Vurdering av Penilia avirostris Dana, 1849
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Penilia avirostris er en sub-tropisk vannloppe (Cladocera) som er utbredt i kystområder i alle verdenshav. Arten er rent marin, og forekommer ved saltholdigheter >20 psu. Arten er varmekjær og reproduserer ved temperaturer over 18 C, men individer kan overleve ved temperaturer helt ned til -1C. P. avirostris veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering. På sommeren består populasjonen kun av hunner som formerer seg ved partogenese (uten befruktning). Når temperaturene synker om høsten skjer seksuell formering ved parring og hunnen gyter egg som overvintrer i bunnsedimenter. Eggene klekkes neste år ved temperaturer > 12 C.
Utbredelse i Norge
P. avirostris ble registrert i sørlige Nordsjøen for første gang i 1947 ( Cattley & Harding 1949), men ble så ikke observert på nytt før i 1990. Etter dette har arten gradvis spredt seg nordover i Nordsjøen-Skagerrak-Kattegat. Første dokumenterte observasjon av arten i Norge er fra 2002 (Continuous Plankton Recorder, Rogaland; www.gbif.org) og fra 2003 (Arendal St 2, Skagerrak; Falkenhaug 2006). P. avirostris anses som etablert i Norge, og er vanlig å finne i planktonprøver ved Skagerakkysten fra august-oktober hvert år, da den sesongsmessige sjøtemperaturen er som høyest. Utbredelsen videre langs kysten er ikke kartlagt, men sannsynligvis forekommer arten langs hele strekningen Oslofjord-Hordaland.
Spredningsmåter
P. avirostris har sannsynligvis kommet til Norge ved egenspredning fra sørlige Nordsjøen, men usikkert om den også er tilført med ballastvann. Etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft er denne spredningsveien trolig redusert. Populasjoner av P. avirostris viser lav geografisk genetisk variasjon, som tyder på en relativt nylig ekspansjon av arten i alle verdenshav (Durbin et al. 2008).
Arten er planktonisk og spres videre i Norsk natur med havstrømmer. Spredning mellom norske havner kan også skje med ballastvann.
Invasjonspotensial
P. avirostris er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge, samt artens evne til å raskt kolonisere nye områder ved fremtidig temperaturøkning som følge av klimaendringer. Arten formerer seg raskt ved ukjønnet formering ved gunstige miljøforhold og spres langs kysten med havstrømmer. I Skagerrak har tettheten av arten holdt seg relativt konstant i løpet av de siste 10 årene.
Økologisk effekt
P. avirostris er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt. Arten lever av mikroskopiske plankton (nanoplankton, 2-20 µm) som filtreres ut av vannmassene. Ved å beite på små bakterier, phytoplankton og flagellater kan arten derfor danne et viktig bindeledd mellom små plankton og organismer høyere opp i næringskjeden (Atienza mfl. 2008). Det er ikke rapportert om negative økologiske effekter fra andre områder.
Konklusjon
P. avirostris er vurdert til kategorien høy risiko PH. Invasjonspotensialet er vurdert som stort men det er ingen kjente økologiske effekter av arten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (500 km²) og om 50 år (1 000 km²) ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 4 og 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Utbredelse av arten er dårlig kartlagt. I Skagerrak har tettheten av arten holdt seg relativt konstant i løpet av de siste 10 årene. det er derfor lagt inn en usikkerhet mot lavere skår.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 16 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 16År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 44 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 44Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 11 er ekspansjonshastigheten estimert til 492 m/år. med usikkerhet 297 m/år (mørketall på 4) – 696 m/år (mørketall på 22).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:epipelagiale havvannmasser tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fjord tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:epipelagiale havvannmasser tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fjord tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagepipelagiale havvannmasser nei svak begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fjord nei svak begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: epipelagiale havvannmasser nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: fjord nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Penilia avirostris er et rovdyr som lever av små planktonorganismer som nanoplankton (0.2-20 µm), picoflagellater (<0.2µm) samt dfinoflagellater og ciliater. Arten er tilpasset og trives ved lave fødekonsentrasjoner, og kan derved utkonkurrere andre dyreplankton, som feks copepoder.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagepipelagiale havvannmasser nå - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fjord nå - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
