1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Phytophthora austrocedri

Vurdering av Phytophthora austrocedri Gresl. & E.M. Hansen

Eggsporesopper

Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Phytophthora austrocedri ble først isolert fra nekrotiske flekker på stammene til fjellkjede sypress (Austrocedrus chilensis) i Patagonia, Argentina, 2007 (Greslebin et al. 2007). Den forårsaker omfattende skader då den drep røter og fører til daude, kastanjebrune parti oppover stammene. Baret gulnar og trærne dør (Greslebin et al. 2010, Vélez et al. 2020 )

Artens naturlige opprinnelse er ukjent.

Phytophthora austrocedri har over de siste årene blitt oppdaget også i Europa (England, Skottland, Tyskland) og Asia (Iran), og angriper mange arter innom Cupressaceae familjen, inkludert einer (Juniperus communis) i naturlege bestand i Storbritannia (Green et al. 2012, 2015).

Phytophthora austrocedri tåler relativt lave temperaturer. Den truer derfor einer (Juniperus communis) og andre grøntanleggsplanter innom Cupressaceae familjen i norsk natur .

Sjå symptom i faktaarket "Phytophthora austrocedrae pest alert" fra Forestry Commission (2014).

Utbredelse i Norge

I Norge er P. austrocedri ikke funnen ennå, men det er stor risiko for at den vil komme hit med planteimport som så mange andre Phytophthora-arter har gjort.

Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. austrocedri vil overleve og trives på mange plasser i Norge øke ytterligere.

Spredningsmåter

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. austrocedri over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora austrocedri er ennå ikke funnen i Norge, men det er stor risiko for at den vil komme hit med planteimport som så mange andre Phytophthora-arter har gjort (patogenet er funnet i planteskolevarer i Storbritannia og i et tilfelle i Tyskland (Jung et al 2016).

Phythophthora austrocedri spres først og fremst med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall). Den spres over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord, og lokalt spres den med sporer. Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord.    

Phytophthora austrocedri sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og vann (overflate avrenning og via vassdrag). Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Her er det stor usikkerhet og dette skylles rett og slett på att det mangler mye data om P. austrocedri. Som sagt ovenfor er det stor sannsynlighet for at P. austrocedri kan overleve på mange steder i Norge då den er funnet i Storbritannia og har spredd seg til mange områder. I Norge er det spesielt Sør-Vestlandet som har relativt likt klima som på de britiske øyer og mye viltvoksende einer. Her vil nok invasjonspotensialet kunne vare stort dersom skadegjøreren blir introdusert, men kaldt klima kan kanskje vare en barriere i resten av landet.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til stor. Introduksjon og spredningen av P. austrocedri kan i framtida koma til å gjøre stor skade på einer i norske naturområder med påfølgjende negative økologiske effekter.

Konklusjon

Phytophthora austrocedri er vurdert til Svært høy risiko (SE). Invasjonspotensialet er vurdert til stort og stor økologiske effekt av arten. Vi regner med at P. austrocedri i hvert fall kan få utbredelse på Sør-Vestlandet hvis P. austrocedri følger med importerte grøntanleggsplanter som blindpassasjerer i rotklumpen. Det er i dag import av grøntanleggsplanter fra EU og Storbritannia. Selv om ikke einer skulle inngå i sortimentet som vert tatt inn, skal en vara klar over at mange Phytophthora-arter, inkludert P. austrocedri, kan følgja med i jordklumpen på mange forskjellige planter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 5 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 5 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 243 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    einer
    Juniperus communis L.    		 LC - Livskraftig nei fortrengning storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: einer Juniperus communis L.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Dokumentert effekt på einer i England og Skottland (Green et al. 2012, 2015).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:uttørkingseksponerte svært og temmelig kalkfattige berg, bergvegger og knauser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:lyng-lågurtskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Til fuktigare og mildare det vert, til større vert sjansen for at dette patogenet vil kunna etablera og spreia seg utover dei områda som i dag har liknande klima som i Storbritannia.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Truleg avgrensa til kystnære område med fuktig, mildt klima som i Storbritannia.Det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:5 Forekomstareal etter 10 år:40 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:6 Forekomstareal etter 10 år:84 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora austrocedri vil overleve på mange steder i Norge da den overlever i Storbritannia. I Norge har vi mye einer (Juniperus communis) i område med liknende klima som i Storbritannia (kystnære stråk i Sør-Norge, spesielt Sør-Vestlandet) der P. austrocedri kan få fotfeste dersom introdusert.

Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. austrocedri vil overleve i Norge øke ytterligere.

Phytophthora sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og spredning kan skje over lange avstander i når svermsporerne følger med vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord. Ingen funn er så langt påvist utendørs, derfor kan vi ikke estimere utbredelsen.

Beregning av spredningsavstanden:

Det er rimelig å tro at P. austrocedri i alle fall kan spre seg 500 m/år. For å regne ut hvor mange 2 x 2 km-ruter arten kan kolonisere i løpet av en 10 års-periode basert på én introduksjon til norsk natur ble disse konservative beregningene gjort:

500m/år i spredning i to retninger (longitud og latitud).

500m/år x 500m/år = 250 000 m2 per år = 0.25 km2 per år

0.25 km2/år x 10 år = 2.5 km2 på 10 år

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:uttørkingseksponerte svært og temmelig kalkfattige berg, bergvegger og knauser kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:lyng-lågurtskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende vedaktige planter fremtidig

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med mennesker og deres bagasje hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med mennesker og deres bagasje hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med mennesker og deres bagasje hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Så langt ikke funnen i Noreg

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Det har synt seg at isolat av P. austrocedri frå Argentina er svært like kvarandre. Saman med dei omfattande skadane ein ser av denne Phytophthora-arten i Pategonia (Argentina) er det usannsynleg at dette er opphavsstaden (tydar ikkje på nokon koevolusjon) (Velez 2014).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk tørt: Asia

Sykdom årsaket av Phytophthora austrocedri er dokumentert fra Asia (Iran), Europa (England, Tyskland, Skottland), Sør-Amerika (Argentina)

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,01.

Referanser

  • Forestry Commission. (2014). Phytophthora austrocedrae pest alert.
  • Green, S., Elliot, M., Armstrong, A., & Hendry, S. J. (2015). Phytophthora austrocedrae emerges as a serious threat to juniper (J uniperus communis) in B ritain. Plant Pathology, 64(2), 456-466.
  • Green, S., Hendry, S. J., MacAskill, G. A., Laue, B. E., & Steele, H. (2012). Dieback and mortality of Juniperus communis in Britain associated with Phytophthora austrocedrae. New Disease Reports, 26(2), 2044-0588.
  • Greslebin, A. G., Hansen, E. M., & Sutton, W. (2007). Phytophthora austrocedrae sp. nov., a new species associated with Austrocedrus chilensis mortality in Patagonia (Argentina). Mycological Research, 111(3), 308-316.
  • Jung, T., Orlikowski, L. , Henricot, B., Abad-Campos, P., Aday, A.G., Aguin Casal, O., Bakonyi, J., Cacciola, S.O., Cech, T., Chavarriaga, D., Corcobado, T., Cravador, A., Decourcelle, T., Denton, G., Diamandis, S., Dogmus-Lehtijarvi, H.T., Franceschini, A., Ginetti, B., Green, S., Glavendekic, M., Hantula, J., Hartmann, G., Herrero, M. , Ivic, D., Horta Jung, M., Lilja, A., Keca, N., Kramarets, V., Lyubenova, A., Machado, H., Magnano di San Lio, G., Mansilla Vazquez, P.J., and Marcais, B. 2016. Widespread Phytophthora infestations in European nurseries put forest, semi-natural and horticultural ecosystems at high risk of Phytophthora diseases. Forest Pathol. 46(2): 134-163. (49372)
  • mGreslebin, A. G., & Hansen, E. M. (2010). Pathogenicity of Phytophthora austrocedrae on Austrocedrus chilensis and its relation with mal del ciprés in Patagonia. Plant Pathology, 59(4), 604-612.
  • Vélez, M. L., La Manna, L., Tarabini, M., Gomez, F., Elliott, M., Hedley, P. E., ... & Greslebin, A. (2020). Phytophthora austrocedri in Argentina and co-Inhabiting phytophthoras: roles of anthropogenic and abiotic factors in species distribution and diversity. Forests, 11(11), 1223.

Sitering

Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Oomycota: Vurdering av Phytophthora austrocedri for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2135. Nedlastet 22.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning