Arten er etablert.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Phytophthora alni sensu lato er et artskompleks som består av tre arter: Phytophthora × alni, P. uniformis, og P. × multiformis (Husson et al., 2015). I Norge har vi funne de to førstnevnte og P. uniformis dominerer. I Norge er patogenet funnet på svartor (Alnus glutinosa) og gråor (Alnus incana). Typiske symptom er svarte, fuktige flekker på stammene, oftest nær bakken. Infiserte trær blir glisne i krona, greiner dør og nyveksten har korte internodier.

Utbredelse i Norge

Phytophthora alni er så langt påvist i Ås, Akershus 2012 (Strømeng et al. 2012), Østfold 2016 (upubliserte data), Sørkedalen og Holmendammen i Oslo (Talgø et al. 2020, Pettersson et al. 2021), men skadet or langs vassdrag er observert over store deler av landet. Deler av disse skadene på or kan også skyldes på andre Phytophthora-arter (først og fremst P. cambivora).

Phytophthora alni sensu lato (forkortes s.l. [alltså «i vid forstand»]) er et artskompleks som nylig ble beskrevet som sammensatt av tre arter: P. × alni, P. × multiformis, og P. uniformis (Husson et al. 2015). Denne vurderingen av Phytophthora alni s.l. (P. alni heretter) omfatter altså alle tre artene i artskomplekset. I risikovurdering fra 2018 ble P. alni også vurdert som en art.

Spredningsmåter

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. alni over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen).

Phytophthora alni kom sannsynligvis til Norge med importerte grøntanleggsplanter. Spredning mellom land skjer først og fremst gjennom handel med planter og jord (blindpassasjerer i rotklumpen). Innen et land spres den over lange avstander med infiserte planter, planterester (f.eks. hageavfall) og jord (danner hvilesporer [oosporer og klamydosporer]). Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord.

Phytophthora alni sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og vann (overflate avrenning og via vassdrag). Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Fra andre land, f.eks. Sverige (Redondo et al. 2015), er dette også et patogen med stort invasjonspotensiale. Phytophthora alni har hatt en rask spredning på mange plasser i Europa, spesielt i samband med flom i vassdrag (Jung et al. 2016). Dette er så langt ikke tilfelle i Norge, men mørketalla er samsynlig store fordi det er avgrensa hvor mye som er undersøkt. Her i landet har vi bare stadfesta dette patogenet ved 4 lokaliteter, men P. alni er også vanskelig å isolere. Mange ganger har vi observert typiske Phytophthora-symptom på or, men uten å lykkes med å isolere patogenet. Vi regner med at P. alni vil kunne spre seg i gråor- og svartorbestand over heile landet (spesielt den hardføre P. uniformis).

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til stor. Her er det imidlertid stor usikkerhet og dette skylles rett og slett at det mangler data om utbredelse for P. alni i Norge. Klart er at Phytophthora-råte på or påvirker sterkt negativt strukturen og stabiliteten til økosystemene langs vassdrag og innsjøer der or gjerne vokser og dominerer (Bjelke et al 2016). Angrepene kan føre til store endringer i økosystemene. De økologiske konsekvensene kan dermed blir store dersom dette patogenet brer ut seg slik som i andre europeiske land. Ikke bare står or i fare for å bli borte langs bekker, elver og innsjøer, men dette vil også kunne føra til store erosjonsskader og tap av habitat for andre stadeigne arter i norsk natur. Klimaendringer vil gjøre at Phytophthora alni (alle tre artene) vil trives enda bedre i Norge. Derfor er det viktig at å følge nøye med på utviklingen her i landet når det gjelder disse artene som angriper or.

Konklusjon

Phytophthora alni er vurdert til Svært høy risiko SE . Invasjonspotensialet er vurdert til stort og stor økologiske effekt av arten. Flere faktorer tyder på at denne arten kan få store økologiske konsekvenser, spesielt med pågående introduksjoner (planteimport) og lokal spredning.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (160 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2012 Kjent forekomstareal (km2): 4 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    4
    År: 2022 Kjent forekomstareal (km2): 16 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    16

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2012 til 2022 og et mørketall på 10 er ekspansjonshastigheten estimert til 356 m/år. med usikkerhet 252 m/år (mørketall på 5) – 504 m/år (mørketall på 20).

