Vurdering av Schizoporella japonica Ortmann, 1890
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Schizoporella japonica er et skorpeformet mosdyr som danner overtrekk på fast substrat på grunt vann. Arten har opprinnelse fra vestlige Stillehav (Japan, Kina), men ble på 1930-tallet overført til USAs vestkyst (California) med import av stillehavsøsters. I Europa ble arten først påvist i båthavner i Plymouth og Wales i 2009 og 2010. Senere er den påvist i en rekke havner og småbåthavner i Skotland og på Shetland og mer spredt i England og Irland (Loxton m.fl. 2017), samt i Norge (Porter m.fl. 2015). I havnene finnes arten fortrinnsvis på kunstig substrat som flytebøyer, pontonger og stolper, men den er også registrerte på naturlig substrat (stein og fjell). Det er overveiende sannsynlig at både overførsel til Europa og videre spredning har vært ved påvekst på skip og fritidsfartøyer.
Utbredelse i Norge
I Norge ble Schizoporella japonica først observert i 2014 i havneområder i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Rogaland. I årene som fulgte har S. japonica blitt registrert på en rekke lokaliteter i Agder, Rogaland, Vestland og Møre & Romsdal. Arten er trolig nå vanlig langs hele kysten opp til Trøndelag. Basert på temperatur toleranse (-1,4- 21°C ) vil den trolig kunne etablere seg langs hele norskekysten.
Spredningsmåter
S. japonica har blitt introdusert til USA's vestkyst ved import av stillehavsøsters til dyrkingsformål. Det er sannsynlig at arten har blitt introdusert til Europa som påvekst på skip fra USA eller Asia. Sekundærspredning etter etablering er mest sannsynlig med skip eller fritidsfartøy, da arten fortrinnsvis opptrer i havner og småbåtanlegg (Loxton m.fl. 2017). Arten har trolig kommet til Norge som påvekst på skip eller drivgods fra de Britiske øyer.
Schizoporella japonica ble først funnet i Norge sommeren 2014 og da på fire ulike steder, Florø (Vestland), Ålesund, Kristiansund (Møre & Romsdal) og Åmøy i Rogaland. Arten har kort frittlevende larvestadie og derved liten evne til å spres over store avstander. Den disjunkte utbredelsen i begynnelsen indikerer at arten har vært her en stund, men blitt oversett, og at arten spres fra sted til sted som påvekst på fartøy eller drivgods.
Invasjonspotensial
Schizoporella japonica er en art med høyt invasjonspotensiale (med usikkerhet mot moderat) ved at den lett kan spres mellom havner med skip og fritidsfartøyer. På de britiske øyer er den hovedsakelig påvist i de nordligste områdene (Skotland, Shetland), mens funn lenger sør er mer sporadiske. Arten har ikke vært påvist lenger sør i Europa, selv om den har vært ettersøkt (Frankrike). Arten blir derfor betraktet som en nordlig art som er i spredning sørover i Storbritannia (Loxton m.fl. 2017). På den amerikanske vestkysten har arten spredd seg fra etablering i California nordover til Canada og Alaska. Arten har vid temperaturtoleranse (-1,4-20 grader C). I Norge må det forventes spredning at arten vil kunne etablere seg langs hele kysten.
Økologisk effekt
Schizoporella japonica er vurdert til liten økologisk effekt, da det er få studier som dokumenterer dette. Undersøkelser i Alaska har vist at Schizoporella japonica kan utkonkurrere stedlige arter av mosdyr og andre arter på hardbunn. Den kan også hindre vekst av blåskjell (Loxton m.fl. 2017). Det forventes at arten vil kunne ha negativ innvirkning på artsdiversiteten på hardbunn og i blåskjellhabitat.
Konklusjon
Schizoporella japonica vurderes til kategorien høy risiko HI med usikkerhet mot lav risiko LO basert på et høyt invasjonspotensiale, men med liten økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (240 km²) og om 50 år (1 200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (240 km2) og om 50 år (1 200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 216 m/år. Dette tilsvarer skår 3 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagblåskjell
Mytilus edulis L., 1758LC - Livskraftig nei moderat storskala konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagbeskyttet infralitoral fastbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Eksponert blåskjellbunn nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone nei svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: beskyttet infralitoral fastbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Eksponert blåskjellbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Påvirkede arter i: Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Undersøkelser i Alaska har vist at Schizoporella japonica kan utkonkurrere stedlige arter av mosdyr og andre begoingsarter på hardbunn. Den kan også hindre vekst av blåskjell (Loxton m.fl. 2017).
-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlageksponert blåskjellbunn fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:beskyttet infralitoral fastbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:eksponert blåskjellbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagbeskyttet infralitoral fastbunn nå - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone nå - enkeltartssammensetning
0–2 - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 108 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 108 km2 | Fremtidig (50 år): 640 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 240 km2 | Fremtidig (50 år):1200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 320 km2 | Fremtidig (50 år):2400 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Schizoporella japonica er en art med vid temperaturtoleranse (-1,4- 21°C ). På de britiske øyer er den hovedsakelig påvist i de nordligste områdene (Skotland, Shetland), mens funn lenger sør er mer sporadiske. Arten har ikke vært påvist lenger sør i Europa, selv om den har vært ettersøkt (Frankrike). Arten blir derfor betraktet som en nordlig art som er i spredning sørover i Storbritannia (Loxton m.fl. 2017).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:beskyttet infralitoral fastbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eksponert blåskjellbunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
- Norskehavet: åpen kystlinje.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Arten ble i Europa first oppdaget i britiske farvann (Wales og Plymouth) og har nå en utbredelse som omfatter de britiske øyer og Norge (Loxton m.fl. 2017). Det er sannsynlig at arten har blitt overført til Europa som påvekst på skip, men det er ikke kjent hvor introduksjonen har kommet fra. Trolig er introduksjon i Norge av forholdsvis ny dato. Det er sannsynlig at arten i Norge er overført med skip eller fritidsfartøy fra havner og småbåtanlegg i Skotland og på Shetland (Porter m.fl. 2015).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Schizoporella japonica ble beskrevet fra Japan og har naturlig utbredelse i det nordvestlige Stillehavet (Japan, Kina).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Stillehavet nordlig
Schizoporella japonica har blitt introdusert til den amerikansk stillehavskysten og har der spredt seg fra California til Alaska. Arten er også rapportert fra Malaysia og Australia. I Europa er arten påvist i britiske farvann i 2009 og har hatt en disjunkt og hurtig spredning med flest forekomster i Skotland og på Shetland (Loxton m.fl. 2017). Arten er ikke registrert i andre land i Europa.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Loxton J, CA Wood, JDD Bishop, JS Porter, M Spencer Jones, CR Nall (2017). Distribution of the invasive bryozoan Schizoporella japonica in Great Britain and Ireland and a review of its European distribution. Biol Invasions 19(8): 2225-2235.
- Porter JS. ME Spencer Jones, P Kuklinski, S Rouse (2015). First records of marine invasive non-native Bryozoa in Norwegian coastal waters from Bergen to Trondheim. Bioinvasions Rec 4(3): 157-169.
- Ryland, J.S., Holt, R., Loxton, J., Jones, M.E.S., Porter, J.S. (2014). First occurrence of the non-native bryozoan Schizoporella japonica Ortmann (1890) in Western Europe. Zootaxa 3780: 481-502.
Sitering
Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Ectoprocta: Vurdering av Schizoporella japonica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2073. Nedlastet 04.11.2024
