Vurdering av Rhithropanopeus harrisii (Gould, 1841)
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Rhithropanopeus harrisi er en liten krabbe som lever i brakkvann og også kan klare seg i kortere perioder i ferskvann. Arten er naturlig hjemmehørende i brakkvannsområder og estuarier på østkysten av Nord-Amerika på strekningen fra Canada til Mexicogulfen. Den tidlige utbredelseshistorikken for Rhithropanopeus harrisii er uklar. I europeiske farvann ble krabben først funnet i Zuiderzee i Nederland i 1874 og da beskrevet som en hjemmehørende art under navnet Pilumnus tridentatus. Først i 1949 ble synonymien klarlagt. I mellomtiden var krabben påvist i Kielkanalen i Tyskland (1936) og østersjøkysten av Tyskland (1948). Senere har krabben spredd seg til en rekke tyske elveestuarier, Polen og sydøstkysten av Danmark, samt sydover i Europa (Frankrike 1955, Spania 1990) (Jensen 2010). I senere år har R. harrisii spredd seg nordover i Østersjøen til Finland hvor den først ble påvist i 2009, men nå er kjent fra et stort antall lokaliteter (Fowler mfl. 2013). Nylig er krabben også funnet i Sverige ved Oxelösund (2014) (Nellbring 2014).
Utbredelse i Norge
Arten er en dørstokkart for Norge.
Spredningsmåter
Mest sannsynlig har R. harrisii blitt spredd omkring i verden med ballastvann i skip i internasjonal trafikk. I områder hvor krabben er etablert, har den vist stor evne til videre spredning, mest trolig ved drift av larver som lever fritt i vannmassene.
Invasjonspotensial
Rhithropanopeus harrisiier vurdert til å ha stort invasjonspotensiale, basert på høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten vil kunne etablere seg i Norge på lokaliteter med god lokal beskyttelse i havneområder og poller hvor overflatevannet varmes opp.Artenhar vid toleranse for temperatur og vil potensielt kunne etablere seg over store deler av Norge. Det er her vurdert som mest sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i brakkvannsområder på Østlandet, Sørlandet og sørlige del av Vestlandet, som ligger nærmest dagens utbredelsesområde. Innenfor dette området er det anslagsvis mellom 10 og 50 brakkvannssystemer hvor arten vil kunne finne levevilkår. Den vil kunne overføres med skipstrafikk og også spres ved larvedrift.
Økologisk effekt
Basert på dagens kunnskapsgrunnlag er arten vurdert til å ha en liten økologisk effekt. Rhithropanopeus harrisi er en predator på små invertebrater som for eksempel amfipoder, flerbørstemark og skjell. Selv kan krabben bli spist av fisk. Det er lite kjent i hvilken grad krabben kan påvirke økosystemenes sammensetning og funksjoner, men det er antatt at den ved predasjon på stedlige arter vil påvirke systemfunksjoner (Jensen 2010). I svært artsfattige brakkvannssystemer som i Østersjøen, hvor det ikke finnes andre arter av krabber, er det antatt at økosystemendringene kan bli tydelige (Ezhova mfl. 2005, Jensen 2010, Fowler mfl. 2013).
Konklusjon
Rhithropanopeus harrisi vurderes til kategorien høy risiko HI. Det er stort invasjonspotensiale kombinert med at krabben forventes å ha en liten effekt på stedegne arter i norske brakkvannsmiljøer som er utslagsgivende for klassifiseringen. I særlig artsfattige brakkvannssystemer i Østersjøen er det påvist effekter som antas å være sterkere enn hva som kan forventes i norske farvann.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 365 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagbrakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand nei moderat storskala predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med intermediær til stor erosjonsmotstand nei moderat storskala predasjon - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med intermediær til stor erosjonsmotstand nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten er en predator på små invertebrater som for eksempel amfipoder, flerbørstemark og skjell. Selv kan krabben bli spist av fisk. Det er lite kjent om i hvilken grad krabben kan påvirke økosystemenes sammensetning og funksjoner (Jensen 2010). I svært artsfattige brakkvannssystemer som i Østersjøen hvor det ikke finnes andre arter av krabber, er det antatt at økosystemendringene kan bli tydelige (Ezhova et al. 2005, Jensen 2010, Fowler et al. 2013, Aarnio et al. 2015).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med intermediær til stor erosjonsmotstand tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagbrakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med intermediær til stor erosjonsmotstand fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:8 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:44 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:72 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:12 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 | Forekomstareal etter 10 år:120 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Rhithropanopeus harrisii er en art som har vært lenge tilstede i brakkvannssystemer på kontinentet og som i senere år har vært i spredning i Østersjøen. Arten har vid toleranse for temperatur og vil potensielt kunne etablere seg over store deler av Norge. Det er her vurdert som mest sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i brakkvannsområder på Østlandet og Sørlandet, som ligger nærmest dagens utbredelsesområde. Innenfor dette området er det anslagsvis mellom 10 og 50 brakkvannssystemer hvor arten vil kunne finne levevilkår. Den vil kunne overføres med skipstrafikk og også spres ved larvedrift.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:brakk eufotisk finmaterialrik bunn med nokså stor erosjonsmotstand | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med intermediær til stor erosjonsmotstand | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
Arten er naturlig hjemmehørende i brakkvannsområder og estuarier på østkysten av Nord-Amerika på strekningen fra Canada til Mexicogulfen.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Østersjøen
- Middelhavet
- Svartehavet
- Det kaspiske hav
- Stillehavet nordlig
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Ezhova, E., Zmudzinski, L., Maciejewska, K. (2005). Long-term trends in the macrozoobenthos of the Vistula Lagoon, southeastern Baltic Sea. Species composition and biomass distribution. Bulletin of the Sea Fisheries Institute 1 (164): 55-73.
- Fowler, A.E., Forsström, T., von Numers, M. & Vesakoski, O. (2013). The North American mud crab Rhithropanopeus harrisii (Gould, 1841) in newly colonized Northern Baltic Sea: distribution and ecology. Aquatic Invasions 8(1): 89-96.
- Jensen, K.R. (2010). NOBANIS - Marine invasive species in Nordic waters, Fact Sheet - Rhithropanopeus harrisii. www.nobanis.org. 5 sider.
- Nellbring, S. (2014). Rhithropanopeus harrisii (Vitfingrad brackvattenskrabba). Faktablad, Havs- och vattenmyndigheten. www.havochvatten.se/frammandearter: 7 sider.
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
Sitering
Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Malacostraca: Vurdering av Rhithropanopeus harrisii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2228. Nedlastet 29.12.2024
