Vurdering av suter Tinca tinca (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Suter Tinca tinca er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. Den kommer opprinnelig fra Mellom-Europa og ble innført til Norge tidlig på 1800-tallet. Suteren har en kraftig kroppsform som er lett gjenkjennelig fra andre karpefisker. Den har i tillegg to små skjeggtråder i munnvikene, og en munn som kan strekkes ut og brukes til graving i substratet. Øynene er små, med markert rød/oransje iris (Pethon 2005). Suteren trives best i mindre innsjøer og dammer med mye vegetasjon. Den tåler perioder med svært lavt oksygeninnhold. Dietten er varierende og består av bunndyr, detritus og plantedeler (Richardson 2004, Kottelat & Freyhof 2007). Den er næringsaktiv bare om natten. Suteren gyter i tett vegetasjon i flere perioder i juni og juli (Pethon 2005). Den krever en temepartur på over 19 grader før gyting finner sted (Kottelat & Freyhof 2007). Eggene kleber seg til vannplanter og gjenstander på bunnen. De klekkes etter 6-8 døgn, og yngelen sitter festet til egget i ca. 10 døgn.
Utbredelse i Norge
Suteren ble innført til Solborgvatn i Øyestad ved Arendal i Aust-Agder av tyske eller nederlandske gruvearbeidere i perioden 1810-1820 (Huitfeldt-Kaas 1918). En gang før 1850 ble det også innført suter til en lokalitet i parken ved Nes Verk i nærheten av Tvedestrand. Fram til tidlig på 1900-tallet hadde suteren spredt seg til flere vann i traktene rundt Arendal, og til lokaliteter i nedre deler av Telemark. I disse områdene har spredningen pågått gjennom hele 1900-tallet (Hesthagen & Kleiven 2010, Kleiven & Hesthagen 2012). Det har imidlertid vært en viss uenighet om hvor omfattende spredningen har vært i seinere år (Nilssen & Wærvågen 2001, Kleiven 2001). På Sørlandet er det nå suter i over 100 lokaliteter, med Arendal/Nidelvvassdraget som kjerneområde (Hesthagen & Kleiven 2010, Kleiven & Hesthagen 2012). I Telemark finnes det suter fra Lunde ovenfor Norsjø og nedover hele vassdraget. Bare i Grenlandsområdet er det suter i over 40 lokaliteter (Solstad 2011). I Buskerud ble det observert suter på 2000-tallet både i Tyrifjorden og Sokna. Solbergtjern på Tyristrand vest for Tyrifjorden har hatt en tett bestand av suter i en årrekke. Det er også suter i Damtjern i Lier (Lund 2007). I Asker finnes suter i flere vann både i Åros- og Askerelvavassdraget (Anon. 2000). Det samme gjelder flere mindre lokaliteter i Bærum (Hesthagen & Sandlund 2012). I Oslo-regionen er det satt ut suter i noen små kystnære vann som Ulsrudvann og Gjertsrudtjern. Den forekommer også flere steder i Follo, Akershus fylke. I Østfold er det suter i Vansjø og Flesjøvannet (Brabrand 2011). I Helgesjøen i Eidskog, Hedmark fylke, kom det inn suter før 1970 (Jensen 1970). I 2014 ble det rapportert om spredning av suter til Grunningen i Gran kommune, Oppland fylke, men denne bestanden ble fjernet ved hjelp av rotenon i 2018 (Sandodden 2019). Det er trolig suter i minst 200 innsjøer her i landet (Hesthagen & Sandlund 2016).
Spredningsmåter
Suter blir spredt stort sett utelukkende ved at mennesker flytter den til nye lokaliteter. Den er en meget interessant sportsfisk som byr på aktiv motstand. Suteren er vanskelig å fange da man må bruke krok med lite agn og være rask i tilslaget, siden de har en så liten munn (Pethon 2005). Utsettinger omfatter trolig i hovedsak voksne og kjønnsmodne individ.
Det er antatt at suteren sprer seg nedstrøms i de vassdragene hvor den blir innført. Den blir vurdert som en dårlig svømmer, og oppstrøms spredning er sansynligvis svært begrenset.
Invasjonspotensial
Suteren har trolig et moderat invasjonspotensial, men det er usikkerhet knyttet til det, både oppover og nedover. Invasjonspotensialet gjenspeiler delvis motivasjonen blant personer som har spredt den. I seinere ti-år er dette trolig i første rekke personer som ser på suteren som en troféfisk. Dessuten forklares invasjonspotensialet av at suter en livskraftig art. I lavereliggende strøk av Østlandet og Sørlandet begrenser de klimatiske forholdene i liten grad suterens overlevelse og reproduksjon.
Økologisk effekt
Suteren er vurdert til å ha middels økologisk effekt. Den vurderes som relativt konkurransesvak. Likevel vil produksjonen av andre fiskearter kunne bli påvirket gjennom konkurranse om plass og næring, avhengig bestandstettheten. Suteren er spesielt en næringskonkurrent til andre karpefiskarter (Giles mfl. 1990). Den kan også bidra til resirkulering av næringssalter, og dermed økt gjødsling av vannmassene gjennom graving og oppvirvling av bunnsedimenter og ekskresjon (Richardson 2004). Suteren kan også hybridisere med andre karpefiskarter, som f.eks. brasme (Mamcarz mfl. 2005, Mamcarz mfl. 2006). Hybrider mellom disse to artene kan i alle fall bli produsert kunstig, med en klekkesuksess og overlevelsen på øyestadiet på over 60 %. Kroppsdeformasjoner hos yngel forekommer, men andelen var liten. Det er ukjent om avkommet er fertil. I innsjøer på Sørlandet er det påvist stygge sår på kroppen hos suter, som trolig dreier seg om en bakterieinfeksjon (Kleiven & Hesthagen 2012). Det kan ikke utelukkes at smitte blir overført mellom innsjøer. Suter kan trolig også desimere rødlistede amfibiearter, og fiskeutsettinger er derfor spesielt skadelig (cf. Gardner 2001, Denoel mfl. 2016). Det er med stor sannsynlighet rødlistede amfibiearter (frosk eller salamander) i mange av de lokalitetene hvor det er satt ut suter eller andre fiskearter. I en dam i Vestfold ble det registrert en dramatisk nedgang i bestanden av stor salamander etter utsetting av suter, og den kan til og med ha blitt utryddet (Dag Dolmen, NTNU, pers. med.).
Konklusjon
Suteren har blitt spredt til flere nye vassdrag i løpet av de siste ti-åra. I enkelte type lokaliteter kan den også danne relativt tette bestander, og blir dermed en konkurrent til stedegne arter. Suteren bidrar også til resirkulering av næringssalter gjennom graving og oppvirvling av bunnsedimenter og ekskresjon. Dette kan derfor føre til økt eutrofiering. Suteren kan hybridisere med andre karpefiskarter. Den kan også desimere rødlistede amfibiearter, og utsettinger i tidligere fisketomme lokaliteter er derfor spesielt skadelig. Suteren er vurdert til kategorien høy risiko.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 960 km²) og om 50 år (2 156 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 156 lavt anslag 31 høyt anslag 792
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagstorsalamander
Triturus cristatus (Laurenti, 1768)NT - Nær truet nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
brasme
Abramis brama (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
brasme
Abramis brama (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
Stedegen art: storsalamander Triturus cristatus (Laurenti, 1768) Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: brasme Abramis brama (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: brasme Abramis brama (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det foreligger ingen undersøkelser av mulige effekter av suter på stedegne fiskearter i norske vassdrag. Den vurderes som en relativt konkurransesvak art, men det er likevel grunn til å anta at produksjonen av andre fiskearter vil bli påvirket gjennom konkurranse om plass og næring. Det er vist at suter er en næringskonkurrent til både abbor og andre karpefiskarter (Giles 1990). Det kan også gjelde ørret, en annen art som finnes i innsjøer med suter. I enkelte innsjøtyper kan suteren danne relativt tette bestander, og her kan den trolig være en betydelig næringskonkurrent. Suteren kan trolig desimere rødlistede amfibiearter som stor salamander (Dag Dolmen, NTNU, pers. med.).Suter kan hybridisere med f.eks. brasme (Mamcarz mfl. 2005, Mamcarz mfl. 2006), men det er ukjent om avkommet er fertil.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
abbor
Perca fluviatilis Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
mort
Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
mort
Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: abbor Perca fluviatilis Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: mort Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: mort Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det foreligger ingen undersøkelser av mulige effekter av suter på stedegne fiskearter i norske vassdrag. Den vurderes som en relativt konkurransesvak art, men det er likevel grunn til å anta at produksjonen av andre fiskearter vil bli påvirket gjennom konkurranse om plass og næring. Det er vist at suter er en næringskonkurrent til både abbor og andre karpefiskarter (Giles 1990). Det kan også gjelde ørret, en annen art som finnes i innsjøer med suter. I enkelte innsjøtyper kan suteren danne relativt tette bestander, og her kan den trolig være en betydelig næringskonkurrent. Suteren kan trolig desimere rødlistede amfibiearter som stor salamander (Dag Dolmen, NTNU, pers. med.).Suter kan hybridisere med f.eks. brasme (Mamcarz mfl. 2005, Mamcarz mfl. 2006), men det er ukjent om avkommet er fertil.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Suter kan føre til eutrofiering av vannmasser.
