Arten er etablert.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Sphaeropsis sapinea er en tykksekksopp som er patogen på nåletreslektene furuslekten Pinus spp., edelgranslekten Abies spp., kranstreslekten Araucaria spp., sederslekten Cedrus spp., lawsonsypress-slekten Chamaecyparis spp., ekte sypress-slekten Cupressus spp., lerkeslekten Larix spp., granslekten Picea spp., douglasgranslekten Pseudotsuga spp. og tujaslekten Thuja spp. På infiserte småplanter blir siste års nåler først gule, så brune og til slutt askegrå. Angrepne skudd blir ofte krøllet. Ved basis av nålene eller i kreftsår dannes sporehus (pyknidier). På større tre finnes ofte pyknidar på 2 år gamle kongleskjell i tillegg til på brune nåler på årsskudd. Arten kan være frøoverført (Talgø og Stensvand 2003, Butin 1995) og spredning av konidier med insekter er også en potensiel vektor for spredning. Soppen er også dokumentert på bøk Fagus sylvatica (Zlatković m.fl. 2016)

Utbredelse i Norge

I Ås, Akershus ble soppen funnet på einer i grøntanlegg i 2001 (Talgø og Stensvand 2003), på gran i skog i 2015 (Talgø og Thomsen 2015) og på furu i skog i 2017 (Talgø, upubliserte data). I Ås kan soppen ha blitt spredt fra einer i grøntanlegg til skog. I tillegg ble soppen funnen på gran i Vestfold i 2012 (Talgø og Thomsen 2015), på en furukongle i Son, Akershus og en barkbille i Grue, Hedmark (Solheim, pers. com.). I tillegg er det registrert seks bekreftede funn av arten på Artskart i Arendal, Aust-Agder.

Spredningsmåter

Arten kan introduseres til naturen med utplanting av importerte og koloniserte vertsplanter fra gartnerier, planteskoler og småplanter til skogsplantering. Arten spres også med lufttransporterte sporer. Det er kjent at soppen er frøoverført (Burgess og Wingfield 2002).

Arten kan spres videre i naturen med egenspredning av sporer.

Invasjonspotensial

Arten har et stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette er en kombinasjon av høy median levetid og moderat til begrenset ekspansjonshastighet. Langdistanse-spredning er mulig men størstedelen av nyetablering i Norge vil være avhengig av import/forflytning av infisert plantemateriale. Soppen sprer seg i det sør-østlige Norge etter de første funnene og vil kunne spre seg til alle område der det finnes nåletrær og busker. Etter kraftige utbrott av S. sapinea på furu i Sverige kan vi forvente at soppen vil kunne gjøre skade i Norge. Soppen er også funnen i Finland (Drenkhan m.fl. 2017) og klima ser altså ikke ut til å hindre spredning i Norden.

Økologisk effekt

Sphaeropsis sapinea er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Artens økologiske effekt er redusert fotosyntese, dødt nåleverk med følgelig tidvis død av vertsplanten. Soppen kan få en negativ rolle for stedegne bartrebestander i rødlistede naturtyper og dermed en økt økologisk effekt, men det er på nåværende tidspunkt vanskelig å estimere og bevise akkurat hvor alvorlig skade S. sapinea kan gjøre. Manglende motstandskraft (manglende resistens) overfor soppen hos stedegne bartrær i Norge er å forvente og er foruroligende i forhold til artens fremtidige rolle.

Konklusjon

Sphaeropsis sapinea er vurdert til høy risiko HI med usikkerhet mot lav risiko LO. Dette er en kombinasjon av et stort invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (48 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (48 km2) og om 50 år (500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 174 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    furu
    Pinus sylvestris L.
    LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    gran
    Picea abies (L.) H.Karst.
    LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    einer
    Juniperus communis L.
    LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: furu Pinus sylvestris L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: gran Picea abies (L.) H.Karst.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: einer Juniperus communis L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Fastmarksskogsmark nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    plantasjeskog nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    Kalkgranskog nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    Boreal regnskog nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    Olivinskog nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    Kalk- og lågurtfuruskog nei svak begrenset parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: plantasjeskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Kalkgranskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Boreal regnskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Olivinskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Kalk- og lågurtfuruskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Skade av S. sapinea er dokumentert på nåletrær fra flere kontinenter (e.g. Stantosz 1997). Talgø og Stensvand (2003) rapporterte funn i Norge på einer og Talgø og Thomsen (2015) funn i Norge og Danmark på gran. I 2017 var soppen stadfestet på furu i Norge (Talgø, upubliserte data).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:plantasjeskog tidshorisont: kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:kalkgranskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:boreal regnskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:boreonemoral regnskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:olivinskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:kalk- og lågurtfuruskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    fastmarksskogsmark
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    plantasjeskog
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Endret tolkning av retningslinjer

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

S. sapinea er en kjent skadegjører lenger sør i Europa, men spredning nordover har gjort at soppen i dag blir omtalt som en klimavinner (Solheim 2013).

