Vurdering av bekkerøye Salvelinus fontinalis (Mitchill, 1814)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Bekkerøye Salvelinus fontinalis er en fremmed ferskvannsfisk innen laksefamilien. Den har sin opprinnelse i det nordøstlige Nord-Amerika og etablerte seg i Norge i 1880-åra. Bekkerøya foretrekker bekker med klart, kaldt vann med høyt innhold av surstoff. I gytedrakt er buksidene sterkt oransje eller røde. Den har ellers store kjever, og er kjent for å ha en raskere vekst enn andre laksefisker (MacCrimmon & Campbell 1969). I Nord-Amerika er vanlig størrelse rundt 1 kg. Norsk sportsfiskerekord er 2,3 kg, men blir sjelden over ½ kg. Bekkerøya gyter i september/oktober i strømmende elver og bekker, men kan også gyte på grusbunn i grunne innsjøer (Pethon 2005). Føden er variert, men består i hovedsak av ulike bunndyr og dyreplankton.
Utbredelse i Norge
Bekkerøya ble innført første gang i 1877, men med mislykket resultat. Den etablerte seg imidlertid etter at et rognparti fra USA ble innført i 1883. Etter klekking ble yngelen overført til en dam i Røyken i Buskerud, hvor den ble oppdrettet til gytemodne individ. Avkommet (yngel) ble satt ut i en rekke lokaliteter på Østlandet. Dette resulterte trolig bare i én reproduserende bestand, nemlig den i Overnbekken i Buskerud (Eken 1988). I 1917 eller i 1918 ble det satt ut yngel i et tjern i Øyfjell i Vinje, Øvre Telemark (Huitfeldt-Kaas 1924). Opphavet til denne fisken er ikke kjent, men stamfisken må ha kommet fra Overnbekken. I Øyfjell etablerte bekkerøya seg etter hvert i flere lokaliteter (Grande 1964).
På 1970- og 1980-tallet fikk bekkerøya et sterkt oppsving etter omfattende utsettinger på Sørlandet. Dette var i områder hvor fisken (ørret) i stor grad hadde gått tapt pga. forsuring. Det hadde nylig vist seg at bekkerøya var svært motstandsdyktig mot surt vann (Grande mfl. 1980, Qvenild 1986). Utsettingene var spesielt omfattende i Aust-Agder, hvor det i perioden 1976-83 ble gitt 292 utsettingstillatelser (Kleiven & Matzow 1993). Ved en intervjuundersøkelse i Aust-Agder i 1990 ble det registrert 100 lokaliteter med antatt reproduserende bestander (Kleiven 1995). Ved et elektrisk fiske i 42 av disse lokalitetene ett år seinere, ble det påvist naturlig rekruttering i 31 stykk. Av disse var det bra innslag av yngel i 19 stykk. Det ble anslått at på den tiden hadde Aust-Agder rundt 50 lokaliteter med årlig reproduksjon hos bekkerøye.
Fra og med 2005 la forvaltningen ned forbud mot videre utsettinger av bekkerøye i norske vassdrag. Det er nylig foretatt en landsomfattende kartlegging av utbredelsen hos bekkerøye (Hesthagen & Kleiven 2013, Hesthagen & Sandlund 2016a, b, Hesthagen mfl. 2017, 2018). Den baserte seg på en gjennomgang av kjent litteratur og intervju med fiskere, grunneiere, lokalkjente personer etc. Det antas at alle dagens bestander av bekkerøye blir opprettholdt gjennom naturlig rekruttering. Dette fordi bekkerøye i norske vassdraget sjelden blir eldre enn tre år (Sægrov mfl. 2008). Det er nå påvist reproduserende bestander av bekkerøye i 202 lokaliteter, fordelt på både innsjøer, bekker og elver. Dette tilsvarer funnene danner grunnlaget for beregnet forekomstareal pr. 2016 (2540 m2). Bekkerøya har størst utbredelse i Agder hvor den er påvist i 107 lokaliteter. Telemark har også relativt mange lokaliteter med bekkerøye (n=38), mens den er mindre vanlig i Hedmark (n=22). De nordligste forekomstene av bekkerøye ligger i Meråker og Verdal kommuner i Nord-Trøndelag, men antall lokaliteter er begrenset til fem. Opphavet til disse bestandene kommer fra svenske utsettinger. Utbredelsen til bekkerøya anses nå som godt kjent, men forekomsten i mindre bekker kan være noe underrepresentert.
