Vurdering av rød sporeblom Centranthus ruber (L.) DC.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Rød sporeblom Centranthus ruber er en flerårig urt (dels halvbusk) som kommer fra Middelhavsområdet. Den dyrkes noe som prydplante hos oss. Arten har seksuell frøformering.I Sverige er arten angitt som bofast og reproduserende (se Pipört - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)) og dessuten her vurdert til lav risiko med en liten økologisk effekt knyttet til naturtypepåvirkning (Strand mfl. 2018), trolig basert på noe spredning, inkludert forventet framtidig, på Øland og Gotland. I Danmark er arten lokalt bofast (Hartvig 2015), og den er naturalisert både i Storbritannia (Stace 2019) og i Belgia (se Centranthus ruber | Manual of the Alien Plants of Belgium (myspecies.info)).
Utbredelse i Norge
Rød sporeblom ble først dokumentert fra Bøler avfallsdeponi i Ak Skedsmo i 2009. Ti år senere ble den funnet i en veikant i MR Ålesund (2019) og et nytt sted i samme kommune 2 år senere (angitt i steinmur; trolig frøforvillet hit) og i veikant i AA Risør i 2020.
Rød sporeblom ble ved forrige vurderingsrunde i 2018 vurdert å trolig være "for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand i Norge. Den er en flerårig urt eller halvbusk fra Middelhavsområdet, men dyrkes som sommerblomst i Norge. Den er funnet én gang, på et deponi for organisk avfall på Bøler i Ak Skedsmo i 2009." Siden den gang er den funnet i alle fall 3 ganger til, og den er nå angitt med frøformering et par steder (Elven mfl. 2022). Den vurderes derfor i inneværende runde som selvstendig reproduserende.
Spredningsmåter
Arten importeres trolig til en viss grad som prydplante, men uvisst i hvilken utstrekning.
Arten antas å være forvillet fra dyrkning. Det ene funnet på Bøler avfallsdeponi kan være et resultat av (lovlig) hageutkast.
Det er foreløpig ingen dokumentasjon på egenspredning og etablering av bestand, men dette kan kanskje skje innen vurderingsperioden på særlig gunstige lokaliteter.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet til moderat, en kombinasjon av lang median levetid og en liten (med usikkerhet til begrenset) ekspansjonshastighet.
Økologisk effekt
Det er ingen kjente eller antatte negative økologiske effekter knyttet til arten. Det er i Sverige angitt en liten økologisk effekt knyttet til tilstandsendring i naturtype (Strand mfl. 2018), visstnok "Blottad sten-/grusmark", men vi har ikke grunnlag for å angi noen slik endring som passerer noen av metodens terskelverdier innen vurderingsperioden. Arten er foreløpig bare dokumentert fra skrotemark og er ikke engang etablert.Arten er i NOBANIS angitt å være "potensielt invasiv" i Irland (www.nobanis.org/national-species-info/?taxaid=3389&countryID=IE), uten noen mer informasjon. I Sør-Afrika, Cape Town, blir den angitt å ha et visst "invasivt potensial" som gjør at det foreslås å være oppmerksom på arten (Holmes mfl. 2018), men dette anses ikke å være relevant for våre forhold.
Konklusjon
Rød sporeblom Centranthus ruber vurderes å ha lav økologisk risiko, og utelukkende pga. et begrenset (med usikkerhet til moderat) invasjonspotensial. Det er ikke angitt noen kjent eller forventet negativ økologisk effekt knyttet til arten innen vurderingsperioden.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (64 km²) og om 50 år (128 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (64 km2) og om 50 år (128 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 37 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:avfallsdeponi o.l. tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Det er grunn til å tro at det nettopp er pågående klimaendringer som gjør at arten nå kan vurderes som selvstendig reproduserende. Framtidig anslag på forekomstareal baserer seg også på en økt sannsynlighet for flere funn knyttet til de framtidige klimaendringene.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 16 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 32 km2 | Fremtidig (50 år): 64 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 64 km2 | Fremtidig (50 år):128 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 96 km2 | Fremtidig (50 år):192 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Oslo og Akershus, Aust-Agder, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal.
Det har kommet til 3 nye funn siden forrige vurderingsrunde. Ekstrapolering av dette fram i tid vil gi 3 x 10 = 30 (med mørketall 30 x 4 = 120), noe som opplagt er beheftet med mye usikkerhet siden det er basert på så få funn. Vi vet heller ikke skjebnen til de angitt forekomstene; det kan være at flere av disse ikke holder seg over tid. Samtidig har det vært en bevegelse når det gjelder denne arten som i 2018 ble vurdert å være for varmekrevende. Pågående og framtidige klimaendringer kan gjøre at denne nå er i ferd med å få fotfeste hos oss. En dobling av forekomster 50 år fram i tid virker rimelig og trolig nokså konservativt.De spredte forekomstene gir lite grunnlag for å anslå hvor arten kommer til å kunne dukke opp de kommende 50 årene, men den virker å ha størst potensiale i sørvestlige, oseaniske strøk.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:avfallsdeponi o.l. | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
Rød sporeblom ble ved forrige vurderingsrunde i 2018 vurdert å trolig være "for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand i Norge. Den er en flerårig urt eller halvbusk fra Middelhavsområdet, men dyrkes som sommerblomst i Norge. Den er funnet én gang, på et deponi for organisk avfall på Bøler i Ak Skedsmo i 2009." Siden den gang er den funnet i alle fall 3 ganger til, og den er nå angitt med frøformering et par steder (Elven mfl. 2022). Den vurderes derfor i inneværende runde som selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
| Centranthus ruber 2022.xlsx | Oppdatert forekomstfil | Last ned |
Referanser
- Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Holmes PM, Rebelo AG og Irlich UM (2018). Invasive potential and management of naturalised ornamentals across and urban environmental gradient with a focus on Centranthus ruber. Bothalia 48(1): a2345. https://doi.org/10.4102/abc.v48i1.2345
- Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av rød sporeblom Centranthus ruber for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1898. Nedlastet 25.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no