Økologisk effekt

Arten har stor økologisk effekt (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i storskala omfang. Dette tilsvarer skår 4.
    Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    gråor
    Alnus incana (L.) Moench
    LC - Livskraftig nei fortrengning storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    svartor
    Alnus glutinosa (L.) Gaertn.
    LC - Livskraftig nei moderat storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: gråor Alnus incana (L.) Moench
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: svartor Alnus glutinosa (L.) Gaertn.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    Nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nei moderat begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Flomskogsmark nei moderat storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    P. alni er påvist på både gråor og svartor på Østlandet. På flere plasser i landet er det gjort mange observasjoner av sjuk og død gråor langs vassdrag og det er rimelig å tro at Phytophthora alni er med og bidrar til ødeleggelsene.

    Phytophthora-råte på or påvirker sterkt negativt strukturen og stabiliteten til økosystemene langs vassdrag og innsjøer der or gjerne vokser og dominerer. Angrepene kan føre til store endringer i økosystemet.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    naturtype:flomskogsmark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på fraværende (med usikkerhet opp mot svak styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    P. alni er påvist på både gråor og svartor på Østlandet. På flere plasser i landet er det gjort mange observasjoner av sjuk og død gråor langs vassdrag og det er rimelig å tro at Phytophthora alni er med og bidrar til ødeleggelsene.

    Phytophthora-råte på or påvirker sterkt negativt strukturen og stabiliteten til økosystemene langs vassdrag og innsjøer der or gjerne vokser og dominerer. Angrepene kan føre til store endringer i økosystemet.

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    P. alni er påvist på både gråor og svartor på Østlandet. På flere plasser i landet er det gjort mange observasjoner av sjuk og død gråor langs vassdrag og det er rimelig å tro at Phytophthora alni er med og bidrar til ødeleggelsene.

    Phytophthora-råte på or påvirker sterkt negativt strukturen og stabiliteten til økosystemene langs vassdrag og innsjøer der or gjerne vokser og dominerer. Angrepene kan føre til store endringer i økosystemet.

  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0% (med usikkerhet opp mot over 0%). Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Når det gjelder Phytophthora alni er det ortrær (Alnus spp.) som er utsatt, fremfor alt langs vassdrag. Dette er selvsagt problematisk fordi ortrær fyller enormt viktige funksjoner som dominerende kantvegetasjonstre langs mange vassdrag (viktige nitrogenfiksere, forhindrer erosjon, gir skygge etc.)

    Phytophthora-råte på or påvirker sterkt negativt strukturen og stabiliteten til økosystemene langs vassdrag og innsjøer der or gjerne vokser og dominerer. Angrepene kan føre til store endringer i økosystemet.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
    • tresjiktstruktur
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Når det gjelder Phytophthora alni er det ortrær (Alnus spp.) som er utsatt, fremfor alt langs vassdrag. Dette er selvsagt problematisk fordi ortrær fyller enormt viktige funksjoner som dominerende kantvegetasjonstre langs mange vassdrag (viktige nitrogenfiksere, forhindrer erosjon, gir skygge etc.)

    Phytophthora-råte på or påvirker sterkt negativt strukturen og stabiliteten til økosystemene langs vassdrag og innsjøer der or gjerne vokser og dominerer. Angrepene kan føre til store endringer i økosystemet.

  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Klimaendringene vil fore til at arten vil kunne spre seg høgre over havet og lengre nordover i landet.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Så langt er det bare gjort funn i Sør-Norge (men få kartlegginger er utført), så vi veit ikke hvor langt nord eller høgt over havet Phytophthora alni kan gå. Det er usikkert om arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2012 til 2022.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 16 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 80 km2 Fremtidig (50 år): 100 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 160 km2 Fremtidig (50 år):500 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 320 km2 Fremtidig (50 år):1000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus.