Spredningsmåter
Bekkerøya har blitt spredt ved utsettinger av anleggsprodusert settefisk. Dette var en lovlig kultiveringsform fram til og med 2004. Totalt ble det produsert settefisk av bekkerøye i minst 12 anlegg rundt omkring i Sør-Norge (Hesthagen & Kleiven 2014). Fisken ble satt ut av både privatpersoner, foreninger, grunneiere og regulanter i regulerte innsjøer.
Forekomsten i Nord-Trøndelag skyldes spredning fra nærliggende områder i Sverige. Bekkerøya kan spre seg ved egenspredning fra lokaliteter hvor den forekommer.
Invasjonspotensial
Bekkerøya har blitt spredt av mennesker gjennom utsettinger av anleggsprodusert settefisk i flere ti-år. På grunn av artens store vandringstrang, spredte den seg også til mange nedenforliggende lokaliteter (jf. MacCrimmon & Campbell 1969). En finsk undersøkelse viste at bekkerøya kan ha en høy ekspansjonsrate oppstrøms i elver og bekker (Korsu mfl. 2007). Den kan forsere fossefall opp mot 1,3 m (Björkelid 2003). Det er altså ikke lenger tillatt å sette ut bekkerøye som kultiveringstiltak i norske vassdrag. Det menneskeskapte spredningspotensialet har derfor i stor grad opphørt, og det forventes en nedgang i forekomstareal fremover. Invasjonspotensialet blir vurdert som begrensa.
Økologisk effekt
Bekkerøye viser en klar tilbakegang i norske vassdrag (Hesthagen & Kleiven 2013, Hesthagen mfl. 2017). Dette skyldtes for det første at alle utsettingene opphørte fra og med 2005. For det andre har bekkerøya i stor grad blitt fortrengt av ørreten etter hvert som den nå etablerer seg i flere tidligere forsuringsrammede lokaliteter i Sør-Norge (Hesthagen & Østborg 2008). Dette skyldes at vannkvaliteten etter hvert har blitt bedre pga. kalking og naturlig gjenhenting etter utslippsreduksjoner. Spesielt har mange bestander i innsjøer gått sterkt tilbake, men det samme synes også å gjelde for elvelevende bestander (jf. Larsen mfl. 2007). I mindre bekker kan bekkerøya fremdeles opprettholde levedyktige bestander. Dette er i mange tilfeller marginale leveområder for ørret, slik at bekkerøya er eneste fiskeslag. Det foreligger ingen data på dette fra norske vassdrag.
Bekkerøye synes å ha ganske liten økologisk effekt, og havner i kategorien ingen kjent effekt. Konkurranseforholdet mellom ørret og bekkerøye er vist ved forsøk i rennende vann. En nord-amerikansk undersøkelse viste at bekkerøya blir ekskludert fra foretrukne hvileposisjoner, som er en kritisk og begrenset ressurs (Fausch & White 1981). En svensk undersøkelse viste tilsvarende resultater, der bekkerøya ble påvirket av tilstedeværelsen av ørret (Öhlund mfl. 2008). Derimot syntes ikke ørreten å være påvirket av bekkerøya, og det gjaldt både i små og store bekker. Men konkurranseforholdet mellom de to artene er likevel ikke entydig, som vist i en annen svensk undersøkelse (Spens mfl. 2007). Den viste seg at bekkerøya i enkelte tilfeller kunne fortrenge og til og med utrydde ørretbestander, spesielt i høyereliggende lokaliteter. Finske undersøkelser viser også at bekkerøya kan fortrenge ørretbestander i små bekker (Korsu mfl. 2007, Korsu & Huusko 2009). Konkurranseforholdet mellom de to artene synes altså å være habitat-spesifikt, der bekkerøya har et fortrinn i små bekker i mer høyereliggende områder, eller bekker som er påvirket av grunnvann (Flebbe 1994, Rahel & Nibbeelink 1999, Korsu mfl. 2007, Warnock & Rasmussen 2013). I større bekker og elver synes ørreten synes i stor grad å være upåvirket av tilstedeværelsen av bekkerøye. Utsatt bekkerøye kan også bryte ned fenotypiske egenskaper hos brunørret (Zavorka mfl. 2017). I lokaliteter hvor bekkerøye har blitt innført, kan den følgelig fortrenge og konkurrere med ørret.
