Vurdering av kanadagullris Solidago canadensis L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Kanadagullris Solidago canadensis er en 1,5 m høy flerårig urt (staude) som formerer seg med frø og som har sterk klonal vekst med krypende jordstengler. Fruktene har sveveapparat og er vindspredte. Arten kommer fra Nord-Amerika og ble tatt med til England i 1648 (Sunding 1989). Fra 1700-tallet er den blitt mye dyrket som prydplante i Europa, også i Norge. Arten er oftest registrert enten på ulike typer skrotemark (avfallsplasser, tomter og næringsarealer, tømmerlager, fortau- og gatekanter, vei- og jernbaneskråninger, åkerkanter, overgang innmark/skog osv.), eller i eng- og gressmark, fukteng o.l. I ett tilfelle er den belagt fra kalkrikt berg, men det er kjent mange slike forekomster (uten at de er belagt). Hvis den inngår i skog, er denne lysåpen.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad kultivarer av Solidago har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.
Utbredelse i Norge
Det finnes flere gamle belegg av kanadagullris Solidago canadensis: 1762 i Nordland (trolig Flakstad prestegård, Gunnerus-herbariet, TRH: "faaet på Flagstad av Haven") og 1820-årene i Buskerud (Lier: Svangstrand, det første fra en hage, det andre vet vi ikke noe om; det kan være første funn i norsk natur). Det eldste daterte belegget som muligens er av forvillet plante, er fra 1883 Akershus (Ås), og fra samme sted rapporteres opplagt forvilling i 1893. Selv om det til enhver tid er et mørketall, ser spredning ut til å ha økt fra 1940-årene. Hovedutbredelsen er i lavland/kystområder fra Østfold til Agder. Den er funnet til søndre Nordland, men er sjelden i Midt-Norge og på Vestlandet. Formodentlig inngår kanadagullris i Hageselskapets Sortsliste (2005) under betegnelsen "hagegullris", med herdighet 7. Den kan forventes å bli vanligere innenfor det kjente utbredelsesområde og vil kunne utvide dette noe, men på store deler av Østlandet fyller den en god del av sitt potensielle utbredelsesområde både geografisk og økologisk. Det er en tidobling av funn de siste 20 årene. Den er nå en av de mest framtredende av alle fremmede plantearter langs veier og i overlatt kulturmark.
Spredningsmåter
Arten er innført som hageplante.
Den er spredt ut fra hager med frø, noen ganger kanskje med hageutkast; stengeldeler og blad kan også sette røtter (Ingebrigtsen 2016). Kanadagullris har trolig også fulgt med ballastjord, kornimport (forekomster ved møller) og annen handel.
Arten har stor egenspredning i norsk natur med vindbårne frø, særlig tydelig langs veier og jernbaner med hurtig trafikk.
Invasjonspotensial
Kanadagullris har et stort invasjonspotensiale, som et resultat av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Arten invaderer alle åpne naturtyper med frisk til moderat tørr jord. Dette inkluderer også kultureng og semi-naturlig eng, både på sur og basisk grunn. Særlig effektivt invaderer arten overlatt kulturmark og veikanter. Den invaderer også skog, men er lyselskende og blir ikke på langt nær så ekspansiv der.
Økologisk effekt
Arten vurderes å ha stor negativ økologisk effekt. Arten forekommer ofte i store mengder og fortrenger alle andre planter der den trår til. Den forhindrer også etablering av busker og trær. Fortrengningen skjer også i sårbare og sjeldne naturtyper, spesielt semi-naturlig eng på basisk berggrunn med mange truete arter. Kanadagullris kan trolig sette noe fertilt avkom ved hybridisering med den stedegne arten gullris Solidago virgaurea (Nilsson 1976), og hybridene synes sette noe frukt, dvs. at det er risiko for introgresjon. Dette utgjør en liten økologisk effekt, fordi dette kun påvirker en liten del av norsk populasjon av gullris (såkalt "lokal skala").
Konklusjon
Kanadagullris vurderes til svært høy økologisk risiko, på grunn av et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (24 000 km²) og om 50 år (50 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 1-5 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 2 610 lavt anslag 2 190 høyt anslag 3 047
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig eng ja moderat storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Kanadagullris fortrenger opplagt mange delpopulasjoner av sårbare og truete plantearter, spesielt på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet, men vi kan ikke oppgi noen spesifikk art.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:slåttemark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagSemi-naturlig eng ja moderat storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Semi-naturlig eng nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Kanadagullris fortrenger opplagt mange delpopulasjoner av sårbare og truete plantearter, spesielt på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet, men vi kan ikke oppgi noen spesifikk art.
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagsemi-naturlig eng nå - artsgruppesammensetning
- enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nå - enkeltartssammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
slåttemark nå - enkeltartssammensetning
- relativ del-artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagsterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
-
H. Overføring av genetisk materiale på begrenset til stedegen art. Dette tilsvarer skår 2.
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag gullris
Solidago virgaurea L.Livskraftig LC nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 7900 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 16000 km2 | Fremtidig (50 år): 30000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 24000 km2 | Fremtidig (50 år):50000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 40000 km2 | Fremtidig (50 år):80000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Vi anser hele landet nord til og med varmere deler av Nordland som potensielt utbredelsesområde per i dag. Trolig vil den kunne gå til Troms og kanskje Finnmark med klimaendringer. Arten har hatt en voldsom økning i rapporter/funn de siste 20 årene, med nær en tidobling av kjent forekomstareal. I flere landsdeler er landskapet lokalt nå 'mettet' med kanadagullris, og vi antar at framtidig spredning til nye lokaliteter kan begynne å avta. På grunn av 'metningen' anslår vi bare en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:slåttemark | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
- Nordboreal sone: klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastsand/jord | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av frø (ikke mat) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, trolig kommet fra europeiske naboland.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Østlige Nord-Amerika (nordre Mexico, USA og Canada), nord til grensa mot Arktis.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Solidago canadensis.csv | Solidago canadensis forekomster | Last ned |
| Solidago canadensis ekspansjonsdata 1980-2021.csv | Ekspansjonsdata | Last ned |
Referanser
- Hoffmann, M.H.A. (2010). List of names of Perennials. ISBN 978-90-76960-05-0: 563 pp.
- Ingebrigtsen, H.H. (2016). Vegetative propagation of Solidago canadensis from eastern Norway. Master’s Thesis. 30 ECTS. Dept. of Plant Sciences, Norwegian University of Life Sciences. 39 pp.
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Nilsson, A. (1976). Spontana gullrishybrider (Solidago canadensis x virgaurea) i Sverige og Danmark. Svensk Bot. Tidskr. 70: 7-16.
- Plants of the World Online. https://powo.science.kew.org/
- Sunding, P. (1989). Naturaliserte Solidago-(gullris-)arter i Norge. Blyttia 47: 23-27.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av kanadagullris Solidago canadensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/214
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.
Forbudslista hos Lovdata.no