Antatt utbredelse
Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Phytophthora alni er vanskelig å isolere. Vi har observert Phytophthora symptom på or (Alnus spp.) i heile landet. Det kan skuldas andre Phytophthora-arter som P. cambivora, men i prinsippet vil P. alni kunne spre seg i heile landet (dette gjelder spesielt den kuldebestandige P. uniformis), kanskje med unntak for Nordboreal eller alpin sone.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:flomskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende vedaktige planter

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon, overgangsseksjon og svakt kontinental seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med mennesker og deres bagasje hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Phytophthora alni sensu lato (forkortes s.l. [alltså «i vid forstand»]) er et artskompleks som nylig ble beskrevet som sammensatt av tre arter: P. × alni, P. × multiformis, og P. uniformis (Husson et al. 2015). Denne vurderingen av Phytophthora alni s.l. (P. alni heretter) omfatter altså alle tre artene i artskomplekset. I risikovurdering fra 2018 ble P. alni også vurdert som en art.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:2012 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Phytophthora alni har sannsynligvis kommet til Norge fra et annet europeisk land med importerte grøntanleggsplanter, trolig import av or (Alnus spp.).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika

Phytophthora alni ble først funnet sør i England i 1993 (Brasier et al. 1995) og seinere i Alaska (Adams 2008). Studier av isolat fra begge kontinentene gav grunnlag for å stadfesta opphavet av P. alni til Nord Amerika (Aguayo 2013).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

I tillegg til England og Alaska, er Phytophthora alni funnen i mange Europeiske land (Bjelke et al. 2016) og i Oregon (http://forestphytophthoras.org/species/alni).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,01.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
3.pdf Plakat som omtalar det første funnet av Phytophthora alni i Noreg Last ned

Referanser

  • Adams, G. C., Catal, M., Trummer, L., Hansen, E. M., Reeser, P., & Worrall, J. J. (2008). Phytophthora alni subsp. uniformis found in Alaska beneath thinleaf alders. Plant Health Progress, 9(1), 38.
  • Aguayo, J., Adams, G. C., Halkett, F., Catal, M., Husson, C., Nagy, Z. Á., ... & Frey, P. (2013). Strong genetic differentiation between North American and European populations of Phytophthora alni subsp. uniformis. Phytopathology, 103(2), 190-199.
  • Bjelke, U., Boberg, J., Oliva, J., Tattersdill, K., & McKie, B. G. (2016). Dieback of riparian alder caused by the Phytophthora alni complex: projected consequences for stream ecosystems. Freshwater biology, 61(5), 565-579.
  • Brasier, C. M., Rose, J., & Gibbs, J. N. (1995). An unusual Phytophthora associated with widespread alder mortality in Britain. Plant Pathology, 44(6), 999-1007.
  • Jung, T., Orlikowski, L., Henricot, B., Abad‐Campos, P., Aday, A. G., Aguín Casal, O., ... & Peréz‐Sierra, A. (2016). Widespread Phytophthora infestations in European nurseries put forest, semi‐natural and horticultural ecosystems at high risk of Phytophthora diseases. Forest Pathology, 46(2), 134-163.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43 https://hdl.handle.net/11250/2836110
  • Redondo, M. A., Boberg, J., Olsson, C. H., & Oliva, J. (2015). Winter conditions correlate with Phytophthora alni subspecies distribution in Southern Sweden. Phytopathology, 105(9), 1191-1197.
  • Strømeng, G. M., Brurberg, M. B., Herrero, M.-L., Couanon, W., Stensvand, A., Børja, I. & Talgø, V. 2012. Phytophthora alni forårsaker sjukdom på or (Alnus spp.) i Norge. Bioforsk Tema 7(12),8 s.
  • Talgø, V., Brurberg, M. B. & Pettersson, M. 2020. Kartlegging av Phytophthora i Bymiljøetatens planteskole i Oslo 2019. NIBIO Rapport 6(106), 1-14. https://hdl.handle.net/11250/2669984

Sitering

Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Eggsporesopper: Vurdering av Phytophthora alni for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2103