1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Mytilopsis leucophaeata

Vurdering av Mytilopsis leucophaeata (Conrad, 1831)

Bløtdyr

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 3

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Mytilopsis leucophaeata ("dark false mussel" og "Conrad's false mussel"på engelsk) er en liten brakkvannsmusling som er i slekt med sebramusling Dreissena polymorpha. Unge eksemplarer er ganske like hos de to artene, og M. leucophaeata har sannsynligvis ofte blitt oversett (Anon 2011). Den er euryhalin, men ser ut til å oppnå størst tettheter i området fra 1,4 -12,7 PSU, (Anon 2011). Arten har vist høyere tetthet i invaderte- enn sine naturlige leveområder, og ser ut til å ha større negativ påvirkning på menneskelig aktivitet enn på naturlige miljøer (Verween mfl. 2006, Rodrigues mfl. 2022)

Utbredelse i Norge

M. leucophaeata er dørstokkart for Norge. Nærmeste populasjoner forekommer i Nordtyskland, Finskebukten, og Forsmark i Sverige (Østersjøen) (Anon 2011)

Spredningsmåter

Arten er en typisk påvekstorganisme, og spres sannsynligvis med båttrafikk, både større og mindre båter. Innføring av ballastvannbehandling i henhold til IMO's Ballastvannkonvensjon vil sannsynligvis redusere mulighetene for larver til å overføres med ballastvann.

Selv om arten kan tolerere forholdsvis høy salinitet, tyder spredningsmønsteret i Europa på at fullstyrke sjøvann fungerer som en effektiv spredningsbarriære. Den vil kunne spre seg naturlig lokalt innen f.eks et estuarie.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial. M. leeucophaeata har hatt flere invasjonsepisoder i Europa, og en må regne med at risiko for at arten skal etablere seg i Norge er forholdsvis høy. Muslingen profitterer på øking av både vinter- og sommertemperaturen.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til middels økologisk effekt. Arten forekommer i brakkvannsområder (ca. 0 -13 PSU) som i utgangspunktet er artsfattige habitater i Norge. Den kan i noen grad konkurrere med blåskjell om mat og plass, men vil i første rekke konkurrere med andre fremmede arter, f.eks. Amphibalanus improvisus og sebramusling Dreissena polymorpha, Anon (2011).

Konklusjon

Muslingen Mytilopsis leucophaeata er vurdert til høy risiko HI med usikkerhet oppover mot svært høy risiko SE. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    blåskjell
    Mytilus edulis L., 1758    		 LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    blåskjell
    Mytilus edulis L., 1758    		 LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Om arten etablerer seg, vil den sannsynligvis konkurrerer mer med fremmede arter om plass og mat (Dreissena polymorpha; Amphibalanus improvisus) enn med hjemlige arter. VerWeen et al., (2006)

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:nokså brakk svært beskyttet fast algebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:nokså brakk beskyttet infralitoral fastbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:svært brakk beskyttet-eksponert fast tareskogs-algebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sterkt endret eller ny marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    nokså brakk svært beskyttet fast algebunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    nokså brakk beskyttet infralitoral fastbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    svært brakk beskyttet-eksponert fast tareskogs-algebunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn fremtidig 0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    sterkt endret eller ny marin sedimentbunn fremtidig 0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er i utgangspunktet sub-tropisk/varmtemperert, men har etablert seg på det europeiske kontinentet og de britiskke øyer, Verween et al., 2006; Dzubinska, 2011), og i Finskebukten, Laine et al., (2006). Denne siste lokaliteten er i oppvarmet vann fra utløpet av et kjernekraftverk. M. leucophaeata har en egg- og larvefase som i betydelig grad styres av temperatur. Van der Gaag et al., (2014). Øking i temperatur vil sannsynligvis gi tidligere gyting, sterkere larvenedslag og minske vinterdødelighet.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Arten er i utgangspunktet sub-tropisk/varmtemperert, men har etablert seg på det europeiske kontinentet Verween et al., 2006; Dzubinska, 2011), på de britiske øyer og i Finskebukten, Laine et al., (2006). Denne siste lokaliteten er i oppvarmet vann fra utløpet av et kjernekraftverk. En rekke studier har registrert at arten fortrinnsvis koloniserer de indre/sterkt brakke delene av estuarier, og at arten ser ut til å foretrekke (Forekommer i størst tettheter på) "kunstige" substrater, Verween et al., (2006).

