Arten er etablert.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Fyrste funn av Phytophthora pini var på furu (Pinus resinosa) i Minnesota, USA i 1925, altså et område med vinterklima som tilsier at arten trolig har etableringspotensiale i Norge. Patogenet er så mestedels funne i Nord Amerika og Europa (Hong et al. 2011) og har mange vertplanter på verdensbasis, bl.a. slektene Rhododendron, Quercus og Fagus (Farr & Rossman 2022). På infisert tuja (Thuja baccata) i Oslo har vi sett at denne skadegjeraren tar livet av plantene på relativt kort tid. I smitteforsøk med P. pini ved NIBIO ble både tuja og lawsonsypress (Chamaecyparis lawoniana) sterkt skadet, og lawsonsypressen døde innen tre måneder. I smitteforsøk med P. pini i Finland ble 100% av smittede gran (Picea abies) planter sjuke (Rytkönen et al. 2013).

Utbredelse i Norge

Fyrste funn i Norge var i 2011 på en tujahekk i et bustadfelt i Oslo (Herrero et al. 2013). Seinere vart same skadegjørere isolert fra jord ved ei sjuk søyleeik i Oslo sentrum (Strømeng et al. 2015) og fra vatn i en bekk i Drammen (Strømeng et al., upubliserte data). Etter det er den funnen i en planteskole som produserer trær på Østlandet. Derfor er det rimelig å anta at patogenet er spredd til Oslofjordregionen og vil spre seg til resten av Østlandet innen 50 år. Phytophthora pini er også funnen på importerte grøntanleggsplanter til Norge og derfor er det sannsynlig at den også har blitt spredd til andre steder i Norge.

Spredningsmåter

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. pini over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora pini er funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge (Talgø et al. 2019, Pettersson mfl. 2020, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).

Phythophthora pini kom sannsynligvis til Norge med importerte grøntanleggsplanter. Spredning mellom land skjer først og fremst gjennom handel med planter og jord (blindpassasjerer i rotklumpen). Innen et land spres den over lange avstander med infiserte planter, planterester (f.eks. hageavfall) og jord (danner hvilesporer [oosporer og klamydosporer]). Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord. 

Phytophthora pini sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og vann (overflate avrenning og via vassdrag). Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Den har mange vertsplanter på verdensbasis og det er sannsynlig at P. pini kan overleve og årsake rotråte på forskjellige planter i Norge. På grunn av spredning med importerte planter, i vann og vassdrag kan patogenet i princip spre seg langt og raskt. Nye introduksjoner skjer trolig kontinuerlig ettersom importerte planter ofte bærer på dette patogenet.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent. Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av P. pini i Norge,men det er gjort noen smitteforsøk der P. pini sterkt skadet både tuja og lawsonsypress (Chamaecyparis lawoniana), og 100% av smittede gran (Picea abies) planter ble sjuke. Det gir en indikasjon på att denne skadegjøreren må bli tatt på alvor.

Konklusjon

Phytophthora pini er vurdert til Potensielt høy risiko PH. Invasjonspotensialet er vurdert til stort og ingen kjent økologiske effekt av arten. Vi regner med at P. pini har mye større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2022 tilsier.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (64 km²) og om 50 år (300 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    4
    År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 32 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    32

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2022 og et mørketall på 2 er ekspansjonshastigheten estimert til 265 m/år. med usikkerhet 187 m/år (mørketall på 1) – 375 m/år (mørketall på 4).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:plener, parker og liknende tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:høgstaude edelløvskog tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:lågurtedellauvskog tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:treplantasje tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    plener, parker og liknende nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Høgstaude edelløvskog nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Lågurtedellauvskog nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Treplantasje nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fastmarksskogsmark nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: plener, parker og liknende
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Høgstaude edelløvskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Lågurtedellauvskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Treplantasje
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Patogenet har mange vertplanter på verdensbasis, bl.a. slektene Rhododendron, Quercus og Fagus. Phytophthora pini har i Norge blitt funnet i jord ved en alvorlig skadet/døende hekk av tuja (Thuja occidentalis ) (Herrero mfl. 2013) og ved en sjuk søyleeik (Quercus robur ‘Fastigiata’) i Oslo (Strømeng mfl. 2014). I smitteforsøk med P. pini ved NIBIO ble både tuja og lawsonsypress (Chamaecyparis lawoniana) sterkt skadet, og lawsonsypressen døde innen tre måneder. I smitteforsøk med P. pini i Finland ble 100% av smittede gran (Picea abies) planter sjuke (Rytkönen et al. 2013).

