Vurdering av Sphaeropsis sapinea (Fr.) Dyko & B. Sutton
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Sphaeropsis sapinea er en tykksekksopp som er patogen på nåletreslektene furuslekten Pinus spp., edelgranslekten Abies spp., kranstreslekten Araucaria spp., sederslekten Cedrus spp., lawsonsypress-slekten Chamaecyparis spp., ekte sypress-slekten Cupressus spp., lerkeslekten Larix spp., granslekten Picea spp., douglasgranslekten Pseudotsuga spp. og tujaslekten Thuja spp. På infiserte småplanter blir siste års nåler først gule, så brune og til slutt askegrå. Angrepne skudd blir ofte krøllet. Ved basis av nålene eller i kreftsår dannes sporehus (pyknidier). På større tre finnes ofte pyknidar på 2 år gamle kongleskjell i tillegg til på brune nåler på årsskudd. Arten kan være frøoverført (Talgø og Stensvand 2003, Butin 1995) og spredning av konidier med insekter er også en potensiel vektor for spredning. Soppen er også dokumentert på bøk Fagus sylvatica (Zlatković m.fl. 2016)
Utbredelse i Norge
I Ås, Akershus ble soppen funnet på einer i grøntanlegg i 2001 (Talgø og Stensvand 2003), på gran i skog i 2015 (Talgø og Thomsen 2015) og på furu i skog i 2017 (Talgø, upubliserte data). I Ås kan soppen ha blitt spredt fra einer i grøntanlegg til skog. I tillegg ble soppen funnen på gran i Vestfold i 2012 (Talgø og Thomsen 2015), på en furukongle i Son, Akershus og en barkbille i Grue, Hedmark (Solheim, pers. com.). I tillegg er det registrert seks bekreftede funn av arten på Artskart i Arendal, Aust-Agder.
Spredningsmåter
Arten kan introduseres til naturen med utplanting av importerte og koloniserte vertsplanter fra gartnerier, planteskoler og småplanter til skogsplantering. Arten spres også med lufttransporterte sporer. Det er kjent at soppen er frøoverført (Burgess og Wingfield 2002).
Arten kan spres videre i naturen med egenspredning av sporer.
Invasjonspotensial
Arten har et stort invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat. Dette er en kombinasjon av høy median levetid og moderat til begrenset ekspansjonshastighet. Langdistanse-spredning er mulig men størstedelen av nyetablering i Norge vil være avhengig av import/forflytning av infisert plantemateriale. Soppen sprer seg i det sør-østlige Norge etter de første funnene og vil kunne spre seg til alle område der det finnes nåletrær og busker. Etter kraftige utbrott av S. sapinea på furu i Sverige kan vi forvente at soppen vil kunne gjøre skade i Norge. Soppen er også funnen i Finland (Drenkhan m.fl. 2017) og klima ser altså ikke ut til å hindre spredning i Norden.
Økologisk effekt
Sphaeropsis sapinea er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Artens økologiske effekt er redusert fotosyntese, dødt nåleverk med følgelig tidvis død av vertsplanten. Soppen kan få en negativ rolle for stedegne bartrebestander i rødlistede naturtyper og dermed en økt økologisk effekt, men det er på nåværende tidspunkt vanskelig å estimere og bevise akkurat hvor alvorlig skade S. sapinea kan gjøre. Manglende motstandskraft (manglende resistens) overfor soppen hos stedegne bartrær i Norge er å forvente og er foruroligende i forhold til artens fremtidige rolle.
Konklusjon
Sphaeropsis sapinea er vurdert til høy risiko HI med usikkerhet mot lav risiko LO. Dette er en kombinasjon av et stort invasjonspotensiale og liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (48 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (48 km2) og om 50 år (500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 174 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagfuru
Pinus sylvestris L.LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
gran
Picea abies (L.) H.Karst.LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
einer
Juniperus communis L.LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: furu Pinus sylvestris L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: gran Picea abies (L.) H.Karst. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: einer Juniperus communis L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagFastmarksskogsmark nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
plantasjeskog nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
Kalkgranskog nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
Boreal regnskog nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
Olivinskog nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
Kalk- og lågurtfuruskog nei svak begrenset parasittering - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: plantasjeskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Kalkgranskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Boreal regnskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Olivinskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Påvirkede arter i: Kalk- og lågurtfuruskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Skade av S. sapinea er dokumentert på nåletrær fra flere kontinenter (e.g. Stantosz 1997). Talgø og Stensvand (2003) rapporterte funn i Norge på einer og Talgø og Thomsen (2015) funn i Norge og Danmark på gran. I 2017 var soppen stadfestet på furu i Norge (Talgø, upubliserte data).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:plantasjeskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalkgranskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:boreal regnskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:boreonemoral regnskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:olivinskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalk- og lågurtfuruskog tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagfastmarksskogsmark nå - artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra Norge
sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg nå - artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
plantasjeskog nå - artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
S. sapinea er en kjent skadegjører lenger sør i Europa, men spredning nordover har gjort at soppen i dag blir omtalt som en klimavinner (Solheim 2013).
