- Fremmedartslista 2023 >
- Salix euxina f. 'Bullata'
Vurdering av kulepil Salix euxina f. 'Bullata'
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Formen er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
Formen er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Formen har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele formens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om formen
Livsmiljø: terrestrisk
Skjørpil-kultivaren Salix euxina 'Bullata' dyrkes ofte som en busk eller et lite tre med kuleformet krone, men kan bli et nokså mektig tre som utvokst. Dens opprinnelse er uklar, men det materialet som er innført i Norge, synes å stamme fra Russland fra godt nord for det hjemlige området for stamarten rundt Svartehavet og Det kaspiske hav. Kultivaren har nok kommet til oss via Finland. Planten er bare kjent med hanner i Norge.
Utbredelse i Norge
Planten ble først lagt merke til i norske parker/hager i 2002 i Oppland (Gjøvik). Kultivaren ble funnet forvillet noe senere i Buskerud, først i Drammen, hvor avkuttete og avbrukne kvister fra en plantet allé ved Tollbodkaia har havnet i utløpet til Drammenselva noen meter vekk. Disse har fulgt med strømmen noen meter, rotslått, og begynt å danne nye kratt. Senere er arten funnet på lignende vis langs Drammenselva i Mjøndalen (Nedre Eiker). Kultivaren virker mer hardfør enn vanlig skjørpil og er dyrket med hell nord til Trøndelag, kanskje Nordland (Elven & Fremstad 2018).
Spredningsmåter
Kultivaren er innført som hageplante.
Spredning til natur skjer med avbrukne eller avkuttete kvister som rotslår.
Kvister kan spres i naturen over korte avstander, i sjelde tilfeller lenger med vann.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er moderat og usikkert (både opp og ned); bare noen få forvillete busker er kjent foreløpig, men 'Bullata' plantes i stort og økende omfang over stordelen av landet.
Økologisk effekt
Salix euxina 'Bullata' vurderes til en liten økologisk effekt. Kultivaren kan hybridisere med den hjemlige arten istervier Salix pentandra (LC livskraftig), men dette berører bare en liten del av den totale populasjonen av istervier (det som her kalles "lokal skala"). De 'Bullata'-plantene vi kjenner i Norge, er hannlige, derfor er det kun pollenoverføring til istervier som er mulig. Hybridene mellom artene S. euxina og S. pentandra er lite frøfertile, men noe pollenfertile, og introgresjon er dermed en mulighet, også fra dyrkete 'Bullata'. Kultivaren plantes i stort omfang over store deler av landet, langt inn på Østlandet og langs hele kysten til Nordland, noe som gir 'Bullata' en større mulig økologisk effekt enn den for 'stamarten' som har tyngdepunkt i ytre Oslofjord.
Konklusjon
Skjørpil-kultivaren 'Bullata' vurderes til lav økologisk risiko, med usikkerhet til høy risiko, som et resultat av et moderat (men usikkert) invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til introgressiv hybridisering med hjemlig istervier.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år og opp mot minimum 650 år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år og opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
H. Overføring av genetisk materiale på begrenset til stedegen art. Dette tilsvarer skår 2.
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag istervier
Salix pentandra L.Livskraftig LC nei begrenset - ikke valgt
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig våteng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:flomskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpen flomfastmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en form tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der formen lever. Les mer om forekomstareal her.
Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
---|---|---|---|
Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 | Forekomstareal etter 10 år:28 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Denne planten er hardfør og kan etablere seg (med avbrukne kvister) overalt hvor den dyrkes. Den er sett dyrket nord til Helgeland, også i kyststrøk vestpå og i begge innlandsfylkene østpå. Planten øker raskere i kultur (hager, parker og anlegg) enn nesten noen andre planter vi vet om.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
naturtype:semi-naturlig våteng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
naturtype:åpen flomfastmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:flomskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:øvrig rømning/forvilling | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om formen
Etableringsstatus i Norge
Formens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen formen har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte formen kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
individ på artens eget produksjonsareal | Årstall for første observasjon:2002 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:2013 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Formen kan komme til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Formens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Europa
Kultivar, angivelig kommet fra Nord-Russland via Finland til Norge. Kultivaren kommer trolig fra utafor (godt nord for) artens naturlige utbredelsesområde og er mye mer vinterherdig enn resten av arten.
Formens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser formens totale utbredelse. Det vil si områder der formen finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av formen.
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Europa
Bare kjent i kultur; ikke angitt etablert med (reproduserende) bestand i naturen noe sted.
Reproduksjon og generasjonstid
Formen har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 30.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
Salix euxina bullata.xlsx | Funn i Bu Lier og Nedre Eiker er ennå ikke kommet med i det digitaliserte materialet. | Last ned |
Referanser
- Elven, R. & Fremstad, E. (2018). Salix - vier, selje og pil i Norge. Gunneria 82: 1-715.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Planter: Vurdering av kulepil Salix euxina f. 'Bullata' for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2155
Til formssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne formen er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at formen kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new