Vurdering av fasan Phasianus colchicus Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Fasanen Phasianus colchius hører hjemme i Kaukasus og østover i store deler av Asia. Arten hekker altså naturlig i Europa i Kaukasus (Georgia, Armenia og Aserbajdsjan). Den er innført til store deler av Europa. Arten er knyttet til lavereliggende områder i jordbruks – og kystlandskapet, og er fraværende i fjell - og skoglandskapet i Europa. Fasanen er svært tallrik i mange land. Den største bestanden er i Storbritannia, med ca. 2 300 000 par (Holling 2017). Over 40 millioner fasaner settes ut i Storbritannia hvert år (Keller m. fl. 2020). Hekkebestanden i Sverige er anslått til 47 000 par (Ottoson m. fl. 2012). Bestanden i Danmark var vurdert til 280 000 par midt på 1980-tallet (Vikstrøm & Moshøj 2020). Over 100 000 individer ble årlig satt ut i Sverige (Ottoson m. fl. 2012). I Danmark settes det ut omkring en million fugler til jaktformål (Vikstrøm & Moshøj 2020).
Utbredelse i Norge
I Norge ble de første utsettingene gjort i Bærum i 1875-76. I løpet av 1900-tallet ble det gjort en rekke utsettingsforsøk i Sør-Norge opp til Trøndelag (Bevanger 2005). Fasan hekker i et ganske stort område rundt Oslofjorden, samt på Nord-Jæren og rundt Mjøsa. Den observeres dessuten jevnlig i Trøndelag, men antall observasjoner er avtagende siden fugler i mindre grad settes ut (Andreas Winnem i e-post). Arten hekket tidligere i Oppland, men er ikke lenger vurdert som hekkefugl der (Bjørn Harald Larsen LRSK Oppland i e-post). Den norske hekkebestanden ble anslått til 500-1000 par i 1994 (Gjershaug m.fl. 1994; Pedersen 1994). Fasan ble ikke vurdert av Shimmings m. fl. (2015) da rapporten ikke omhandlet arter som ble antatt å ikke opprettholde bestander uten støtteutsettinger. Utbredelsen er begrenset av vinterklimaet og den klarer seg best i kystnære, snøfattige områder.
Spredningsmåter
Arten er populær innen fugleoppdrett til ulike formål spesielt jakt.
Fasan blir utsatt til jaktformål. Fasan (og rapphøne) har blitt satt ut til jaktformål i Norge siden 1875. Et ukjent antall fugler er satt ut. Arten blir også innført av privatpersoner til private samlinger. Noen individer rømmer trolig fra slike private samlinger. I 2022 er det av Klima – og miljødepartementet gitt tillatelse til å sette ut 7500 fasaner og rapphøner i Norge. I 2022 har Miljødirektoratet besluttet at det er forbudt å sette ut fasan (og rapphøne) for jakttrening.
I områder med mildt vinterklima vil utsatte fugler overleve vinteren, og opprettholde og/eller øke bestanden. I kalde vintre vil bestanden bli redusert, og trolig vil opprettholdelse være avhengig av støtteutsettinger og støtteforinger. Enkelte steder blir arten støtteforet på vinteren og det blir holdt kontroll på predatorer (spesielt rødrev).
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til begrenset invasjonspotensial. Utbredelsen er begrenset av vinterklimaet og arten klarer seg best i kystnære snøfattige områder. Bestanden ser ut til å ha gått tilbake i de senere år til tross for mange milde vintre. Bestanden i Norge er avhengig av nye utsettinger og støtteforinger. Eventuelle klimaendringer med mildere vintre vil trolig være gunstig for artens overlevelse i Norge (Huntley et al. 2007), selv om utsettingsforsøk har hatt vekslende suksess (Tømmerås 1994).
