Vurdering av kanadarøye Salvelinus namaycush (Walbaum i Artedi, 1792)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Canadarøya Salvelinus namaycush er en fremmed ferskvannsfisk innen laksefamilien. Den har sin opprinnelse i Nord-Amerika og ble innført til Norge tidlig på 1970-tallet. Den gyter og lever hele livet i innsjøer hvor den foretrekker kalde og dype lokaliteter. Ungfisken lever på dypt vann, mens større individ gjerne søker bytte i de øvre vannlag. Canadarøya har stort hode og er svakt underbitt (Pethon 2005). Fargene varierer både etter miljøet og innsjøens størrelse, men den har alltid en sterk og lys marmorering på kroppen. Den største canadarøye som er fanget her i landet veide over 10 kg. Føden hos ungfisk består av insektlarver og dyreplankton. Fisken vokser raskt, og går som regel tidlig over på fiskeføde i lokaliteter med tilgjengelig byttefisk. Hvis så ikke er tilfelle, vil den fortsette å spise dyreplankton og bunndyr. I slike lokaliteter vil den stagnere i vekst.
Utbredelse i Norge
Canadarøya ble i 1971 eller 1972 satt ut som ettårig individ i fire innsjøer i Muruelvvassdraget i Lierne, Nord-Trøndelag (Langeland 1992a, b, 1994). Det omfattet Austre og Vestre Rømmervatn og Østgårdsvatna (trolig Stortjønna og Midtitjønna), og fisken kom fra et svensk klekkeri. Alle disse innsjøene drenerer østover til Ångermanälven i Sverige. Fra disse innsjøene spredte canadarøya seg videre til Kvesjøen og Murusjøen. Den reproduserer trolig både i Rømmervatna, Kvesjøen og Murusjøen. Derimot har den forsvunnet fra Østgårdsvatna. Canadarøya kan også ha spredt seg til Kvesjøen fra utsettinger i en innsjø på svensk side av vassdraget (Langeland 1988).
På 1980-tallet ble det satt ut canadarøye i ett eller flere vann på Østlandet. Bakgrunnen var at det i 1975 ble innført ca. 1000 øyerogn til Oslomarka Fiskeadministrasjon (OFA) sitt fiskeanlegg i Sørkedalen. Dette var avkom etter fisk som var hentet fra Semlan fiskeanlegg ved Östersund i Sverige (Grande 1988, 1997). Denne fisken var igjen avkom etter fisk som var importert til Sverige i 1960-årene fra Lake Superior i Canada, Høsten 1985 ble det satt ut 75 toåringer i Lutvann i Oslomarka. I Lutvann har canadarøya hatt en begrenset rekruttering. Det skal også være canadarøye i Nøklevann nedstrøms Lutvann. Det ble ikke foretatt utsettinger i dette vannet, så en del individ må ha vandret ned fra Lutvann. Derimot ble det satt ut canadarøye i Maridalsvatnet og i Vienvannet på grensa mellom Ski og Hobøl kommuner (Sandlund mfl. 2012). Deres status i disse to innsjøene er heller ikke kjent. I 1975 ble det satt ut ca. 18 000 yngel av en krysning mellom canadarøye og vanlig røye (splake) i flere vann i Oslomarka (Grande 1988). Lokalitetene er ikke kjent, og nå er fisken med stor sannsynlighet utdødd.
I 2003 ble det påvist canadarøye i Ausetvatnet og Buan-Almovatnet i Gråelvavassdraget i Stjørdal, Nord-Trøndelag (Berger mfl. 2004). I Buan-Almovatnet må det har vært naturlig rekruttering, for her ble det fanget fisk av flere årsklasser. I Ausetvatnet ble det i 2006 fanget to individ på ca. 1,2 kg, én kjønnsmodne hann og én umoden hunn. Her har det trolig ikke vært vellykket gyting. I Nord-Trøndelag ble det perioden 2004-2010 påvist canadarøye i ytterligere fire innsjøer; Langfylltjønna i Levanger kommune (2004), Tunnsjøen i Lierne (2005), Limingen i Røyrvik (2006) og Klokkartjønna i Snåsa (2010) (Rikstad 2016). Det er ikke kjent når det ble satt ut canadarøye i disse innsjøene, men i Limingen kan den ha vært allerede ikring 1980. Herfra har den trolig spredt seg til Tunnsjøen via tunnelen mellom de to magasinene. Bestanden i Klokkartjønna ble fjernet vha. rotenon i 2015. Her må det ha vært naturlig rekruttering, for det ble påvist flere årsklasser. I Limingen og Tunnsjøen har det ikke vært fanget canadarøye på flere år, så det er tvilsomt om den fremdeles eksisterer.
