aktivt søkt etter arten i sannsynlige habitat var i 2018 og da ble arten funnet. Arten kan altså ha vært tilstede før dette. Sannsynligvis kan koloniene overleve vinter utendørs.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
To funn av kolonier i norsk natur, i 2018 pg 2019 (Luis Martell, pers com). Begge koloniene reproduserte asexuelt. Sexuell reproduksjon ble ikke observert. Det er usikkert når arten ble introdusert til Norge. 2018 var første gang det ble aktivt søkt etter arten i sannsynlige habitat, og arten kan ha vært tilstede før dette. Sannsynligvis kan koloniene overleve vinter.
Arten kom til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet sørlig
Stor usikkerhet vedrørende artens naturlige utbredelse. P. navis ble først beskrevet fra sør-Afrika, voksende på et skipsskrog i Table Bay (som Rhizorhagium navis, Millard 1975).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Østersjøen
- Middelhavet
- Svartehavet
- Atlanterhavet sørlig
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| P_michaelis_Luis Martell.xlsx | Pachycordyle michaeli_Luis Martell | Last ned |
Referanser
- Barnes, R.S.K. (1994). The brackish-water fauna of northwestern Europe.
- Calder, D. (2012). On a collection of hydroids (Cnidaria, Hydrozoa, Hydroidolina) from the west coast of Sweden, with a checklist of species from the region. Zootaxa 3171: 1–77.
- MILLARD, N. A. H. (1975.). Monograph on the Hydroida of southern Africa. Annals of the South African Museum 68:: 1-513.
- Schuchert, P. (2004).. Revision of the European athecate hydroids and their medusae (Hydrozoa, Cnidaria): Families Oceanidae and Pachycordylidae. Rev. Suisse Zool. 111(2):: 315-369.
- THIEL, H. 1962. (1962). Clavopsella quadranularia nov. spec. (Clavopsellidae nov. Fam.) Ein neuer Hydroidpolyp aus der Ostsee und seine phylogenetische Bedeutung. Zeitschrift für Morphologie und Oekologie der Tiere 51: 227-260.
- Wolff, W.J. (2005.). Non-indigenous marine and estuarine species in The Netherlands. Zoologische Mededelingen 79(1):: 1-116.
Sitering
Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Cnidaria: Vurdering av Pachycordyle michaeli for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2234. Nedlastet 28.11.2024