I norske vassdrag kan bekkerøya hybridisere med ørret (Hesthagen & Kleiven 2013). Avkommet blir kalt tigerørret, men er ikke fruktbart. Hanner av bekkerøye og hunner av canadarøye kan også hybridisere, kalt splake. I Norge er altså begge fremmede arter. Bekkerøya kan i enkelte områder være infisert av en del parasitter (Enge 2013). Det er ikke kjent om dette påvirker parasittfaunaen hos andre arter som f. eks. ørret, røye og laks. Bekkerøye har i forsøk vist seg å være mottakelig for Gyrodactylus salaris på en nivå som gjør den til en mulig vektor for parasitten (Bakke mfl. 1992).
Konklusjon
Bekkerøya har en betydelig utbredelse. Imidlertid vil innsjølevende bestander mest sannsynlig gå tilbake i åra framover. Dette skyldes økt konkurranse fra ørret etter hvert som den etablerer seg i de mest forsuringsrammede områdene. Imidlertid er konkurranseforholdet mellom de to artene habitatspesifikt, idet bekkerøya kan ekskludere ørret i små bekker. Fordi utsettinger av bekkerøye i norske vassdrag nå er forbudt, har den trolig nådd sitt maksimale forekomstareal. Bekkerøye havner i kategorien høy risiko (HI) på grunn av fortrenging av ørret i små bekker med liten vannføring.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 196 km²) og om 50 år (3 196 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2010 Kjent forekomstareal (km2): 3 200 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 3 200År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 3 196 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 3 196Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2010 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til −1 m/år. med usikkerhet 0 m/år (mørketall på 0) – −1 m/år (mørketall på 1).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Konkurranseforholdet mellom ørret og bekkerøye er vist ved forsøk i rennende vann. En nord-amerikansk undersøkelse viste at bekkerøya blir ekskludert fra foretrukne hvileposisjoner, som er en kritisk og begrenset ressurs (Fausch & White 1981). En svensk undersøkelse viste tilsvarende resultater, der bekkerøya ble påvirket av tilstedeværelsen av ørret (Öhlund mfl. 2008). Derimot syntes ikke ørreten å være påvirket av bekkerøya, og det gjaldt både i små og store bekker. Men konkurranseforholdet mellom de to artene er likevel ikke entydig, som vist i en annen svensk undersøkelse (Spens mfl. 2007). Det viste seg at bekkerøya i enkelte tilfeller kunne fortrenge og til og med utrydde ørretbestander, spesielt i høyereliggende lokaliteter. Finske undersøkelser viser også at bekkerøya kan fortrenge ørretbestander i små bekker (Korsu mfl. 2007, Korsu & Huusko 2009). Konkurranseforholdet mellom de to artene synes altså å være habitat-spesifikt, der bekkerøya har et fortrinn i små bekker i mer høyereliggende områder, eller bekker som er påvirket av grunnvann (Flebbe 1994, Rahel & Nibbeelink 1999, Korsu mfl. 2007, Warnock & Rasmussen 2013). Her kan det trolig oppstå konkurranse om gyteområder (type interaksjon: konkurranse om plass, moderat). I større bekker og elver synes ørreten synes i stor grad å være upåvirket av tilstedeværelsen av bekkerøye. Det er også rapportert om at bekkerøya kan fortrenge og utrydde ørretbestander. Dette er ikke dokumentert i norsk natur, og det er usikkert hvilke type interaksjoner dette dreier seg om. Det kan også tenkes at bekkerøya har en viss distanseeffekt da den har stor trang til nedstrøms vandring. En utsetting i en innsjø høyt i et vassdrag kan følgelig få følger for fisk (ørret) i nedenforliggende lokaliteter. Det er gjort flere krysningsforsøk mellom bekkerøye og andre arter av laksefisk. I norske vassdrag kan bekkerøya hybridisere med ørret (Hesthagen & Kleiven 2013). Avkommet blir kalt tigerørret, men er ikke fruktbart. Bekkerøya kan i enkelte områder være infisert av en del parasitter (Enge 2013). Det er ikke kjent om dette påvirker parasittfaunaen hos andre arter som ørret, røye og laks. Men det er verdt å merke seg at bekkerøye, i forsøk, har vist seg å være mottakelig for Gyrodactylus salaris på en nivå som gjør den til en mulig vektor for parasitten (Bakke mfl. 1992).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:elvevannmasser tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt