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Hovudsakelig avgrenset til naturtyper med vekst av nåletrær, men nylig ble soppen dokumentert på bøk Fagus sylvatica (Zlatković et al. 2016).

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 24 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 24 km2 Fremtidig (50 år): 100 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 48 km2 Fremtidig (50 år):500 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 120 km2 Fremtidig (50 år):1000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Hedmark, Vestfold, Aust-Agder.

Antatt utbredelse
Østfold, Oppland, Buskerud, Telemark, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Soppen er funnet i ulike klimasonar i alle verdsdeler (Butin 1995) og har potensial til å spre seg til alle nåletresområder i Norge. I Hedmark er soppen funnen på barkebille i Grue (Solheim, upubliserte data), Samt flere bekreftede funn i Arendal, Aust-Agder, og vurderingen er at soppen finnes på nåletre der i dag. Det er rimelig å anta at soppen kan være spredt til nabofylker på Østlandet og at soppen innenfor 50 år vil være spredt til hele Sør-Norge (http://www.extrakt.se/skogsfragor/ny-skadegorare-hotar-svensk-tall/).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:plantasjeskog kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:kalkgranskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:boreal regnskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:boreonemoral regnskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:olivinskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalk- og lågurtfuruskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende planter på land
Levende vedaktige planter
Ved-livsmedier

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av frø (ikke mat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Soppen kan ha kommet via import av frø eller plantmateriale av nåletre. På det tidspunktet første funn ble gjort i Norge (einer 2001), var ikkje soppen registrert i nabolanda våre, så han har truleg ikkje kome inn via naturleg spreiing.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Opphav er ikke kjent - jfr. linken: https://www.cabi.org/isc/datasheet/19160

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk fuktig: Oseania, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika
  • Tropisk: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Se denne linken for oppdatert utbredning: http://www.cabi.org/isc/datasheet/19160

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Plakat-VT-Dsap-v TR.pdf Plakat-VT-Dsap-v TR.pdf Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Burgess & Wingfield (2002). Quarantine is important in restricting the spread of exotic seed-borne tree pathogens in the southern hemisphere. The International Forestry Review 4(1): 56-65. https://www.jstor.org/stable/43740945
  • Butin H. (1995). Tree diseases and disorders. Causes, biology and control in forest and amenity trees. Oxford University Press. 252 s.
  • CABI Invasive Species Compendium. Sphaeropsis sapinea. https://www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.19160
  • Drenkhan R, Solheim H, Bogachevac A, Riit T, Adamsona K , Drenkhan T, Maatena T and Hietala AM. 2016. (2016). Hymenoscyphus fraxineus is a leaf pathogen of Fraxinus species in the Russian Far East. Plant Pathology 66: 490-500.
  • GBIF database. http://www.gbif.org
  • Ny skadegörare hotar svensk tall - Extrakt.se http://www.extrakt.se/skogsfragor/ny-skadegorare-hotar-svensk-tall/
  • Oliva J., Boberg J. & Stenlid J. (2013). First report of Sphaeropsis sapinea on Scots pine (Pinus sylvestris) and Austrian pine (P. nigra) in Sweden. New Disease Reports 27(23): 214.
  • Solheim, H. (2013.). Klimavinnere blant patogene sopper: Noen har vært her i årevis, andre har nettopp ankommet, mens atter andre venter på tur. Skog og landskap http://www.skogoglandskap.no/filearchive/klimavinnerne_blant_soppene_hefte.pdf
  • Talgø, V. & Stensvand, A. (2003). Sphaeropsis sapinea. Grønn kunnskap e 7(101Y): 2 s.
  • Talgø, V. & Thomsen, I. M. (2015). Diplodia sapinea found on Picea spp. in Norway and Denmark. In Joint IUFRO 7.02.02 “Foliage, shoot and stem diseases of forest trees” and 7.03.04 “Diseases and insects in forest nurseries”, Uppsala, Sweden 7 -12 June 2015. Side 99.
  • Whitehill, J., Lehman, J, & Bonello P. (2007). Ips pini (Curculionidae: Scolytinae) is a vector of the fungal pathogen, Sphaeropsis sapinea (Coelomycetes), to Austrian pines, Pinus nigra (Pinaceae). Environ Entomol. 36(1): 114-120.
  • Zlatkovic, M., Keca, N., Wingfield, M. J., Jami, F., Slippers, F. (2016.). New and unexpected host associations for Diplodia sapinea in the Western Balkans. Forest Pathology DOI: 10.1111/efp.12328

Sitering

Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Sphaeropsis sapinea for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2133. Nedlastet 04.11.2024