Vurdering av Phytophthora gregata T. Jung, Stukely & T.I. Burgess
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Phytophthora gregata Jung, Stukely & Burgessble beskrevet fra Australia i 2011 (Jung et al. 2011). Arten er funnet på flere steder i Australia og isolert fra jord assosiert med sjuke våtmarksarter og grøntanleggsplanter. Phytophthora gregata er også funnet Kina (Huai et al. 2013), Ungarn (Szabó et al. 2013), Oregon, USA (Sims et al. 2015) og Norge (Strømeng et al. 2015). Arten er patogen, men smitteforsøk er bare utført på australske planter (Belhaj et al. 2018, Wan et al. 2020).
Phytophthora gregata er en varmekjær art og derfor trulig ikke stor trussel mot majoriteten av norsk natur gitt dagens klima (kalde vintre og dominans av bartrær reduserer risikoen), men i Sør-Norge på løvtrær og grøntanleggsplanter vurderes arten kunne bli et problem, spesielt med estimerte klimaendringer.
Utbredelse i Norge
I Norge er Phytophthora gregata funnen i jord og på hegg (Prunus padus) i Åkersvika naturreservat ved Hamar (Strømeng et al. 2015), et til tider flomutsatt område. Den er også funnen i jord i en kartlegging langs den nye E18 traséen mellom Retvet og Vinterbro (Pettersson et al. 2020). Det er derfor stor sannsynlighet for at P. gregata overlever på mange steder i Norge. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. gregata vil trives i Norge øke ytterligere. Det er vanskelig å estimere utbredelsen av P. gregata i Norge, spesielt ettersom nye introduksjoner troligvis skjer på regelbunden basis då P. gregata er en av mange fremmede invaderende Phytophthora-arter som er oppdaget på importerte planter (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020).
Phytophthora gregata har blitt funnet i jord og på hegg i Åkersvika naturreservat ved Hamar i 2014 (Strømeng et al. 2015), og i jord i en kartlegging av Phytophthora langs den nye E18 traséen mellom Retvet og Vinterbro i 2020 (Pettersson et al. 2020). Arten er også funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2018 og 2019 (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020).
Spredningsmåter
Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. gregata over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora gregata er funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge og den er funnen i jord og på trær utendørs (Strømeng et al. 2015, Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020).
Phythophthora gregata spres først og fremst med infiserte vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall). Den spres over lange avstander (f.eks. mellom land) gjennom handel med infiserte planter og jord. Lokal spredningen (f.eks. i et naturområde) skjer med svermsporer (zoosporer) som dannas i fuktig jord og spredningen kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord.
Phytophthora gregata sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og vann (overflate avrenning og via vassdrag). Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Her er det stor usikkerhet og dette skylles rett og slett på att det mangler mye data om P. gregata. Som sagt ovenfor er det stor sannsynlighet for at P. gregata kan overleve på mange steder i Norge da den sannsynligvis har overlevd i flere år i Åkersvika naturreservat ved Hamar og i Viken kommune. Som nevnt ovenfor er både kort og lang spredning mulig på flere forskjellige måter.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent. Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av P. gregata da det mangler informasjon om norske vertsplanter og aggressiviteten. Arten er kun funnen på skadet/døende hegg (Prunus padus) i Norge, og det indikerer på at arten kan være problematisk.
Konklusjon
Phytophthora gregata er vurdert til Potensielt høy risiko PH. Invasjonspotensialet er vurdert til stort og ingen kjent økologiske effekt av arten. Dette er en art vi vet svært lite om, derfor bør vi følgja nøye med på utviklinga av vad som skjer både i Norge og i utlandet.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 379 m/år.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:flomskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:høgstaude edelløvskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:lågurtedellauvskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlaghegg
Prunus padus L.LC - Livskraftig nei svak storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: hegg Prunus padus L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagFlomskogsmark nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Høgstaude edelløvskog nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fastmarksskogsmark nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Lågurtedellauvskog nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Høgstaude edelløvskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Lågurtedellauvskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Phytophthora gregata vil mest trolig påvirke løvskog langs vassdrag negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Phytophthora gregata er isolert i Norge ved et tilfelle på infisert oppslag av hegg (Prunus padus) i Åkersvika naturreservat ved Hamar (Strømeng et al. 2015), et til tider flomutsatt område (likt stedet den først ble oppdaget fra i Australia). Det kan det tenkes at andre arter i rosenfamilien, som rogn (Sorbus aucuparia) og multer (Rubus chamaemorus), også er utsatt.
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Når det gjelder Phytophthora gregata er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Då P. gregata er isolert fra hegg (Prunus padus) i Norge, kan det tenkes at andre arter i rosenfamilien, som rogn (Sorbus aucuparia) og multer (Rubus chamaemorus), kan være utsatt.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Når det gjelder Phytophthora gregata er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Då P. gregata er isolert fra hegg (Prunus padus) i Norge, kan det tenkes at andre arter i rosenfamilien, som rogn (Sorbus aucuparia) og multer (Rubus chamaemorus), kan være utsatt.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Siden Phytophthora gregata ser ut til å høre hjemme i Australia, de vil si en varmekjær art, så vil en økt temperatur i Norge trolig øke dens invasjonspotensiale og økologisk effekt. (Ph. gregata er kjent frå Australia, så det er rimeleg å anta at arten er relativt varmekjær og vil profetera på temperaturstigning.)