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Hovudsakelig avgrenset til naturtyper med vekst av nåletrær, men nylig ble soppen dokumentert på bøk Fagus sylvatica (Zlatković et al. 2016).
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 24 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 24 km2 | Fremtidig (50 år): 100 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 48 km2 | Fremtidig (50 år):500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (50 år):1000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Hedmark, Vestfold, Aust-Agder.
Antatt utbredelse
Østfold, Oppland, Buskerud, Telemark, Vest-Agder.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Soppen er funnet i ulike klimasonar i alle verdsdeler (Butin 1995) og har potensial til å spre seg til alle nåletresområder i Norge. I Hedmark er soppen funnen på barkebille i Grue (Solheim, upubliserte data), Samt flere bekreftede funn i Arendal, Aust-Agder, og vurderingen er at soppen finnes på nåletre der i dag. Det er rimelig å anta at soppen kan være spredt til nabofylker på Østlandet og at soppen innenfor 50 år vil være spredt til hele Sør-Norge (http://www.extrakt.se/skogsfragor/ny-skadegorare-hotar-svensk-tall/).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:plantasjeskog | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:kalkgranskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:boreal regnskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:boreonemoral regnskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:olivinskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalk- og lågurtfuruskog | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende planter på land | nå | |
| Levende vedaktige planter | nå | |
| Ved-livsmedier | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av frø (ikke mat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Soppen kan ha kommet via import av frø eller plantmateriale av nåletre. På det tidspunktet første funn ble gjort i Norge (einer 2001), var ikkje soppen registrert i nabolanda våre, så han har truleg ikkje kome inn via naturleg spreiing.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Opphav er ikke kjent - jfr. linken: https://www.cabi.org/isc/datasheet/19160
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Oseania, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika
- Tropisk: Oseania, Afrika, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Se denne linken for oppdatert utbredning: http://www.cabi.org/isc/datasheet/19160
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Plakat-VT-Dsap-v TR.pdf | Plakat-VT-Dsap-v TR.pdf | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Burgess & Wingfield (2002). Quarantine is important in restricting the spread of exotic seed-borne tree pathogens in the southern hemisphere. The International Forestry Review 4(1): 56-65. https://www.jstor.org/stable/43740945
- Butin H. (1995). Tree diseases and disorders. Causes, biology and control in forest and amenity trees. Oxford University Press. 252 s.
- CABI Invasive Species Compendium. Sphaeropsis sapinea. https://www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.19160
- Drenkhan R, Solheim H, Bogachevac A, Riit T, Adamsona K , Drenkhan T, Maatena T and Hietala AM. 2016. (2016). Hymenoscyphus fraxineus is a leaf pathogen of Fraxinus species in the Russian Far East. Plant Pathology 66: 490-500.
- GBIF database. http://www.gbif.org
- Ny skadegörare hotar svensk tall - Extrakt.se http://www.extrakt.se/skogsfragor/ny-skadegorare-hotar-svensk-tall/
- Oliva J., Boberg J. & Stenlid J. (2013). First report of Sphaeropsis sapinea on Scots pine (Pinus sylvestris) and Austrian pine (P. nigra) in Sweden. New Disease Reports 27(23): 214.
- Solheim, H. (2013.). Klimavinnere blant patogene sopper: Noen har vært her i årevis, andre har nettopp ankommet, mens atter andre venter på tur. Skog og landskap http://www.skogoglandskap.no/filearchive/klimavinnerne_blant_soppene_hefte.pdf
- Talgø, V. & Stensvand, A. (2003). Sphaeropsis sapinea. Grønn kunnskap e 7(101Y): 2 s.
- Talgø, V. & Thomsen, I. M. (2015). Diplodia sapinea found on Picea spp. in Norway and Denmark. In Joint IUFRO 7.02.02 “Foliage, shoot and stem diseases of forest trees” and 7.03.04 “Diseases and insects in forest nurseries”, Uppsala, Sweden 7 -12 June 2015. Side 99.
- Whitehill, J., Lehman, J, & Bonello P. (2007). Ips pini (Curculionidae: Scolytinae) is a vector of the fungal pathogen, Sphaeropsis sapinea (Coelomycetes), to Austrian pines, Pinus nigra (Pinaceae). Environ Entomol. 36(1): 114-120.
- Zlatkovic, M., Keca, N., Wingfield, M. J., Jami, F., Slippers, F. (2016.). New and unexpected host associations for Diplodia sapinea in the Western Balkans. Forest Pathology DOI: 10.1111/efp.12328
Sitering
Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Sphaeropsis sapinea for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2133. Nedlastet 22.11.2024