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:24 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Ved en fremtidig temperaturøking vil arten kunne kolonisere brakkvannsområder i deler av kysten i Sør Norge. Mytilopsis leucophaeata har bredt toleranseområde for salinitet. Den ser likevel ikke ut til å spre seg ut i fullstyrke sjøvann, som fungerer som spredningsbarriere, Rodriguez et al., (2022). Det er ingen klare mønstre i spredningen i Europe, og dette kan tyde på at videre spredning også er episodisk og skjer ved hjelp av menneskelig aktivitet. Rodriguez et al., (2022)

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:nokså brakk svært beskyttet fast algebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:nokså brakk beskyttet infralitoral fastbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:svært brakk beskyttet-eksponert fast tareskogs-algebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret eller ny marin sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten har hatt flere introduksjonshendelser i Europa, og er spredd langs kysten av kontinentet, Laine et al., (2006)) . Det er etablert to populasjoner i Østersjøen i oppvarmet utløpsvann fra kjernekraftverk, i hhv Finland, Laine et al., ( 2006) og Sverige, Anon(2011). Den er også funnet på begroingsplater i Polen), men en vet ikke om dette har ført til etablerte bestander, Dziubińska (2011 .

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet tropisk
  • Atlanterhavet nordvest

Mytilopsis leucophaeata er en liten musling som finnes naturlig i Mexicogulfen og opp langs østkysten til ca Massachusetts (Marelli and Grey, (1993); Laine et al., (2006)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet tropisk
  • Østersjøen
  • Svartehavet
  • Atlanterhavet nordøst

Spania, Frankrike, Belgia, Nederland, Tyskland, De Britiske Øyer, Finnland, Laine et al., (2006) Polen, Dziubińska, (2011), Sverige, Anon, (2011)

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • Anonymus (2011). Mytilopsis leucophaeata (Musslor) ; Faktaark, FRÄMMANDE ARTER I SVENSKA HAV. http://www.frammandearter.se/5arter/pdf/Mytilopsis_leucophaeata.pdf
  • Dziubinska, A. (2011). Mytilopsis leucophaeata, an alien dreissenid bivalve discovered in the Gulf of Gdansk (southern Baltic Sea. OCEANOLOGIA, 53 (2), 2011. pp. 651–655 OCEANOLOGIA, 53 (2), 2011. pp. 651–655: OCEANOLOGIA, 53 (2), 2011. pp. 651–655. https://ac.els-cdn.com/S0078323411500181/1-s2.0-S0078323411500181-main.pdf?_tid=4655e994-d883-11e7-b8e0-00000aacb35f&acdnat=1512344579_7ac0e656466353d161587f2a3bb9d4b0
  • Laine A. O., Mattila J., Lehikoinen A. (2006). First record of the brackish water dreissenid bivalve Mytilopsis leucophaeata in the northern Baltic Sea,. Aquat. Invasions 1(1): 38-41. http://www.aquaticinvasions.net/2006/AI_2006_1_1_Laine_etal.pdf
  • Marelli DC and Gray S (1983). Conchological redescriptions of Mytilopsis sallei and Mytilopsis leucophaeata of the brackish Western Atlantic (Bivalvia: Dreissenidae). Veliger 25 25: 185-193.
  • Rodrigues, A.J.S., Miyahira, I.C., Rodrigues, N. et al. Wide tolerance to environmental conditions and substrate colonization mediates the invasion of false mussels (Bivalvia: Dreissenidae) in brackish systems. Biol Invasions 24, 2245–2260 (2022). https://doi.org/10.1007/s10530-022-02772-z
  • van der Gaag, M., van der Velde, G., Wijnhofen, S. and Rajagopal, S. (2014). Temperature dependent larval occurrence and spat settlement of the invasive brackish water bivalve Mytilopsis leucophaeata (Conrad, 1831) (Dreissenidae). Journal of Sea Research 87: 30–34. https://ac.els-cdn.com/S138511011300244X/1-s2.0-S138511011300244X-main.pdf?_tid=0c4d096e-d8d1-11e7-b648-00000aacb35d&acdnat=1512377992_6cdc9154f1fba1e2cd37d859cdd3ed7d
  • Verween, A., Vincx, M. and Degraer, S. (2006). Mytilopsis leucophaeata : The brackish water equivalent of Dreissena polymorpha ? A review. Backhuys Publ.

Sitering

Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Mollusca: Vurdering av Mytilopsis leucophaeata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2075. Nedlastet 02.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: HI Høy risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning