Vurdering av Cornigerius maeoticus (Pengo, 1879)
Utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og marint
Cornigerius maeoticus er et krepsdyr og tilhører vannloppene. Arten kan kjennes på to sterkt chitiniserte horn sittende på fremre del av hode. Hornene er bøyde mot endene. Lengde: Hunner 0,55-1,1 mm og hanner 0,6-0,7 mm.Innenfor sitt naturlige utbredelsesområde i den Ponto-Kaspiske region finnes C. maeoticus i brakkvann, men den er også registrert i ferskvann ifm. ekspansjonen (Panov m. fl. 2007). Det er en rovform, som spiser mindre dyreplanktonarter. Arten er selv føde for fisk og større dyreplanktonarter. Arten har både kjønnet og ukjønnet formering og produserer hvileegg (Panov m. fl. 2007).
Utbredelse i Norge
Arten er ikke registrert i Norge ennå, men vil kunne spre seg til Norge.
Spredningsmåter
C. maeoticus kan spres som levende individer eller hvileegg. Naturlig spredning er ved hjelp av hvileegg, men både levende individer og hvileegg kan også spres ved menneskelig hjelp og da antakelig især med ballastvann.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale (men med usikkerhet til begransa og stort) hvilket skyldes høy median levetid og lav til moderat ekspansjonshastighet. Arten er påvist i Østersjøen (Rodionova m. fl. 2005). I Sverige er den regnet som dørstokkart (se http://www.frammandearter.se/). Den kan spre seg til Norge og da primært trolig til brakvannsområder på norsk territorium, som for eksempel indre deler av norske fjorder på Østlandet (f.eks. Drammensfjorden). Arten er også registrert i ferskvann i reservoarer/innsjøer langs de store russiske elvene (Panov m. fl. 2007). Det er vanskelig å vurdere om den kan etablere seg i norske innsjøer, men det er ikke så sannsynlig.Det er videre vanskelig å anslå potensiell utbredelse om 50 år, men dersom arten sprer seg til brakkvannsområder som Drammensfjorden og områder innenfor Hvaler ved Glommas utløp, vil det være snakk om noen hundrede kvadratkilometer.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til ikke å ha noen økologisk effekter. Det finnes ingen dokumentasjon på kjente effekter som følge av introduksjon av C. maeoticus, men på generelt økologisk grunnlag kan det ikke utelukkes at arten kan ha negative effekter ved spredning til nye områder. Andre rovformer av vannlopper (Bythotrephes longimanus og Cercopagis pengoi) som opptrer som fremmede arter i de store sjøer i Nord-Amerika og Østersjøen, har hatt store økologiske effekter.
Konklusjon
Cornigerius maeoticus er vurdert til å ha lav risiko LO. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og ingen rapportert økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:ikke-sirkulerende marine vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra potensielt høy risiko PH til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er en art med en sørligere utbredelse enn Norge, i områder med høyere tempereturer enn i Norge. Derfor vil høyere fremtidige temperaturer i Norge antakelig fasiliterer artens etablering i Norge.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:6 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:44 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Arten er påvist i Østersjøen (Rodionova m. fl. 2005) og kan spre seg til Norge. Da primært forventeligt til brakvannsområder på norsk territorium, som for eksempel indre deler av norske fjorder, på Østlandet (f.eks. Drammensfjorden).Det er vanskelig å anslå potensiell utbredelse om 50 år, men dersom arten sprer seg til brakkvannsområder som Drammensfjorden og områder innenfor Hvaler ved Glommas utløp, vil det være snakk om noen hundreder kvardratkilometer.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:ikke-sirkulerende marine vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Asia og Europa
Cornigerius maeoticus er en Ponto-Kaspisk art, hvis utbredelse opprinnelig dekker Azov sjøen (Sea of Azov), nedre deler av elvene Donau, Dniepr og Bug samt det Kaspiske hav (Panov m. fl. 2007).
C. maeoticus er en Ponto-Kaspisk art som finnes i brakkvann innenfor sitt naturlige utbredelsesområde (Panov m. fl. 2007).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Asia og Europa
C. maeoticus har fra slutten av 1960-årene spredt seg mot nordvest etter utbygging og regulering av de store russiske elver. I 2003 ble arten første gang registrert utenfor den Ponto-kaspiske region i den østlige del av Østersjøen (Rodionova m. fl. 2005).Arten er ennå ikke påvist i Norge, men kan spre seg hertil. Det er da primært forventeligt at arten vil spre seg til brakvannsområder på norsk territorium, som for eksempel indre deler av norske fjorder, f.eks. Drammensfjorden.
Fra den Ponto-Kaspiske region har arten spredt seg mot nord og nordvest fra slutten av 1960-tallet ifm. regulering og utbygging av de store russiske elvene Volga, Don, and Dnieper. Arten er nå også registrert i Østersjøen (Panov m. fl. 2007).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,25.
Referanser
- Baker, E., Asgari, M., Dombroski, J. & Li J. (2017). Cornigerius maeoticus maeoticus (Pengo, 1879): U.S. Geological Survey, Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL, and NOAA Great Lakes Aquatic Nonindigenous Species Information System, Ann Arbor, MI, https://nas.er.usgs.gov/queries/greatlakes/FactSheet.aspx?SpeciesID=26&Potential=Y&Type=2&HUCNumber=, Revision Date: 1/27/2015, Access Date: 8/23/2017.
- Panov, V. E., Rodionova, N. V., Bolshagin, P. V. & Bychek, E. A. (2007). Invasion biology of ponto-caspian onychopod cladocerans (Crustacea: Cladocera: Onychopoda). Hydrobiologia 590: 3-14.
- Rodionova, N., Krylov, P. & Panov, V. (2005). Invasion of the Ponto-Caspian predatory cladoceran Cornigerius maeoticus maeoticus (Pengo, 1879) into the Baltic Sea. Oceanology 45: 66-68.
Sitering
Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Branchiopoda: Vurdering av Cornigerius maeoticus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2224. Nedlastet 26.11.2024