Økologisk effekt
Utsetting av fasaner og rapphøns i norsk natur medfører risiko for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd (Vitenskapskomiteen for mat om miljø 2022). Fasan påvirker naturlig tilhørende fuglearter, invertebrater og flora. Vitenskapskomiteen for mat om miljø (VKM) nevner konkurranse om vinterføde med arter som har lignende økologisk nisje som fasan, blant annet med gulspurv (som er rødlistet som VU) (Stokke m. fl. 2021). Det kan også være negative interaksjoner med andre truede fuglearter i kulturlandskapet. I områder med store fasanbestander spekuleres det i om forvaltning av arten som jaktressurs indirekte kan medføre at rovfugl blir etterstrebet, og av den grunn medføre negative effekter på annet naturmangfold (Miljøstyrelsen 2017). Rapporten fra VKM fremhever også at utsetting av fasaner fra oppdrett kan gi høy risiko for overføring av sykdom til ville fuglebestander, blant annet fugleinfluensa og Newcastle disease. Undersøkelser i Belgia viser at fasan har en betydelig effekt på krypdyr, som også er viktige byttedyr for stedegne fuglearter (Graitson & Taymans 2022). Områder uten fasaner og områder med fasaner visste signifikante forskjeller i antall og artsutvalg av krypdyr. Stålorm synes å være spesielt utsatt, noe som kan henge sammen med at de beveger seg langsomt og er lette byttedyr.
Konklusjon
Fasanen Phasianus colchius er vurdert til lav risiko (LO). Invasjonspotensialet er vurdert som begrenset, og økologisk effekt er vurdert som liten.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 600 km²) og om 50 år (2 800 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (2 600 km2) og om 50 år (2 800 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 21 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har liten økologisk effekt (skår 2)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlaggulspurv
Emberiza citrinella Linnaeus, 1758VU - Sårbar nei svak begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Stedegen art: gulspurv Emberiza citrinella Linnaeus, 1758 Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar Nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
I områder med store bestander spekuleres det i om forvaltning av fasan som jaktressurs indirekte kan medføre at rovfugl blir etterstrebet, og og så medføre negative effekter på lokale krypdyr og amfibiebestander (Miljøstyrelsen 2017).
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:åker Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 2468 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 2468 km2 | Fremtidig (50 år): 2500 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 2600 km2 | Fremtidig (50 år):2800 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 2800 km2 | Fremtidig (50 år):3000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
På grunn av dyrevelferd-hensyn er det antatt at det vil bli mindre utsettinger av fasan i Norge de neste 50 år. På grunn av klimaendringer kan man ikke utelukke at arten vil etablere seg i Nordland og Troms, men dette er avhengig av utsetting av fugler.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:åker | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til jakt | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Fasanen er innført til Norge fra andre land i Europa.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Ville populasjoner finnes øst for Svartehavet og i Kaukasus og østover til Kina.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Oseania og Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
- Subtropisk fuktig: Asia
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 3.
Referanser
- Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
- Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) (1994). Norsk Fugleatlas. Norsk ornitologisk forening, Klæbu.
- Graitson, E. & Taymans, J. 2022. Impacts of massive releases of colchid. Bull. Soc. Herp. Fr. (2022) 180-2. http://lashf.org/wp-content/uploads/2022/07/N180_ART_Graitson-Taymans.pdf
- Huntley, B., Green, R.E., Collingham, Y.C. & Willis, S.G. (2007). A climatic atlas of European Breeding Birds. Durham university, The RSPB and Lynx Edicions, Barcelona.
- Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
- Miljøstyrelsen (2017). Faktaark for invasive arter – Fasan (Phasianus colchicus)fra www.mst.dk. Hentet 01.06.2017.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Pedersen, H.C. (1994). Fasan. S. 152-153 i: Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjedal, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Stokke, B. G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T., Solvang, R. & Strøm, H. 2021. Fugler Aves – Norge. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken (in Norwegian)
- Tømmerås, B.Å. (red). (1994). Introduksjoner av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 62: 1-141.
- Vikstrøm, T. & Moshøj, C. 2020. Fugleatlas. De danske ynglefugles utbredelse 2014-2017. 840s.
- Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) (2022). The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. 105. https://vkm.no/english/riskassessments/allpublications/thereleaseofcommonpheasantsandgreypartridgesforbirddogtrainingconsequencesforbiodiversityanimalwelfareandhealth.4.5116eee8180c62af204581f3.html
Sitering
Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (2023). Aves: Vurdering av fasan Phasianus colchicus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/194
