Anguilla rostrata - Fremmedartslista 2023

Fremmedartslista 2023 >
Anguilla rostrata

Innhold på siden

Ekspertenes oppsummering
Hva bestemmer artens risikokategori
Endring av risikokategori fra 2018
Effekt av klimaendringer
Geografisk variasjon i risiko
Utbredelse i Norge
Naturtypetilhørighet
Spredningsmåter
Mer om arten
Referanser
Sitering

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

list Innhold

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

NR
Ikke risikovurdert
NK
Ingen kjent risiko
LO
Lav risiko
PH
Potensielt høy risiko
HI
Høy risiko
SE
Svært høy risiko

Alt om kategoriskalaen

Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4

Økologisk effekt: 4stor
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3

Økologisk effekt: 3middels
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2

Økologisk effekt: 2liten
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1

Økologisk effekt: 1ingen kjent
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:

1lite
2begrensa
3moderat
4stort

Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og marint

Amerikansk ål Anguilla rostrata forekommer naturlig i det nordvestlige Atlanterhavet fra Grønland og Nordamerika til Mellomamerika, inkludert Vestindia og Karibia. Det er en katadrom art, dvs. den reproduserer i havet men lever en del av sitt liv i ferskvann. Den finnes i limniske vannmasser i Tyskland (Frankowski et al. 2009, Frankowski & Bastrop 2010). Forekomsten skyldes mest sannsynlig ulovlig import av yngel (glassål) av denne arten som ble satt ut for å gjenoppbygge ålbestanden (Prigge et al. 2013). I Tyskland anses den som en ikke etablert fremmed art og det er også gjort observasjoner av arten øst i Atlanterhavet (www.gbif.org).

Utbredelse i Norge

Amerikansk ål er ikke funnet i Norge.

Ål-artene (Anguilla spp.) er vanskelig å skille morfologisk og meristisk, f.eks. overlapper antall virvler. Den tryggeste måten er genetiske metoder, noe som ikke blir gjort rutinemessig for individer tatt i norske farvann (Durif, pers. medd.).

Spredningsmåter

Amerikansk ål kan potensielt komme til Norge ved egenspredning fra andre områder i Europa.

Om arten kommer til Norge kan den spres videre med egenspredning.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet for amerikansk ål er vurdert som moderat, men det er stor usikkerhet og mangelfull kunnskap rundt dette. I sitt naturlige utbredelsesområde er amerikansk ål vurdert som sterkt truet pga. pågående reduksjon i populasjonsstørrelse (Jacoby et al. 2017) og det er uklart om den har en ekspansjon i Europa. I Tyskland er spredningshastigheten vurdert høy i vannløp, men liten i innsjø, vann og tjern (Nehring et al. 2015). Selv om spredningshastighet i sjøen kan anses som høy, er det usikkert om amerikansk ål vil kunne etablere seg i Norge. Utsettingstiltak er ansett som en avgjørende faktor. Det er ikke kjent om påvist amerikansk ål i Tyskland vandrer til gyteområdet i Sargassohavet og i så fall om den kommer frem (Nehring et al. 2015).

Økologisk effekt

De økologiske effektene av etablering av amerikansk ål i Norge er vurdert som stor, men det er mangelfull kunnskap om det. Arten kan ha negative effekter på europeisk ål Anguilla anguilla, som har status som sterkt truet på den norske rødlista (Hesthagen et al. 2021). En parasitisk rundorm (Anguillicoloides crassus) som lever i svømmeblæren til ål kom til Europa med japansk ål Anguilla japonica. Parasitten har allerede etablert seg i Europa og Norge og smitter både japansk, europeisk og amerikansk ål. Amerikansk ål er mer utsatt for denne parasitten og kan derfor bidra til at parasittens bestand øker. Parasitten forårsaker en reduksjon i ålens vekst og dermed økonomisk skade, men om den også har effekt på reproduksjon og bestandsstørrelsen er ukjent (Geiter et al. 2002). Amerikansk ål er også en potensiell konkurrent for den stedegne ferskvannsfaunaen (Marohn et al. 2014) og den kan overføre genetisk materiale til europeisk ål (f.eks. Albert et al. 2006). Det naturlige gyteområdet til begge artene er Sargassohavet og det er usikker om forekomst av amerikansk ål i Europa øker hybridisering og introgresjon. En del av ålen på Island og i mindre grad Europa er hybrider (Avise et al. 1990, Albert et al. 2006).

