Arten er selvstendig reproduserende.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Moraria sphagnicola er relativt stor hoppekreps og hunnen blir opp til 4 mm (Gurney 1930). De fleste andre arter harpacticoide hoppekreps er mindre enn en millimeter. Harpacticoide hoppekreps finnes i vidt forskjellige akvatiske og fuktige habitater. M. sphagnicola er knyttet til mose, og spesielt til Spagnum (Gurney 1930).

Utbredelse i Norge

Fire individer av arten er funnet i Norge i en liten utendørs dam i Arktisk-alpin botanisk hage i Tromsø (Jensen m.fl. 2015, Sandvik m.fl. 2020). Funnsted og øvrig utbredelse kan indikere at arten er introdusert. Det finnes få undersøkelser og informasjon om denne arten. Det vil kreve ytterligere undersøkelser for å sannsynliggjøre om arten er introdusert til Norge, og det er spesielt viktig å undersøke området i Tromsø der funnet ble gjort.

Arten er funnet ved en lokalitet i Norge. Vi kan med rimelig grad av sikkerhet anta at arten er selvstendig reproduserende ved lokaliteten siden det ble funnet fire individer av arten og den har kort generasjonstid. Vi kan anta at arten er etablert ved lokaliteten, men dette er forbundet med høy usikkerhet siden lokaliteten ikke har vært undersøkt de seneste årene. Vi velger derfor å sette arten sin status om C2.

Spredningsmåter

Det finnes ingen spesifikke undersøkelser av hvordan M. spagnicola sprer seg. Generelt er introduksjon av fremmede arter i forbindelse med import av organismer til hagedammer regnet som en viktig spredningsvektor for ferskvannsorganismer til Norge (Johnsen m. fl. 2010). Dessuten vil all transport eller flytting av organisk materiale (mose) som inneholder levende individer kunne utgjøre en spredningsrisiko.

Etter introduksjon er det sannsynlig at arten kan spre seg videre i naturen på samme måten som den ble introdusert og som egenspredning.

Invasjonspotensial

M. sphagnicola er vurdert til å ha begrensa invasjonspotansial med usikkerhet mot moderat. Siden arten er utbredt på de Britiske Øyer kan det tenkes at et varmere klima medfører økt invasjonspotensial i Norge. Arten er funnet ved en liokalitet i Tromsø, og den er antakelig reletivt sjelden på verdensbasis.

Økologisk effekt

M. sphagnicola er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt. Mangelen på informasjon om arten gjør det vanskelig å vurdere mulige skadevirkninger av arten. Negative effekter kan ikke utelukkes i et 50-års perspektiv.

Konklusjon

Moraria sphagnicola er vurdert til Lav risiko LO på bakgrunn av begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (12 km²) og om 50 år (24 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (12 km2) og om 50 år (24 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 16 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:åpen jordvannsmyr Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:myr- og sumpskogsmark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:nedbørsmyr Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig myr Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er utbredt på de Britiske Øyer med varmere klima enn i Norge. Det er derfor sannsynlig at et varmere klima vil medfører økt invasjonspotensial. Økologisk effekt vil sannsynligvis også øke ved høyere tetthet av arten.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2010 til 2022.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 4 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 4 km2 Fremtidig (50 år): 4 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 12 km2 Fremtidig (50 år):24 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 64 km2 Fremtidig (50 år):128 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Troms.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Nordland, Troms, Finnmark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

For Moraria sphagnicola er det bare funnet noen få voksne hunner . Arten har antakelig et begrenset utbredelsesområde i Norge. Dette er avspeilet i at den bare ble funnet i en av 543 prøver som ble undersøkt i.f.m. kartleggingsprosjektet HARPOST (Jensen m.fl. 2015).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:åpen jordvannsmyr kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:myr- og sumpskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:nedbørsmyr kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig myr kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som øvrig forurensning av planter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som øvrig forurensning av planter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er selvstendig reproduserende.

Arten er funnet ved en lokalitet i Norge. Vi kan med rimelig grad av sikkerhet anta at arten er selvstendig reproduserende ved lokaliteten siden det ble funnet fire individer av arten og den har kort generasjonstid. Vi kan anta at arten er etablert ved lokaliteten, men dette er forbundet med høy usikkerhet siden lokaliteten ikke har vært undersøkt de seneste årene. Vi velger derfor å sette arten sin status om C2.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:2010 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
ja
selvstendig reproduksjon i norsk natur Årstall for første observasjon:2010 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
ja

Arten kom til Norge fra: ukjent

Den øvrige utbredelsen av M. sphagnicola utenfor Norge sammenholdt med at arten er funnet i en dam i en botanisk hage kan indikere at arten er introdusert. Introduksjon av fremmede arter i forbindelse med import av organismer til hagedammer er regnet som en viktig sprednings-vektor for ferskvannsorganismer til Norge (Johnsen m. fl. 2010). Dersom det er en introdusert art er den antakelig introdusert fra de Britiske Øyer.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa

Utover funnet i Norge er Moraria sphagnicola bare kjent fra de Britiske øyer (England, Hebridene, Skotland, Irland; Defaye og Dussart 2011).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert nemoral: Europa

Funnet i Tromsø i Norge er det eneste funnet utenfor de Britiske Øyer

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,25.

Referanser

  • Defaye, D. & Dussart, B. (2011). World Directory of Crustacea Copepoda III - Harpacticoida IV - Gelyelloida. . - Backhuys Publishers, Weikersheim, Germany. 449 s.
  • Gurney, R. (1930). Notes on certain species of fresh-water Copepoda. Zoologischer Anzeiger 90: 105-112.
  • Jensen, T. C., Dimante-Deimantovica, I. & Walseng, B. (2015). Kartlegging av harpacticoide hoppekreps i ferskvann i Norge - HARPOST-prosjektet, delrapport 2/2. Norsk institutt for naturforskning. 1207: 36 s.
  • Johnsen, T. M., Sandlund, O. T., Often, A., Jelmert, A. & Hobæk, A. (2010). Kartlegging og overvåking av fremmede skadelige arter i Norge. NIVA rapport 5969: 57 s.
  • Sandvik, H., Taugbøl, A., Bærum, K.M., Hesthagen, T., Jensen, T.C., Johnsen, S.I., Schartau, A.K. & Walseng, B. 2020. Fremmede arter og vannforskriften. Metoder for å vurdere påvirkning fra fremmede organismer på økologisk tilstand i ferskvann. NINA Rapport 1845. Norsk institutt for naturforskning.

Sitering

Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Hoppekreps: Vurdering av Moraria sphagnicola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2225