Det er nylig rapportert om canadarøye i ytterligere tre innsjøer (Hesthagen & Sandlund 2016a, Hesthagen & Sandlund 2017). Dette gjelder Blerekvatnet i Rana kommune (Nordland), Rørtjønna i Snåsa kommune (Nord-Trøndelag) og Narsjøen i Os kommune (Hedmark). Videre spredning av canadarøye fra disse lokalitetene kan bli omfattende. Rørtjønna drenerer østover til flere større innsjøer i vassdraget; Langvatnet, Grønningen, Skjeldbreien og Holderen. I Rørtjønna kan det ha vært satt ut canadarøye allerede på 1990-tallet. Det er foreløpig ikke kjent om canadarøya reproduserer i noen av disse tre innsjøene. Spredningen fra Narsjøen kan også bli omfattende.
Spredningsmåter
Opphavet til flere bestander av canadarøye både i noen innsjøer i Nord-Trøndelag og rundt Oslo er anleggsprodusert settefisk. Disse utsettingene var godkjent av forvaltningen. Seinere har det vært flere ulovlige utsettinger med ukjent opprinnelse. Fisken kan stamme fra et svensk anlegg hvor det var tilgang på settefisk fram til 1995 (Rikstad 2016). Spredning av canadarøye ved hjelp av villfisk vurderes som begrenset. Dette skyldes at de fleste aktuelle bestander er svært tynne, og fisken oppholder seg på relativt dypt vann. Følgelig er ikke utbytte ved et fiske særlig stort. Det er også fare for at fisken kan spre seg videre ved egenspredning.
Det er fare for at fisken kan spre seg videre ved egenspredning både oppstrøms (i fravær av vandringshindre) og nedstrøms.
Invasjonspotensial
Canadarrøye har et begrensa invasjonspotensial. Den er avhengig av mennesker for å bli spredt mellom vassdrag, som hittil i hovedsak har vært basert på anleggsprodusert fisk. Det er altså påvist flere nye bestander av canadarøye i seinere år, men de kan være etablert så langt tilbake som på 1990-tallet. Arten har liten eller moderat evne til egenspredning, og er kun observert nedstrøms fra utsettingssted. Canadarøya reproduser trolig ikke i alle de innsjøene hvor den er påvist.
Økologisk effekt
Canadarrøye vurderes til å ha moderat økologisk effekt. I innsjøer i Canada hybridiserer canadarøye og vanlig røye, dvs. Salvelinus alpinus (Hammar mfl. 1989; Wilson & Hebert 1993). I Sverige ble det satt ut canadarøye i minst 69 innsjøer i perioden 1959-1966 (Svärdson & Miezis 1970, Nilsson & Svärdson 1968). Etter at det ble påvist hybridisering mellom canadarøye og røye i Canada, stoppet de videre utsettinger i Sverige. Canadarøye er fiskespiser i de frie vannmassene, og kan derved påvirke pelagisk småfisk. I Lutvann har den redusert bestanden av røye gjennom et betydelig predasjonspress (Grande 1997). Opprinnelig hadde vannet en tett bestand av langsomvoksende røye som ble kjønnsmoden allerede ved 12-13 cm. Ellers fantes det noe abbor og en tallrik bestand av trepigget stingsild. Den kan for øvrig være mottakelig for infeksjoner av Gyrodactylus salaris under eksperimentelle betingelser (Bakke mfl. 1992).