Konklusjon

Amerikansk ål Anguilla rostrata er vurdert som dørstokkart til svært høy risiko SE. Selv om invasjonspotensialet er vurdert til moderat, så er risiko for etablering lite pga. den kompliserte fortplantingsadferden med lange vandringer mellom salt- og ferskvann. Samtidig kan denne arten ha stor økologisk effekt på den stedegne, sterkt truete europeiske ålen Anguilla anguilla.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier

Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 3 og 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: I sitt naturlige utbredelsesområde er amerikansk ål vurdert som sterkt truet pga. pågående reduksjon i populasjonsstørrelse (Jacoby et al. 2017) og det er uklart om den har en ekspansjon i Europa. I Tyskland er spredningshastigheten vurdert høy i vannløp, men liten i innsjø, vann og tjern (Nehring et al. 2015). Selv om spredningshastighet i sjøen kan anses som høy, er det usikkert om amerikansk ål vil kunne etablere seg i Norge. Utsettingstiltak er ansett som en avgjørende faktor. Det er ikke kjent om påvist amerikansk ål i Tyskland vandrer til gyteområdet i Sargassohavet og i så fall om den kommer frem (Nehring et al. 2015).
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 243 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

**Overføring av parasitter og patogener.** Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
stedegen art	kategori Rødlista 2021	nøkkelart?	Parasittens vitenskapelige navn	Parasittens status	Parasittens delkategori	Geografisk omfang	Vurderingsgrunnlag
ål Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)	Sterkt truet EN	nei	Anguillicoloides crassus	kjent for verten og fremmed	4	storskala	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

**Artens koloniserte naturtypeareal.** Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
naturtype	tidshorisont	kolonisert areal (%)	vurderings‐ grunnlag
naturtype:havvannmasser	tidshorisont:fremtidig	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: ikke valgt
naturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster	tidshorisont:fremtidig	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: ikke valgt
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn	tidshorisont:fremtidig	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: ikke valgt
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn	tidshorisont:fremtidig	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: ikke valgt
naturtype:elvevannmasser	tidshorisont:fremtidig	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: ikke valgt
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn	tidshorisont:fremtidig	kolonisert areal (%):0–2	vurderingsgrunnlag: ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

**Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.** Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
stedegen art	kategori Rødlista 2021	nøkkelart?	interaksjonens styrke	geografisk omfang	type interaksjon	vurderings‐ grunnlag
ål Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)	EN - Sterkt truet	nei	svak	begrenset	konkurranse om plass	kun observasjoner fra utlandet
ål Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)	EN - Sterkt truet	nei	svak	begrenset	konkurranse om mat	kun observasjoner fra utlandet

Stedegen art: ål *Anguilla anguilla* (Linnaeus, 1758)
Kategori Rødlista 2021	EN - Sterkt truet
nøkkelart?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	konkurranse om plass
vurderingsgrunnlag	kun observasjoner fra utlandet

Stedegen art: ål *Anguilla anguilla* (Linnaeus, 1758)
Kategori Rødlista 2021	EN - Sterkt truet
nøkkelart?	nei
interaksjonens styrke	svak
geografisk omfang	begrenset
type interaksjon	konkurranse om mat
vurderingsgrunnlag	kun observasjoner fra utlandet

**Overføring av genetisk materiale.** Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
stedegen art	kategori Rødlista 2021	nøkkelart?	Geografisk omfang	Vurderingsgrunnlag
ål Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)	Sterkt truet EN	nei	begrenset	skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologiske effekter etter kriterium E, F, G er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

Ny tolkning av tidligere data

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Anguilla-artene er varmekjære (Nehrung et al. 2015), varmere klima kan føre til at sjansen for etablering øker.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

**Artens forekomstareal.** Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag	Antall forekomster fra én introduksjon	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur	Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag	Antall forekomster fra én introduksjon:0	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0	Forekomstareal etter 10 år:0 km²
Anslag:beste anslag	Antall forekomster fra én introduksjon:10	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0	Forekomstareal etter 10 år:40 km²
Anslag:høyt anslag	Antall forekomster fra én introduksjon:200	Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0	Forekomstareal etter 10 år:800 km²

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.

Det er veldig stor usikkerhet knyttet til utbredelse om 50 år. Høyt anslag for potensielt forekomstareal om 50 år kan tilsvare dagens forekomstareal for europeisk ål (Bergersen & Klemetsen 1988, Thorstad et al. 2010, Davidsen et al. 2011, www.hi.no), men beste anslag er at den ikke etablerer seg (om den skulle komme til Norge) eller at forekomstarealet er begrenset til Sør- og Østlandet.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype	kolonisert areal (%)	tydelig tilstandsendring	tydelig påvirka areal (%)	Vurderings‐ grunnlag
naturtype:havvannmasser	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring:	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: ikke valgt
naturtype:sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensete saltvannsforekomster	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring:	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: ikke valgt
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring:	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: ikke valgt
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring:	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: ikke valgt
naturtype:elvevannmasser	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring:	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: ikke valgt
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn	kolonisert areal (%):0–2	tydelig tilstandsendring:	tydelig påvirka areal (%):0	Vurderingsgrunnlag: ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:egenspredning	kategori:naturlig	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori	kategori	hyppighet	antall individer	tidsrom
hovedkategori:egenspredning	kategori:naturlig	hyppighet:ukjent	antall individer:ukjent	tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Amerikansk ål finnes i limniske vannmasser i Tyskland (Frankowski et al. 2009, Frankowski & Bastrop 2010). Forekomsten skyldes mest sannsynlig ulovlig import av yngel (glassål) av denne arten som ble satt ut for å gjenoppbygge ålebestanden (Prigge et al. 2013). Det er også gjort funn i det østlige Atlanterhavet (www.gbif.org). Hvis amerikansk ål skulle komme til Norge så mest sannsynlig fra andre steder i Europa.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika

Marin utbredelse:

Atlanterhavet nordvest

Amerikansk ål finnes naturlig fra Grønland og Newfoundland sørover langs de kanadisk og amerikanske kystene til Panama og også i elvene til Vestindia og Karibia.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.

