Vurdering av irlandssvineblom Senecio vulgaris var. hibernicus Syme
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Varieteten er selvstendig reproduserende.
Varieteten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Varieteten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele varietetens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om varieteten
Livsmiljø: terrestrisk
Irlandssvineblom Senecio vulgaris. var. hibernicus er en ettårig urt med frøformering. Den har oppstått i Vest-Europa ("hibernicus" = Irland) ved hybridisering mellom åkersvineblom (Senecio vulgaris var. vulgaris) og den innførte arten steinsvineblom (Senecio squalidus). Det eldste belegget i Storbritannia er fra 1832. Det britiske NBN atlas angir 144 funn i Storbritannia, særlig i områdene rundt Liverpool og Birmingham. Hos oss er irlandssvineblom angitt fra fem lokaliteter i Vestfold (Larvik og Sandefjord), men det er mulig den også finnes i Oslo. Fruktene blir spredt med vind, dyr, folk og transportmidler.
Utbredelse i Norge
Det første funnet navnsatt som var. hibernicus ble gjort i Larvik i 2009, og Vestfold fremstår pr. i dag som er kjerneområde hos oss. Senere er den funnet i fire steder i Sandefjord (2014, 2016). Irlandssvineblom synes å være i ferd med å etablere seg i Norge. Tre funn i Oslo, tolket som hybriden mellom åkersvineblom og steinsvineblom, kan potensielt også høre hit, siden dette i Irland og Storbritannia har vist seg å være opphavet til irlandssvineblom (Abbott et al. 1992). Funnene i Oslo er omtrent samtidige med dem i Sandefjord, og gjort på Nakholmen (2010), Bygdøy (2013) og Skillebekk (2014). Hybriden kan imidlertid være både tetraploid og fertil (= irlandssvineblom) og triploid og steril (kalt Senecio x baxteri). Begge dukket opp i Storbritannia på første halvdel av 1800-tallet, etter at steinsvineblom ble importert til landet rundt 1700 (til hagebruk), og forvillet seg på 1790-tallet (Lowe & Abbott 2000).
Pr. i dag foreligger det for få funn til å avgjøre om denne formen av åkersvineblom, kalt irlandssvineblom hos Elven et al. (2022:1054), vil bli noe varig innslag i floraen hos oss.
Spredningsmåter
Irlandssvineblom er trolig kommet inn med frøblandinger og/eller andre, gartnerivarer, kanskje også på annet vis. Den kan også ha oppstått spontant hos oss, ved hybridisering mellom åkersvineblom og steinsvineblom, på samme vis som i Irland og Storbritannia (Abbott et al. 1992).
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til begrenset.
Økologisk effekt
Planten har liten økologisk effekt, med usikkerhet til ingen kjent effekt. Den økologiske effekten er knyttet til introgresjon med åkersvineblom, som er sannsynlig, men ikke dokumentert/observert og derav angitt med usikkerhet ned til ingen kjent risiko.
Konklusjon
Irlandssvineblom ser foreløpig ut til å medføre lav økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent risiko. Den setter rikelig frø, og kan ha et visst invasjonspotensial. Ut fra erfaringene i Storbritannia, hvor den har en atskillig lengre historie (minst tilbake til 1832), vil den neppe bli noe problem i norsk natur. Det er mulig, og kanskje sannsynlig, at den vi etablere mer stabile bestander, og bli et varig innslag i den norske floraen. Den har etablert seg fast i Danmark i nyere tid, spesielt i og rundt København (Hartvig 2015).
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Varieteten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (100 km²) og om 50 år (200 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (100 km2) og om 50 år (200 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 46 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Varieteten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag åkersvineblom
Senecio vulgaris L.Livskraftig LC nei begrenset - ikke valgt
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 2. Dette begrunnes i:
Ut fra opphavet er det sannsynlig at den kan krysse seg tilbake til åkersvineblom, men dette er ikke dokumentert. Derav usikkerhet ned.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en varietet tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der varieteten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 20 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 60 km2 | Fremtidig (50 år): 120 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 100 km2 | Fremtidig (50 år):200 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 200 km2 | Fremtidig (50 år):400 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Vestfold.
Antatt utbredelse
Oslo og Akershus.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark.
Pr. i dag synes det rimelig å anta at det potensielle utbredelsesområdet for irlandsvineblom hos er innskrenket til de sørlige Østlandsfylkene. Antall funn er foreløpig for beskjedent til å si noe sikkert om utviklingen, men de viser i det minste en gradvis økning og etablering. En dobling av forekomstarealet i de kommende 50 år er sannsynlig.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av frø (ikke mat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om varieteten
Etableringsstatus i Norge
Varietetens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen varieteten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Varieteten er selvstendig reproduserende.
Pr. i dag foreligger det for få funn til å avgjøre om denne formen av åkersvineblom, kalt irlandssvineblom hos Elven et al. (2022:1054), vil bli noe varig innslag i floraen hos oss.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Varieteten kom til Norge fra: ukjent
Trolig kommet inn med såfrøblandinger eller andre gartnerivarer, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Varietetens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
Irlandssvineblom er så langt bare kjent fra Vest-Europa. Ifølge Abbott et al. (1992) og Lowe & Abbott (2000) er den av hybridogent opphav, og et oppstått ved en krysning av åkersvineblom Senecio vulgaris ssp, vulgaris og steinsvineblom Senecio squalidus - forøvrig en hybrid Elven at al. (2022:1055) oppgir skal være funnet to steder i Oslo (i samlingene ved NHM er den imidlertid belagt fra tre lokaliteter).
Varietetens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser varietetens totale utbredelse. Det vil si områder der varieteten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av varieteten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Varieteten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Senecio vulgaris hibernicus.xlsx | Senecio vulgaris hibernicus.xlsx | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Abbott, R.J., Ashton, P.A. & Forbes, D.C. (1992). Introgressive origin of the radiate groundsel, Senecio vulgaris L. var. hibernicus Syme: Aat-3 evidence. Heredity 68: 425-435. DOI 10.1038/hdy.1992.62
- Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
- Lowe, A.J. & Abbott, R. (2000). Routes of origin of two recently evolved hybrid taxa: Senecio vulgaris var. hibernicus and York radiate groundsel (Asteraceae). American journal of botany 87 (8): 1159-1167. doi.org/10.2307/2656652
Sitering
Alm T, Hegre H, Solstad H, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av irlandssvineblom Senecio vulgaris var. hibernicus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1854. Nedlastet 23.12.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne varieteten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at varieteten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no