-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag røye
Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC ja Gyrodactylus salaris kjent for verten og fremmed 1 begrenset - ikke valgt
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758Livskraftig LC ja Gyrodactylus salaris kjent for verten og fremmed 1 begrenset - ikke valgt
laks
Salmo salar Linnaeus, 1758Nær truet NT ja Gyrodactylus salaris kjent for verten og fremmed 1 begrenset - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 3196 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 2540 km2 | Fremtidig (50 år): 2540 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 3196 km2 | Fremtidig (50 år):3196 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 3812 km2 | Fremtidig (50 år):3432 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland.
Forekomsten av innsjølevende bestander forventes å avta i åra framover, men den kan likevel bli spredt til nye områder (fylker). I Nordland kan den finnes allerede, da det er fanget tigerørret i ett vassdrag i seinere år (kryssing ørret / bekkerøye). Det kan derfor ha vært satt ut bekkerøye her i seinere år. Selv om det forventes en viss tilbakegang av bekkerøye i løpet av de neste 50 åra, vil trolig ikke forekomstarealet endre seg særlig mye. Dette skyldes at mange steder har bekkerøya etablert seg i mindre bekker hvor den trolig har en konkurransefordel framfor ørret. I noen slike lokaliteter er trolig bekkerøye eneste fiskeart. Forekomstareal anslås å bli redusert med ca. 10% i løpet av de neste 50 åra. Mørketallene vurderes som lave.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:elvevannmasser | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra forskning | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:gjennom menneskeskapt vannforbindelse | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)
Opphavet til bekkerøya i Norge er fra et rognparti som ble innført fra Amerika i 1883
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk uspesifisert: Oseania, Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bakke, T.A., Harris, P.D., Jansen, P.A. (1992). The susceptibility of Salvelinus fontinalis (Mitchill) to Gyrodactylus salaris Malmberg (Platyhelminthes; Monogenea) under experimental conditions. Journal of Fish Biology 41: 499-507.
- Björkelid, L. (2003). Invasiveness of brook charr (Salvelinus fontinalis) in small boreal headwater streams. Thesis ved Institutionen för vattenbruk, Umeå. Sverige. 16 s.
- Eken, M (1988). Bekkerøya i Overnbekken – Bestandsdynamikk og habitatbruk hos en selvreproduserende bestand i Modum. Hovedfagsoppgave, Institutt for naturforvaltning, Norges Landbrukshøgskole. 55 s.
- Fausch, K.D. & White, R.J. (1981). Competition between brook trout (Salvelinus fontinalis) and brown trout (Salmo trutta) for positions in a Michigan stream. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 38: 1220-1227
- Flebbe, P.A. (1994). A regional view of the margin: salmonid abundance and distribution in the Southern Appalachian Mountains of North Carolina and Virginia. Transactions of the American Fisheries Society 123: 657-667.
- Grande, M. (1964). En undersøkelse av bekkerøya i Øyfjell i Telemark. Fauna 17:17-33.
- Grande, M., Andersen, S. & Sevaldrud, I.H. (1980). Forsøk med utsetting av bekkerøye (Salvelinus fontinalis MITCHILL) i sure innsjøer 1975-1978. SNSF-prosjektet, Intern Rapport 66/80. 75 s.
- Hesthagen, T. & Kleiven, E. (2013). Reproduserend bestander av bekkerøye (Salvelinus fontinalis) in Norge pr. 2013. NINA Rapport 908 69 s.