Konklusjon
Canadarøye har en begrenset utbredelse med kjent forekomst i minst 5 innsjøer. Det er konstatert naturlig rekruttering i flere av disse lokalitetene. I løpet av de siste åra har canadarøye blitt kjent i tre nye innsjøer lokalisert i Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland. Den kan derfor dukke opp i enda flere innsjøer. Det er ikke lenger tilgang på settefisk av canadarøye, slik at nyetableringer avhenger av overføring av villfisk. Det er vanskelig å forutse hvilken effekt canadarøya vil ha på fiskesamfunnene i norske innsjøer, men videre spredning ansees som svært risikabelt. Canadarøye har så langt et begrensa invasjonspotensial, og den økologiske effekten vurderes som middels. Den havner derfor i kategorien høy risiko (HI)
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2001 Kjent forekomstareal (km2): 76 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 76År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 76 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 76Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2001 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 0 m/år. med usikkerhet 0 m/år (mørketall på 0) – 0 m/år (mørketall på 2).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagrøye
Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja moderat begrenset predasjon - skriftlig dokumentasjon fra Norge
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
ørret
Salmo trutta Linnaeus, 1758LC - Livskraftig ja moderat begrenset predasjon - ikke valgt
røye
Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
røye
Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja svak begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon predasjon vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Canadarøye er fiskespiser i de frie vannmassene, og kan derved påvirke pelagisk småfisk gjennom et hardt beitetrykk. I Lutvann har den redusert bestanden av røye gjennom et betydelig predasjonspress (Grande 1997). Opprinnelig hadde vannet en tett bestand av langsomvoksende røye som ble kjønnsmoden allerede ved 12-13 cm. I denne innsjøen fantes det ellers noe abbor og en tallrik bestand av trepigget stingsild. Det antas at canadarøye har en tilsvarende effekt på ørret som på røye. At den oppnår størrelser på over 10 kg, må innebære at den utøver et betydelig predasjonspress på stedegne fiskearter. Canadarøye kan under eksperimentelle betingelser være mottakelig for infeksjoner av Gyrodactylus salaris (Bakke mfl. 1992).
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag røye
Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)Livskraftig LC nei begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag laks
Salmo salar Linnaeus, 1758Nær truet NT nei Gyrodactylus salaris kjent for verten og fremmed 1 begrenset - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Canadarøye gyter og lever hele livet i innsjøer hvor den foretrekker kalde og dype lokaliteter. Ved et endret klima med høyere temperatur, kan dette virke negativt.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Canadarøye er en kaldvannsart som trives best i større og dypere innsjøer. Både deres reproduksjon/spredning og økologisk effekt er begrensa til bestemte naturtyper
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 76 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år): 120 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (50 år):200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 160 km2 | Fremtidig (50 år):600 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Hedmark, Vestfold, Vest-Agder, Nord-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Nordland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Det er fare for økt spredning i åra framover, spesielt i Nord-Trøndelag og Hedmark. Spredningen var tidligere basert både på settefisk fra anlegg og villfisk. I Norge var det tilgang på settefisk fram til slutten av 1980-tallet, og i Sverige fra til 1995. At det ikke lenger er tilgang på settefisk, reduserer sannsynligheten for flere ulovlige utsettinger. Men det kan ha vært flere tilfeller av utsettinger av villfisk i Norge. Forekomstarealet om 50 år er svært usikkert, men økningen blir anslått til 15 %. Canadarøya reproduserer ikke i alle lokaliteter hvor den er kjent, og mange steder er den svært fåtallig.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| stein og grov grus i ferskvann | nå | |
| Hardbunn i ferskvann | nå |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:øvrig rømning/forvilling | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Canadarøya i Norge har sitt opphav i fisk fra akvakulturanlegg Sverige.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Polart: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Polart: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bakke, T.A., Jansen, P., Grande, M. (1992). The susceptibility of Salvelinus namaycush (Walbaum) to Gyrodactylus salaris Malmberg (Platyhelminthes; Monogenea) under experimental conditions. Fauna Norvegica Serie A 13: 1-7.