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells, i barskog, eller langt nord.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 | Forekomstareal etter 10 år:36 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 | Forekomstareal etter 10 år:76 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:6 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 | Forekomstareal etter 10 år:192 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora gregata vil overleve på mange steder i Norge da den mest sannsynlig har overlevd i flere år i Hedmark og Viken. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. gregata vil trives godt i Norge øke ytterligere.
Phytophthora sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og spredning kan skje over lange avstander i når svermesporerne følger med vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord. Da det kun er gjort funn på to steder utendørs i Norge, er det svært vanskelig å estimere utbredelsen.
Beregning av spredningsavstanden:
Det er rimelig å tro at P. gregata i alle fall kan spre seg 500 m/år. For å regne ut hvor mange 2 x 2 km-ruter arten kan kolonisere i løpet av en 10 års-periode basert på én introduksjon til norsk natur ble disse konservative beregningene gjort:
500m/år i spredning i to retninger (longitud og latitud).
500m/år x 500m/år = 250 000 m2 per år = 0.25 km2 per år
0.25 km2/år x 10 år = 2.5 km2 på 10 år
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:flomskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:høgstaude edelløvskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:lågurtedellauvskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| tofrøbladete | nå | |
| Organisk jord | nå | |
| Levende vedaktige planter | nå | |
| Levende planter på land | nå |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med mennesker og deres bagasje | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med maskiner/utstyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er dokumentert fra norsk natur.
Phytophthora gregata har blitt funnet i jord og på hegg i Åkersvika naturreservat ved Hamar i 2014 (Strømeng et al. 2015), og i jord i en kartlegging av Phytophthora langs den nye E18 traséen mellom Retvet og Vinterbro i 2020 (Pettersson et al. 2020). Arten er også funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2018 og 2019 (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020).
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:2014 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: ukjent
Phytophthora gregata har sannsynligvis kommet til Norge med importerte grøntanleggsplanter. Phytophthora gregata er funnen i rotklumpen på importerte Salix, Taxus og Thuja produsert i Nederland (Pettersson et al. 2020).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania
- Subtropisk uspesifisert: Oseania og Asia
- Tropisk: Asia
Phytophthora gregata har en antatt opprinnelig utbredelse i Australia (Khdiar et al. 2020), der den først ble rapportert (Jung et al. 2011). Den kan også ha opprinnelse i Asia hvor den tidlig ble rapportert fra Kina (Huai et. al. 2013).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Asia
Phytophthora gregata er funnen i Australia (Jung et al. 2011), Kina (Huai et al. 2013), Ungarn (Szabó et al. 2013), Oregon, USA (Sims et al. 2015), Norge (Strømeng et al. 2015)
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,01.
Referanser
- Belhaj, R., McComb, J., Burgess, T. I., & Hardy, G. S. J. (2018). Pathogenicity of 21 newly described Phytophthora species against seven Western Australian native plant species. Plant Pathology, 67(5), 1140-1149.
- Chavarriaga, D., Bodles, W. J., Leifert, C., Belbahri, L., & Woodward, S. (2007). Phytophthora cinnamomi and other fine root pathogens in north temperate pine forests. FEMS Microbiology Letters, 276(1), 67-74.
- Huai, W. X., Tian, G., Hansen, E. M., Zhao, W. X., Goheen, E. M., Grünwald, N. J., & Cheng, C. (2013). Identification of Phytophthora species baited and isolated from forest soil and streams in northwestern Y unnan province, C hina. Forest Pathology, 43(2), 87-103.
- Jung, T., Stukely, M. J. C., Hardy, G. S. J., White, D., Paap, T., Dunstan, W. A., & Burgess, T. I. (2011). Multiple new Phytophthora species from ITS Clade 6 associated with natural ecosystems in Australia: evolutionary and ecological implications. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 26(1), 13-39.
- Khdiar, M. Y., Barber, P. A., Hardy, G. E., Shaw, C., Steel, E. J., McMains, C., & Burgess, T. I. (2020). Association of phytophthora with declining vegetation in an urban forest environment. Microorganisms, 8(7), 973.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Kartlegging av Phytophthora langs ny E18 trasé mellom Retvet og Vinterbro. NIBIO Rapport 6(139), 1-17. https://hdl.handle.net/11250/2689717
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
- Sims, L. L., Sutton, W., Reeser, P., & Hansen, E. M. (2015). The Phytophthora species assemblage and diversity in riparian alder ecosystems of western Oregon, USA. Mycologia, 107(5), 889-902.
- Strømeng, G. M., Brurberg, M. B., Ørstad, K. & Talgø, V. 2015. Kartlegging av Phytophthora-arter i Åkersvika naturreservat. NIBIO Rapport 1(4), 1-18. http://hdl.handle.net/11250/2374477
- Szabó, I., Lakatos, F., & Sipos, G. (2013). Occurrence of soilborne Phytophthora species in declining broadleaf forests in Hungary. European Journal of Plant Pathology, 137(1), 159-168.
- Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
- Wan, J. S., McDougall, K. L., & Liew, E. C. (2020). The susceptibility of seven threatened species to Phytophthora gregata and the aetiology of the disease caused by it. Australian Journal of Botany, 68(8), 595-601.
Sitering
Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Oomycota: Vurdering av Phytophthora gregata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2117
