Vurdering av sibirsk hagenøkleblom Primula elatior subsp. pallasii (Lehm.) W.W.Sm. & Forrest
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Underarten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Underarten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Underarten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele underartens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om underarten
Livsmiljø: terrestrisk
Hagenøkleblom Primula elatior er en flerårig eurasiatisk urt med god frøførmering. To underarter er identifisert i det dyrkete og forvillete materialet i Norge: den vidt utbredte lundnøkleblom ssp. elatior, som kommer fra Europa, og den svært sjeldne sibirsk hagenøkleblom ssp. pallasiii, som kommer fra Sibir.
Utbredelse i Norge
Sibirsk hagenøkleblom er en hardfør underart av hagenøkleblom. Den ble introdusert til Statens forsøksgård på Holt i Tromsø på 1980-tallet, under et tidlig forsøk på å etablere en botanisk hage i Tromsø. Frømaterialet kom fra Polar-alpin botanisk hage i Kirovsk på Kolahalvøya, Russland. Materiale fra denne oppformeringen ble spredt rundt, særlig etter at forsøket på å etablere en botanisk hage ble midlertidig oppgitt. Rundt midten av 1980-tallet ble den tatt med til flere privathager i Sør-Trøndelag: Røros, der spredning er observert minst to steder, kanskje også i Hedmark: Os (R. Elven, obs.). Det er mulig den kan ha spredt seg i Tromsø også, men pr. i dag foreligger det ingen dokumentasjon på det. Den kan imidlertid stå bortgjemt innimellom vrimmelen av lundnøkleblom ssp. elatior, som forekommer i hundretusentall i byområdet.
Det meste av hagenøkleblom Primula elatior i norske herbarier, og andre kilder, er bare navnsatt som kollektivarten, men så godt som alle funn og lokaliteter høres utvilsomt til lundnøkleblom ssp. elatior (se denne). Sibirsk hagenøklenblom er knapt mye dyrket, og enda sjeldnere forvillet. Pr. i dag foreligger det bare to dokumenterte funn av denne underarten i Norge, og selv om den kan være oversett, og forvekslet med ssp. elatior, er antallet lokaliter neppe stort. Samtlige belegg (mer enn 200) av Primula elatior coll. i samlingene på Tromsø museum viste seg ved gjennomsyn å være lundnøkleblom ssp. elatior.
Spredningsmåter
Norske gartnerier og hagesentre omsetter et bredt utvalg av Primula-arter, former og hybrider, men sibirsk hagenøkleblom er såpass lik lundnøkleblom at det knapt er nevneverdig marked for den. Det måtte i så fall være blant Primula-entusiaster av det slaget som vil ha så mange forskjellige som mulig.
Planten er innført gjennom botaniske hager og videre spredning til privathager. Den har nokså passiv (ballistisk) frøspredning over korte distanser (desimeter).
De få plantene som finnes i Norge gir knapt grunnlag for nevneverdig egenspredning.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset, og pr. i dag er det knapt kjent noen reell ekspansjon.
Økologisk effekt
Deter ingen kjent negativ økologisk effekt knyttet til denne planten. Sibirsk hagenøkleblom kan trolig hybridisere med kusymre Primula vulgaris, og også marianøkleblom P. veris, på samme vis som lundnøkleblom, men foreløpig er det ingen overlapping mellom utbredelsene til disse. Dermed er hybridisering i norsk natur svært lite sannsynlig.
Konklusjon
Sibirsk hagenøkleblom vurderes til lav risiko, som følge av begrenset invasjonspotensial og fravær av noen økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Underarten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Underarten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Hedmark, Sør-Trøndelag, Troms.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det potensielle arealet omfatter trolig omtrent hele landet, men foreløpig er det knapt grunnlag for å¨angi mer enn noen få fylker - Sør-Trøndelag, hvor den muligens er etablert allerede, Hedmark (kanskje) og Troms, sistnevnte med bakgrunn i omfattende dyrking av Primula både i Botanisk hage og private hager i Tromsø (og ellers i fylket). Det er knapt grunnlag for å vente noen større økning i forekomstareal. Frøene spres bare over korte avstander, og dyrkingen vil neppe få nevneverdig omfang.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om underarten
Etableringsstatus i Norge
Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Underarten er dokumentert fra norsk natur.
Det meste av hagenøkleblom Primula elatior i norske herbarier, og andre kilder, er bare navnsatt som kollektivarten, men så godt som alle funn og lokaliteter høres utvilsomt til lundnøkleblom ssp. elatior (se denne). Sibirsk hagenøklenblom er knapt mye dyrket, og enda sjeldnere forvillet. Pr. i dag foreligger det bare to dokumenterte funn av denne underarten i Norge, og selv om den kan være oversett, og forvekslet med ssp. elatior, er antallet lokaliter neppe stort. Samtlige belegg (mer enn 200) av Primula elatior coll. i samlingene på Tromsø museum viste seg ved gjennomsyn å være lundnøkleblom ssp. elatior.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
De to dokumenterte funnene er gjort i 2001 og 2003. I fravær av senere gjenfunn og observasjoner, er det vanskelig å si noe om status for denne underarten, selv om den ved forrige vurdering ble angitt som etablert (formodentlig basert på Reidar Elvens vurdering av sitt eget funn på Røros i 2001).
Underarten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Innført til Norge som frø fra Polar-alpin botanisk hage i Kirovsk, Murmansk oblast, Russland.
Global utbredelse
Underartens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
Hagenøkleblom Primula elatior i vid forstand, med flere underarter, har en vidstrakt utbredelse i Europa og Asia. Ssp. pallasii utgjør den østligste delen av utbredelsen (I Sibir).
Underartens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Asia
Reproduksjon og generasjonstid
Underarten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 15.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Primula elatior pallasii.xlsx | Primula elatior pallasii.xlsx | Last ned |
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av sibirsk hagenøkleblom Primula elatior subsp. pallasii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2030. Nedlastet 22.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne underarten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at underarten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no