-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag brasme
Abramis brama (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC nei begrenset - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium F, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Suteren vil sansynligvis øke både invasjonspotensiale og økologisk påvirkning ved varmere vanntemperatur.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 408 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 272 km2 | Fremtidig (50 år): 296 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 1960 km2 | Fremtidig (50 år):2156 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 17844 km2 | Fremtidig (50 år):19932 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Antatt utbredelse
Oppland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
Suteren har hatt en moderat ekspansjon i løpet av de vel 200 åra den har eksistert i norsk natur. I dag finnes det trolig suter i vel 200 lokaliteter her i landet. Økningen i løpet av de siste 10-20 åra har ikke vært spesielt, men den dukker stadig opp i nye områder. Økningen i utbredelse i løpet av de neste 50 åra er anslått til 10 %. Faren for spredning til nye fylker er størst for Hordaland.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Tropisk: Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Anonym 2000. Fisketiltaksplan for Asker kommune. Tiltaksperioden 2000-2010. Notat, Asker kommune.
- Brabrand, Å. (2011). Foryngelse av rovfiskbestander i Vestre Vansjø, Østfold. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Rapport 9: 27.
- Denoel, M., Scime, P., & Zambelli, N. (2016). Newt life after fish intrduction: extirapation of paedomorphosis in a mountain fish lake and newt use of satellite pools. Current Zoology 62: 61-69.
- Fylkesmannen i Oslo og Akershus. (2010). Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus. Rapport 2
- Gardner, T. (2001). Declining amphibian popuøations: a gobal phenonmenon in conservation biology. Animal Biodiversity and Conservation 24.2: 25-44.
- Giles, N., Street, M. & Wright, R.M. (1990). Diet composition and prey preference of tench, Tinca tinca (L.), common bream, Abramis brama (L.), perch, Perca fluviatilis L. and roach, Rutilus rutilus (L.), in two conrasting gravel pit lakes: potential trophic overlap with wildfowl. Journal of Fish Biology 37: 945-957.
- Hesthagen, T. & Kleiven, E. (2010). Forekomst av suter (Tinca tinca) på Sørlandet. NINA Minirapport 263: 30.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2016.). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302 49 s.
- Hesthagen, T. & Østborg, G. (2002). Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding. 724: 48.
- Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
- Jensen, K.W. (1970). Suter fanget i Eidskog. Fauna 23 (4): 303-304.
- Kleiven, E. (2001). Kommentar til spreiing av uønska fiskeartar på Sørlandet. pH-status (nr.4-2001) 7 (Nr 4-2001): 12.
- Kleiven, E. & Hesthagen, T. (2012). Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og konsekvenser. NINA Rapport nr 665.
- Lund, E. (2007). Fremmed fisk i to fylker. Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland. Naturkompetanse rapportserie 1
- Mamcarz, A., Kucharczyk, D. & Kujawa, R. (2006). Reciprocal hybrids of tench Tinca tinca (L.) x bream Abramis brama (L.), and tench x carp Cyprinus carpio L., and some characteristics of their early development. Aquaculture International 14: 27-33.
- Nilssen, J.P. & Wærvågen, S.B. (2001). Den nylige spredning av gjedde og karpefisk i Sør-Norge. fagutredning, Abelsenteret.Gjerstad. 2001/3
- Pethon P. (2019). Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S, Oslo. 484 p.
- Rask, M.,Appelberg, M., Hesthagen, T., Tammi, J., Beier, U. & Lappalainen, A. (2000). Fish status survey of Nordic lakes - species composition, distribution, effects of environmetal changes. TemaNord Report 2000:508
- Richardson, J. (2004.). Potensial effects of tench (Tinca tinca) in New Zealand freshwater ecosystems. NIWA Client Report HAM2004-005. 28 s.
- Sandodden, Roar. (2019). 2019 5 Rotenonbehandling i Grunningen i Gran kommune. https://www.researchgate.net/publication/332901537_2019_5_Rotenonbehandling_i_Grunningen_i_Gran_kommune
- Solstad, S (2011). Spredning av karpefisk i Grenland. Notat
- Tammi, J., Appelberg, M., Hesthagen, T., Beier, U., Lappalainen, A. & Rask, M. (2003). Fish status survey in Nordic lakes: effects of acidification, eutrophication and stocking activities on present fish species composition. Ambio 32: 98-105.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av suter Tinca tinca for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2197. Nedlastet 04.11.2024