Limlisk utbredelse:

Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika
Ukjent klimasone: Europa

Dimensjon av nåværende utbredelse i Europa er stortsett ukjent. Funn er spredt over store områder (dvs. flere land) og over tid (f.eks. www.gbif.org).

Marin utbredelse:

Atlanterhavet nordvest
Atlanterhavet nordøst

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 12.

Referanser

Albert V, Jónsson B, Bernatchez L. (2006). Natural hybrids in Atlantic eels (Anguilla anguilla, A. rostrata): evidence for successful reproduction and fluctuating abundance in space and time. Molecular Ecology 15: 1903-1916.
Anguilla rostrata (Lesueur, 1817) in GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy. Checklist dataset. https://doi.org/10.15468/39omei accessed via GBIF.org on 2022-06-17.
Avise, J.C., Nelson, W.S., Arnold, J., Koehn, R.K., Williams, G.C., Thorsteinsson, V. (1990). The evolutionary genetic status of Icelandic eels. Evolution 44: 1254-1262.
Bergersen R, Klemetsen A. (1988). Freshwater Eel Anguilla anguilla (L.) from North Norway, with Emphasis on Occurrence, Food, Age and Downstream Migration. Nordic J. Fresw. Res. 64: 54-66.
Davidsen JG, Finstad B, Økland F, Thorstad EB, Mo TA, Rikardsen AH. (2011). Early marine migration of European silver eel Anguilla anguilla in northern Norway. Journal of Fish Biology 78: 1390-1404.
Durif, Caroline: Havforskningsinstituttet
Frankowski J, Bastrop R. (2010). Identification of Anguilla anguilla (L.) and Anguilla rostrata (Le Sueur) and their hybrids based on a diagnostic single nocleotide polymorphism in nuclear 18SrDNA. Molecular Ecology Resources 10: 173-176.
Frankowski J, Jennerich S, Schaarschmidt T, Ubl C, Juerss K, Bastrop R. (2009). Validation of the occurrence of the American eel Anguilla rostrata (Le Sueur, 1817) in free-draining European inland waters. Biological Invasions 11: 1301-1309.
GBIF database. http://www.gbif.org
Geiter O, Homma S, Kinzelbach R. (2002). Bestandsaufnahme und Bewertung von Neozoen in Deutschland. Umweltbundesamt Texte 25/02: 1-220. http://www.umweltbundesamt.de
Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av ål Anguilla anguilla for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1381
Jacoby D, Casselman J, DeLucia M, Gollock M. 2017. Anguilla rostrata (amended version of 2014 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T191108A121739077. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T191108A121739077.en. Accessed on 17 June 2022.
Marohn L, Prigge E, Hanel R. (2014). Introduced American eels Anguilla rostrata in European waters: life-history traits in a non-native environment. Journal of Fish Biology 84: 1740-1747.
Nehring S, Rabitsch W, Kowarik I, Essl F (Hrsg.). (2015). Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertung für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere. BfN-Skripten 409: 1-222.
Prigge E, Marohn L, Hanel R. (2013). Tracking the migratory success of stocked European eels Anguilla anguilla in the Baltic Sea. Journal of Fish Biology 82: 686-699.
Tema: ål. https://www.hi.no/hi/temasider/arter/al
Thorstad EB, Larsen BM, Hesthagen T, Næsje TF, Poole R, Aarestrup K, Pedersen MI, Hanssen F, Østborg G, Økland F, Aasestad I, Sandlund OT (2010). Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging - en kunnskapsoppsummering. NINA Rapport 1-2010: 137.
Wiesner C, Wolter C, Rabitsch W, Nehring S. (2010). Gebietsfremde Fische in Deutschland und Oesterreich und moegliche Auswirkungen des Klimawandels. BfN-Skripten 279: 1-192. http://www.bfn.de/fileadmin/MDB/documents/service/skript_279.pdf

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av amerikansk ål Anguilla rostrata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1925. Nedlastet 22.11.2024

Til artssiden

Utvikling

2018: HI Høy risiko
2012: PH Potensielt høy risiko

Videre lesning

2018-vurdering

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Fremmede arter keyboard_arrow_right

Fremmede arter keyboard_arrow_right

Innhold på siden

Vurdering av amerikansk ål Anguilla rostrata (Lesueur, 1817)

Innhold på siden

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Utbredelse i Norge

Spredningsmåter

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Konklusjon

Hva bestemmer artens risikokategori

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Invasjonspotensial

Økologisk effekt

Endring av risikokategori fra 2018

Effekt av klimaendringer

Betydningen av klimaendringer:

Geografisk variasjon i risiko

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Regionvis utbredelse

Naturtypetilhørighet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Videre spredning i natur

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Artens nåværende utbredelse

Reproduksjon og generasjonstid

Referanser

Sitering

Utvikling

Videre lesning