Vurdering av stillehavsedelgran Abies amabilis (Douglas ex Loudon) J.Forbes
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Stillehavsedelgran Abies amabilis (tidligere populærnavn: purpuredelgran) er et meget storvokst tre som dyrkes nokså sjelden som prydtre, og er innført i flere land i Nordvest-Europa. Det stammer fra Stillehavskysten i Nord-Amerika, fra nemoral/alpin sone i California til boreal sone i Sør-Alaska. Det opptrer hovedsakelig i klimakssamfunn, og ansees som et meget skyggetålende tre. Det produserer store mengder vindspredte frø, men frøene spres lite effektivt sammenlignet med andre vindspredte bartrær (Cope, 1992).
Utbredelse i Norge
Arten ble først funnet i 2012 forvillet fra et arboret i Bymarka i Trondheim. Siden har den også blitt funnet forvillet i Møre og Romsdal (Tingvoll, Ålesund, Stranda).
Ut fra funnene er det sannsynlig at det har vært mer enn 20 selvstendig reproduserende individer over en sammenhengende tidsperiode på mer enn 10 år (per 2022), men at færre enn 20 av disse er lokalisert i norsk natur (d.v.s.: utenfor produksjonsareal).
Spredningsmåter
Arten er innført som prydtre (Børset, 1985). Vi kjenner ikke til forstlig bruk. Lokalitetene med funn av forvillede individer tilsier at direkte import ikke er begrenset til arboreter (her: "botaniske hager"), men at den også har blitt importert til private hager.
Etter import viderespres arten (frø) med vind. Svært dårlige frøår forekommer (Cope, 1992) , så hyppigheten av spredning anslås til å være sjeldnere enn årlig.
Vegetativ formering forekommer ikke.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial, med usikkerhet oppover. Dette skyldes at den forventete levetiden i Norge er estimert til å være høy, mens ekspansjonshastigheten er estimert til å være lav. Foreløpig er bare frøplanter og ungplanter registrert i norsk natur, på få lokaliteter. Arten er imidlertid langlevd og vil sannsynligvis eksistere på akkurat de plassene der den er funnet i mange tiår, kanskje i hundreår. Individene vil med stor sannsynlig vokse opp og bli reproduktive, men først om flere tiår. Så lenge arten er lite plantet vil ekspansjonshastighet forbli lav i overskuelig framtid. Det er mulig at ekspansjonshastigheten tar seg opp noe når de første forvillede individene blir reproduktive.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjente økologiske effekter i dag, og det er heller ikke forventet at arten vil ha en økologisk effekt i overskuelig framtid.
Konklusjon
Stillehavsedelgran Abies amabilis er vurdert til lav risiko LO. Dette er en kombinasjon av et begrenset invasjonspotensial og ingen kjent negativ økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (28 km²) og om 50 år (84 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 1.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (28 km2) og om 50 år (84 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 43 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 16 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 20 km2 | Fremtidig (50 år): 20 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 28 km2 | Fremtidig (50 år):84 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 48 km2 | Fremtidig (50 år):148 km2 |
Funnet i Larvik fjernet fordi det ikke er godt nok dokumentert om denne befinner seg innenfor produksjonsareal (ingen kommentarer eller bilder, lav koordinatpresisjon). Det hadde vært mindre usikkerhet knyttet til funnet dersom det fantes andre funn i samme fylke.
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Ettersom arten er lett oppdagbar og rapporteringsinnsats trolig er høy (fortsatt sjeldent forvillet, produksjonsareal i bebodde strøk), er det lagt til grunn lave mørketall i estimeringen av forekomstarealet i dag. Vi vet ikke hvor "mørke" forekomster befinner seg, og det antatte forekomstarealet i dag kan strekke seg ut forbi regionene angitt i kartet. Stillehavsedelgran vil trolig bli funnet flere steder i framtida, etter hvert som plantete trær kommer i reproduktiv fase. Det er umulig å si hvor, men ut fra artens naturlige utbredelse og import til arboreter, gjetter vi på Vestlandsfylkene og Sør-Trøndelag. Arten er hardfør i et breitt belte langs kysten av Norge. Hvis den fremtidige økningen i forekomstarealet (kjent og antatt) ikke overskrider raten observert siden 2018 blant kjente forekomster alene (3 nye ruter/5 år), vil forekomstarealet om 50 år være drøyt 5-doblet, sammenlignet med dagens areal. Vi anser dette likevel som et høyt anslag, fordi andel ledige ruter rundt frøkildene vil minke med tid.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon og klart oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon og klart oseanisk seksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon og klart oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er selvstendig reproduserende.
Ut fra funnene er det sannsynlig at det har vært mer enn 20 selvstendig reproduserende individer over en sammenhengende tidsperiode på mer enn 10 år (per 2022), men at færre enn 20 av disse er lokalisert i norsk natur (d.v.s.: utenfor produksjonsareal).
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| selvstendig reproduksjon på artens eget produksjonsareal | Årstall for første observasjon:2012 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:2012 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført prydtre, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Vestkysten av Nord-Amerika fra Alaska sør til Nord-California.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Funn i New Zealand (GBIF) tilsvarer trolig ikke etablering.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 50.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Børset, O. (1985). Skogskjøtsel. Skogøkologi. Landbruksforlaget
- Cope, Amy B. 1992. Abies amabilis. In: Fire Effects Information System, [Online]. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station, Fire Sciences Laboratory (Producer). https://www.fs.fed.us/database/feis/plants/tree/abiama/all.html
Sitering
Vollering J, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av stillehavsedelgran Abies amabilis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1866