- Berger, H.M., Hesthagen, T.H., Fløystad, L., Jensås, J.G. & Hamstad, A. (2004). Fiskebestander i Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet i Gråelvavassdraget i Nord-Trøndelag, med vekt på introduksjon av kanadarøye (Salvelinus namaycush). NINA Oppdragsmelding 828: 1-33.
- Bergwall, L. & Berglund, A. (2010). Fiskundersökningar i Ånnsjön. Effekter av introducerad kanadaröding (Salvelinus namaycush) samt resultat av decimeringsfiske och fiskinventeringar 1992-2009. Rapport. Länsstyrelsen Jämtlands län. Östersund. 57 s + 4 bilag.
- Bevanger, K. (2005). Nye dyrearter i norsk natur.
- Grande, M. (1988). Canadarøye – aktuell fiskeart i Norge. Jakt & Fiske 117: 66-68.
- Grande, M. (1997). Kanadarøye gjorde Lutvann bedre. Jakt & Fiske 126 (nr. 10-1997): 42-46.
- Hammar, J., Dempson, J.B. & Sköld, E. (1989). Natural hybridization between Arctic char (Salvelinus alpinus) and lake char (S. namaycush): evidence from northern Labrador. Nordic J. Freshwat. Res. 65:54-70. Nordic Journal of Freshwater. Research 65: 54-70.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2007). Non-native freshwater fishes in Norway: history, consequences and prospects. Journal of Fish Biology 71 (Supplement D):: 173-183.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2016.). Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302 49 s.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2017). Canadarøye – fremmed fisk med potensial for stor skade. NINA Fakta 1-2017. 2 s.
- Langeland, A. (1988). Canadarøye (Salvelinus namaycush) biologi og konsekvenser ved utsetting i Norge. Direktoratet for naturforvaltning (DN) - Rapport fra Fiskeforskningen 1988-no. 2. . 45 s.
- Langeland, A. (1992). Kanadarøye - biologi og konsekvenser ved utsetting i Norge. NINA Forskningsrapport 23: 1-22.
- Langeland, A. (1992b). Kanadarøye og røye i Kvesjøen og Rømmervatna i Lierne. NINA Forskningsrapport 24.
- Langeland, A. (1994). Successful introduction of lake trout (Salvelinus namaycush) in three Norwegian lakes. I: Rehabilitation of Freshwater Fisheries. I.A. Cowx (ed.). Fishing News Books, UK 289-292.
- Mary E. Power, David Tilman, James A. Estes, Bruce A. Menge, William J. Bond, L. Scott Mills, Gretchen Daily, Juan Carlos Castilla, Jane Lubchenco, Robert T. Paine, Challenges in the Quest for Keystones: Identifying keystone species is difficult—but essential to understanding how loss of species will affect ecosystems, BioScience, Volume 46, Issue 8, September 1996, Pages 609–620, https://doi.org/10.2307/1312990
- Nilsson, N.-A. & Svärdson, G. (1968). Some results of introduction of lake trout (Salvelinus namaycush Walbaum) into Swedish lakes. Report from the Institute of Freshwater Research, Drottningholm 48: 5-16.
- Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok. 5. reviderte utgave.
- RIkstad, A. (2016). Fremmede, skadelige arter i ferskvatn i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Rapport 6-2016: 1-33.
- Sandlund, O.T., Berger, H.M. & Rikstad, A. (2012). canadarøye Fremmed art Salvelinus namaycush. Artsdatabanken, Faktaark nr. 281.
- Sandlund, O.T., Berger, H.M., Rikstad, A. (2006). Kanadarøye Fremmed art Salvelinus namaycush.
- Svärdson, G. & Miezis, V. (1970). Utsättninger av märkt kanadaröding 1962-1969. Information från Sötvattenlaboratoriet, Drottningholm nr. 5-1970.. 10 s.
- Wilson, C.C. & Hebert, P.D.N. (1993). Natural hybridization between Arctic char (Salvelinus alpinus) and lake trout (S. namaycush) in the Canadian Arctic. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 50: 3652-2658.
- Aagaard, K. & Dolmen, D. (red.). (1996). Limnofauna Norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av kanadarøye Salvelinus namaycush for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2003. Nedlastet 04.11.2024