- Hesthagen, T. & Kleiven, E. (2014). Bekkerøya- en fremmed fisk med godt fotfeste i norske vassdrag. pH-status 20 (nr.1-2014): 8-10.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2016b). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205. 54 s.
- Hesthagen, T. & Østborg, G. (2008). Endringer iareal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. NINA Rapport 169: 106 s.
- Hesthagen, T., Bolstad, G.H. & Kleiven, E. (2018). Distribution of non-native brook trout (Salvelinus fontinalis) across Norwegian watyerbodies - is it an invasive species?. Fauna norvegica 38:: 1-8.
- Hesthagen,T. & Sandlund, O.T. (2016a). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.
- Huitfeldt-Kaas, H. (1924). Vellykket indførelse av bækkerøie. Norsk Jæger- og Fiskerforenings Tidsskrift 53: 401-403.
- Kleiven, E. (1995). Enkelte erfaringar med bekkerøya. S. 189-198 i: Hokstad, O. & Skurdal, J. (red.) Spredning av ferskvannsorganismer. Seminarreferat. DN-notat 1995-4.
- Kleiven, E. & Hesthagen, T. (2012). Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og konsekvenser. NINA Rapport nr 665.
- Kleiven, E. & Matzow, D. (1993). Bekkerøya - ein etablert sørlendibf. jakt og Fiske 1993 nr. 1/2: 68-71.
- Korsu, K. & Huusko, A. (2009). Korsu, K. & Huusko, A. 2009. Propagule pressure and initial dispersal as determinants of establishment success of brook trout (Salvelinus fontinalis Mitchill 1814). Aquatic Invasions 4: 619-626. Aquatic Invasions 4: 619-626.
- Korsu, K., Huusko, A. & Muotka, T. (2007). Niche characteristics explain the reciprocal invasion success of stream salmonids in different continents. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 104 (23): 9725-9729.
- Larsen, B.M., Sandlund, O.T., Berger, H.M., Hesthagen, T. (2007). Invasives, introductions and acidification: the dynamics of a stressed river fish community. Water, Air & Soil Pollution: Focus 7: 285-291.
- MacCrimmon, H.R. & Campbell, S.J. (1969). World distribution of brook trout, Salvelinus fontinalis. Journal of Fisheries Research Board of Cananda 26: 1699-1725.
- Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok. Norges fisker i farger. H. Aschehoug & Co.(W. Nygaard) A/S.468 s.
- Qvenild, T. (1986). Utsettinger av bekkerøye i Norge. Fisk og Fiskestell. Nr 9. Utgitt av Direktoratet for naturforvaltning. 41 s.
- Rahel, F. J. & Nibbelink, N.P. (1999). Spatial patterns in relations among brown trout (Salmo trutta) distribution, summer air temperature, and stream size in Rocky Mountain streams. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 56: 43-51.
- Spens, J., Alanärä, A. & Eriksson, L.-O.. Spens, J., A. Alanärä & L.-O. Eriksson. 2007. Non-native brook trout (Salvelinus fontinalis) and the demise of native brown trout (Salmo trutta) in northern boreal lakes: stealthy, long-term patterns? . Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 64:654–664
- Sægrov, H, Hellen, B.A., Kålås, S. (2008). Fiskeundersøkingar i Blåsjø i 2007. Rådgivende Biologer AS, Report 1104. Rådgivende Biologer AS, Rapport Nr. 1104. 22 s.
- Warnock, W.G. & Rasmussen, J.B. (2013). Abiotic and biotic factors associated with brook trout invasiveness into bull streams of the Canadian Rockies. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 70: 905-914.
- Zavorka mfl. (2017). Co-existence with non-native brook trout beaks down the integration of phenotypic traits in brown trout parr. Functional Ecology 31: 1582-1591.
- Öhlund, G., Nordwall, F. Degerman, E. & Eriksson, T. (2008). Life history and large-scale habitat use of brown trout (Salmo trutta) and brook trout (Salvelinus fontinalis) – implications for species replacement patterns. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 65: 633-644.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av bekkerøye Salvelinus fontinalis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2100. Nedlastet 21.11.2024