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Phytophthora pini ble første gang beskrevet i furu i Minnesota, USA, i 1925 (Hong mfl. 2011), altså et område med vinterklima som tilsier at arten trolig har etableringspotensiale i Norge. Klimaendringer kan gjøre at arten etablerer seg områder lenger nord og høgre til fjells.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2011 til 2022.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 32 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 32 km2 Fremtidig (50 år): 100 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 64 km2 Fremtidig (50 år):300 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 128 km2 Fremtidig (50 år):500 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Buskerud.

Antatt utbredelse
Østfold, Vestfold.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Fyrste funn i Norge var i 2011 på en tujahekk i et bustadfelt i Oslo (Herrero et al. 2013). Seinere vart same skadegjørere isolert fra jord ved ei sjuk søyleeik i Oslo sentrum (Strømeng et al. 2015) og fra vatn i en bekk i Drammen (Strømeng et al., upubliserte data). Etter det er den funnen i en planteskole som produserer trær på Østlandet. Derfor er det rimelig å anta at patogenet er spredd til Oslofjordregionen og vil spre seg til resten av Østlandet innen 50 år. Phytophthora pini er også funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge (Talgø et al. 2019, Pettersson mfl. 2020, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse), derfor er det sannsynlig at den også kan dukke opp andre steder i Norge.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:plener, parker og liknende kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:høgstaude edelløvskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:lågurtedellauvskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:treplantasje kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende planter på land Chamaecyparis lawsoniana (A.Murray bis) Parl. lawsonsypress
Levende planter på land Quercus robur L. sommereik
Levende planter på land Fagus sylvatica L. bøk
Levende planter på land Thuja occidentalis L. tuja

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Truleg med import av planter frå eit anna europeisk land.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Phytophthora pini vart fyrst funnen i Minnesota på furu (Pinus resinosa) i 1925 (Hong et al. 2011), men usikkert om dette er opphavsstaden.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Asia

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,01.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
P_pini_v0 1.pdf P_pini_v0 1.pdf Last ned

Referanser

  • Farr, D.F. & Rossman, A.Y. Fungal Databases, U.S. National Fungus Collections, ARS, USDA. Retrieved September 15, 2022, from https://nt.ars-grin.gov/fungaldatabases/
  • Herrero, M.L., Talgø, V., Brurberg, M.B., Ørstad, K., Fløistad, E. & Stensvand, A. 2013. Phytophthora pini på tuja. Bioforsk FOKUS 8(2):338-339.
  • Hong, C.X., Gallegly, M.E., Richardson, P.A. & Kong, P. 2011. Phytophthora pini Leonian resurrected to distinct species status. Mycologia 103:351-360.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Rytkönen, A., Lilja, A., Werres, S., Sirkiä, S., & Hantula, J. (2013). Infectivity, survival and pathology of Finnish strains of Phytophthora plurivora and Ph. pini in Norway spruce. Scandinavian Journal of Forest Research, 28(4), 307-318.
  • Strømeng, G.M., Brurberg, M.B. & Talgø, V. 2014. Analyse av prøver fra sjuk eik for mulige plantepatogener. Prøver tatt ut i grøntanlegg i Oslo i 2013 på oppdrag fra Oslo kommune og Statens vegvesen. Bioforsk Raport 9(33):21 s.
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/27120477

Sitering

Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Oomycota: Vurdering av Phytophthora pini for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2118. Nedlastet 28.10.2024