epipelagiale havvannmasser fremtidig - enkeltartssammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fjord fremtidig - enkeltartssammensetning
2-5 - kun observasjoner fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Ingen kjent effekt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Penilia avirostris er en varmekjær art. Utbredelsen har ekspandert i Nordsjøområdet etter år 2000, sannsynligvis som følge av stigende temperaturer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 44 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 200 km2 | Fremtidig (50 år): 400 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 500 km2 | Fremtidig (50 år):1000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 1000 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Antatt utbredelse
Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Hordaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Temperaturpreferanse 12-30 C, med optimal forplanting over 18 C. Arten spres raskt med havstrømmene.Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer en 2-3 graders økning i overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:epipelagiale havvannmasser | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fjord | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:epipelagiale havvannmasser | kolonisert areal (%):5-10 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fjord | kolonisert areal (%):10-20 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):2-5 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Arten har sannsynligvis kommet til Norge ved egenspredning fra sørlige Nordsjøen, men usikkert om den også er tilført med ballastvann.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet tropisk
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet sørlig
Penilia avirostris har en kosmopolitisk utbredelse i tropiske, sub-tropiske og varm-tempererte områder i alle verdenshav. Det er usikkert hva som er artens opprinnelige utbredelse. I 1933 ble arten registrert i både vestlige og østlige Atlanterhav, i Middelhavet, Svartehavet, Indiske hav og vestlige Stillehav (Ramner 1933). Utbredelsen har ekspandert ved hjelp av egenspredning (havstrømmer), men det finnes bevis for at arten også er overført til en rekke havner ved hjelp av ballastvann.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordvest
- Atlanterhavet nordøst
- Atlanterhavet tropisk
- Atlanterhavet sørlig
- Middelhavet
- Svartehavet
- Det kaspiske hav
- Indiahavet tropisk
- Stillehavet nordlig
- Stillehavet tropisk
- Stillehavet sørlig
- Indiahavet sørlig
Arten finnes i sørlige Østersjøen (Kiel, Øresund), men lenger nord i Østersjøen er saltholdigheten for lav for at arten skal etablere seg.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| Penilia Data ArendalSt2 2021.xlsx | Data fra overvåkingsstasjon ved Flødevigen (Havforskningsinstituttet). Håvtrekk hver 14. dag 50-0 m. | Last ned |
| Penilia 2100.JPG | Prediksjon av utbredelse av Penilia avirostris i år 2100. Modell basert på artens miljøpreferanser, samt IPC A2 scenario | Last ned |
Referanser
- Atienza, D.; Saiz, E.; Skovgaard, A.; Trepat, I.; Calbet, A. (2008). Life history and population dynamics of the marine cladoceran Penilia avirostris (Branchiopoda: Cladocera) in the Catalan Sea (NW Mediterranean). Journal of Plankton Research 30:: 345-357.
- BINPAS, . (2010). Biological invasion impact / biopollution assessment system available from: http://www.corpi.ku.lt/databases/binpas/ (assessed online 2017-07-28).
- Cattley JG, Harding JP (1949). Penilia, a cladoceran normally found off tropical and sub-tropical coasts, recorded in the North Sea. Nature 164: 238–239.
- Durbin, Alan; Hebert, Paul D. N.; Cristescu, Melania E. A. (2008). Comparative phylogeography of marine cladocerans.,. Marine Biology 155: 1-10.
- Falkenhaug, T. (2006). Dyreplankton – bindeleddet mellom algeplankton og høyere organismer. Kapittel 8 i: Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Moy, F., Aure, J., Dahl, E., Falkenhaug, T., Green, N., Johnsen, T.M., Lømsland, E.R., Magnusson, J., Pedersen, A., Rygg, B.,Walday, M. (Eds.) Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Årsrapport for 2005. SFT-rapport 964/2006 TA-2196/2006.
- Johns, D. G., M. Edwards, W. Greve, and A. W. G. John. (2005). Increasing prevalence of the marine cladoceran Penilia avirostris (Dana, 1852) in the North Sea. Helgoland Marine Research 59:: 214-218.
- Rammner, W. (1933). Die Cladoceran der “Meteor” Expedition. Wissenschaftliche Ergebnisse der Deutschen Atlantischen Expedition auf dem Vermessungs und Forschungsschiff "Meteor", 1925-27. 2(1):: 111-121.
- Shiganova, Tamara (2010). Biotic homogenization of inland seas of the Ponto-Caspian. Annual Review of Ecology and Systematics 41: 103-125.
Sitering
Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Branchiopoda: Vurdering av Penilia avirostris for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2077. Nedlastet 02.11.2024
