Vurdering av peruskjellfrø Galinsoga parviflora Cav.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Peruskjellfrø Galinsoga parviflora kommer fra vestlige Sør-Amerika eller fra Mellom-Amerika. Arten er ettårig med meget stor frøproduksjon. Fruktene spres ved at de henger fast ved folk, dyr og transportmidler. Den forekommer bare på skrotemark i vid betydning.Arten er vurdert til potensielt høy risiko - PH - i den svenske risikovurderingen (se Strand mfl. 2018).
Utbredelse i Norge
Peruskjellfrø kom først inn med ballastjord fra 1880 og ble funnet fem steder på Sørlandet i AA Risør 1913-1920 og Grimstad ca. 1900 og VA Kristiansand (to steder) 1880-1917 og Mandal 1882. Mellom 1920 og 1940 ble arten ikke funnet i Norge. Deretter dukket den opp ved Botanisk hage på Tøyen i Oslo i 1940 og også et sted i Øf Fredrikstad samme år. Deretter er det nokså jamt med funn, men funnene er en blanding av forekomster som høyst sannsynlig skyldes innførsel med gartnerivarer (forekommer i gartnerier, f.eks. Dømmesmoen i AA Grimstad, og i plantninger, blomsterbed og grønnsakåkrer) og forekomster i de fire gamle ballastbyene og omegnen. Mye tyder på at arten har hatt en kryptisk eksistens i disse byene fra ballastperioden, enten som svært fåtallig eller som frøbank, slik at den ikke er blitt registrert mellom 1920 og 1950. Arten er nå etablert i Oslofjord-området i Østfold, Akershus/Oslo, Buskerud og Vestfold, og på Agderkysten.
Spredningsmåter
Arten kom til å begynne med inn med ballastjord og senere som forurensning med gartnerivarer (planter, jord, redskaper og maskiner). Frøspredning skjer ved hjelp av vind, dyr og vann, og dessuten med menneskelige aktiviteter slik som forflytning av jord eller planter og med transportmidler.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, noe som er en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Økologisk effekt
Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten i norsk natur; den forekommer så langt bare på skrotemark i vid betydning. Den er imidlertid listet som "invasive" og et problematisk åkerugress i store deler av verden, se Warwick & Sweet (1983) og Rojas-Sandoval og Acevedo-Rodríguez (2014). Det er eller ikke angitt noen økologisk effekt i den svenske risikovurderingen (Strand mfl. 2018).
Konklusjon
Peruskjellfrø Galinsoga parviflora vurderes til potensielt høy økologisk risiko i norsk natur, utelukkende pga. et stort invasjonspotensial. Foreløpig er ikke arten kjent med negative økologiske effekter hos oss.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (780 km²) og om 50 år (1 560 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 3-7 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 247 lavt anslag 227 høyt anslag 305
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:åker Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 156 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 468 km2 | Fremtidig (50 år): 936 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 780 km2 | Fremtidig (50 år):1560 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1092 km2 | Fremtidig (50 år):2184 km2 |
Funn i Tr Tromsø i 2008 er fjernet da det var et ugress i ei blomsterpotte og dermed neppe er av noe særlig varighet.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Antatt utbredelse
Telemark.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Arten er ettårig og har neppe stabile forekomster i Troms og Sør-Trøndelag. Vi har brukt et nokså kort tidsintervall for å ta høye for flere kortvarige forekomster. Det er imidlertid nokså mange funn den siste perioden sammenlignet med tidligere, og arten er i en jevnt økning så vidt vi kan bedømme ut fra dataene. Det antas at arten trolig også finnes i Telemark i dag, og den vil i framtiden kunne dukke opp også i Oppland. Vi antar Østlandet, Sørlandet og Rogaland som potensielt utbredelsesområde for stabil forekomst. En ekstrapolering vha. ekspansjonshastigheten tilsier en 3-dobling i forekomstareal 50 år fram i tid, men vi nøyer oss konservativt med en dobling da det er usikkert hvor mange som vil kunne bli stabile.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åker | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastsand/jord | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1880 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:1913 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Arten har kommet inn med ballastjord og senere som ugras i gartnerivarer, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Sør-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Alle tempererte, subtropiske og tropiske områder.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| Galinsoga parviflora script fra zip 2022.csv | Script-fil | Last ned |
Referanser
- Rojas-Sandoval, J. & Acevedo-Rodríguez, P. (2014). Invasive Species Compendium: Galinsoga parviflora. http://www.cabi.org/isc/datasheet/25299
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
- Warwick, S.I. & Sweet, R.D. (1983). The biology of Canadian weeds. 58. Galinsoga parviflora and G. quadriradiata (= G. ciliata). Can. J. Plant Sci. 63: 695-709.
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av peruskjellfrø Galinsoga parviflora for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/218
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no