- Fremmedartslista 2023 >
- Tulipa ×gesneriana f. 'Helldal'
Vurdering av helldalstulipan Tulipa ×gesneriana f. 'Helldal'
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Taksonet er etablert.
Taksonet er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Taksonet har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele taksonets potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om taksonet
Livsmiljø: terrestrisk
Tre tradisjonelle sorter av hagetulipan Tulipa gesneriana er registrert spesielt i Norge, også fordi de formerer seg mye bedre enn vanlige hagetulipaner og sprer seg noe ut i naturen: lostulipan ‘The Pilot’, helldaltulipan ‘Helldal’ og borøytulipan ‘Borøya’. Disse er vurdert separat fra hagetulipan. Helldaltulipanen Tulipa gesneriana 'Helldal' er en gammel hageplante på Sørlandskysten. Den formerer seg ved deling av løker, trolig også med frø. Disse gamle norske hagetulipanene som formerer seg, er grundig omtalt av Salvesen & Åsen (2015).
Utbredelse i Norge
De tidligste opplysningene om helldaltulipanen er fra gården Helldal i Aust-Agder (Lillesand) der Salvesen & Åsen (2015) opplyser at den ble plantet ca 1890, og at tulipanene som ble plantet, stammet fra en gård i nærheten. Arten er bare dokumentert fra 2012 og 2013, og bare fra fire forekomstruter i Aust-Agder i herbariet, men på kartet hos Salvesen & Åsen (2015) har planten forekomster i Telemark (Kragerø: Jomfruland), Aust-Agder (fra Tvedestrand til Lillesand), Rogaland (Karmøy) og Hordaland (Bømlo). Denne utbredelsen er trolig svært overdrevet når det gjelder planter i norsk natur; den omfatter også alle kjente dyrkete planter.
Spredningsmåter
Planten må være en innført hageplante, uvisst hvorfra.
Spredning skjer ved utkast fra hager, ved forflytning av jordmasser (deling av løker) og trolig med frø.
Videre spredning i natur kan skje ved deling av løker og trolig også med frø.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av lang median levetid og liten ekspansjonshastighet. Anslagene av både median levetid og ekspansjonshastighet er basert på usikre anslag av endring i forekomst, på bakgrunn av en svært kort tidsserie for funn.
Økologisk effekt
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til planten.
Konklusjon
Helldaltulipanen vurderes til lav økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Taksonet vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (192 km²) og om 50 år (192 km²) ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 4 og 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Vi vet foreløpig lite om stabiliteten til forekomstene av denne planten.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (192 km2) og om 50 år (192 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Taksonet vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en takson tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der taksonet lever. Les mer om forekomstareal her.
Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
---|---|---|
Forekomstareal: Kjent | I dag: 48 km2 | |
Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 96 km2 | Fremtidig (50 år): 96 km2 |
Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 192 km2 | Fremtidig (50 år):192 km2 |
Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 288 km2 | Fremtidig (50 år):288 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.
Vi anser dagens utbredelse som den potensielle og forutser ingen økning.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om taksonet
Etableringsstatus i Norge
Taksonets etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen taksonet har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Taksonet er etablert. Etter introduksjon har taksonet selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Taksonet kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Taksonets naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Europa
Trolig oppstått i Europa.
Taksonets nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser taksonets totale utbredelse. Det vil si områder der taksonet finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av taksonet.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
Bare kjent fra Norge fra kysten av Sørlandet og søndre Vestlandet.
Reproduksjon og generasjonstid
Taksonet har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
Tulipa gesneriana 'Helldal'.xlsx | Tulipa gesneriana 'Helldal'.xlsx | Last ned |
Referanser
- Salvesen, P.H. & Åsen, P.A. (2015). Jakten på den røde tulipan fortsetter. Årringen 19: 33-108.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av helldalstulipan Tulipa ×gesneriana f. 'Helldal' for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2153. Nedlastet 26.12.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne taksonet er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at taksonet kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new